Tag Archives: Etgar Keret

Så banker det plutselig på – Etgar Keret

av Ann-Sofi S. Emilsen

I mer enn 10 år har Etgar Keret vært Den Moderne, Uredde Stemmen fra Israel som sterkest har nådd gjennom til Europa med sine saftige, satiriske og kritiske noveller . Hans siste samling «Så banker det plutselig på» bærer dog preg av rutine og repetetiv tematikk, og hinter om at det kanskje er på tide for Keret å abdisere og slippe til noen andre.

Et skjevt blikk på de mange paradoksene man opplever ved å vokse opp og leve i det israelske samfunnet, har hele veien vært Kerets styrke. Han har gjort det med mye humor og stor varme, men med like store mengder ironi og sarkasme. Han har vært en uredd og uvant stemme fra et av verdenshistoriens største politiske vepsebol, og blitt tatt i mot med varme favntak nettopp av den grunn. Den litterære verden er på konstant jakt etter «nye stemmer» som tett på hverdagen kan skildre, fra innsiden, hvordan det er å vokse opp i vårt komplekse, globaliserte samfunn anno 2000-tallet – enten det er på Haiti, i Beirut eller Damaskus. Vi ønsker å komme nærme, nærmere, nærmest; vi utenforstående vil vite hvordan det er å føle konfliktene på kroppen, i dagliglivet. Vi vil så gjerne prøve å forstå, vil så gjerne vite hvordan det føles å måtte klatre over piggtrådgjerder og snike seg unna blikket til kontrollpostvakter med maskingeværer for å komme seg til butikken for å kjøpe melk og brød. Etgar Keret har spilt en viktig rolle for Israel i så måte, helt siden «Bussjåføren som ville være Gud» kom i 2004.

Hans siste samling «Så banker det plutselig på» består av hele 38 noveller, noe som i seg selv er 10 for mange. Den politiske symbolikken hviler tungt over «Lyveland», og mange av tekstene foregår (som vanlig, tar man seg i å si) i drømmenes verden, eller har bisarre, surrealistiske overtoner. Som i «Glidelåsen», hvor en kvinne finner en glidelås i munnen på sin sovende kjæreste Tsiki, drar i den og avdekker en annen mann inni, en tysk sanger ved navn Jurgen fra Düsseldorf. Hun «bretter sammen innpakningen» av Tsiki, og begynner et nytt, men vanskelig liv med Jurgen. Det kunne sikkert vært hylende morsomt, men Keret klarer ikke å engasjere med sine korte, smått aggressive setninger og lett eplekjekke holdning.

Persongalleriet er også velkjent, om man har lest noen av Kerets tidligere noveller; det er fordrukne russere, hissige tyrkere, utro israelske menn og vakre, temperamentsfulle kvinner. Sauset sammen blir de et forutsigbart, skrikende bilde av en kultur hvor man lever hverdagen mellom falafelbodene og glassene med myntete med stor lidenskap; høyttalende, gestikulerende og evig påståelige og standhaftige. Som jeg-personen i «Oppgradering» sier: «Jeg prater for mye. Noen ganger når jeg prater og prater og prater, kommer det øyeblikket – midt i konversasjonen – da jeg legger merke til at personen ved siden av meg for lengst har sluttet å lytte«. Sånn føles det å lese «Så banker det plutselig på» også. Man slites ut som leser av en evindelig talestrøm fra de uttallige karakterene som aldri holder kjeft. Det er ikke rom for hverken luft eller ettertanke, noe disse tekstene kunne hatt godt av. Det føles dessverre ikke så friskt og vovet lenger, Etgar Keret.

CappelenDamm

ISBN: 978-8202-36510-3

Utgivelsesår: 2012

Oversatt fra engelsk av Aleksander Melli

286 sider

Merket med , , , , , , , , ,

What we talk about when we talk about Anne Frank – Nathan Englander

av Ann-Sofi S. Emilsen

Det er ikke bare som Haruki Murakami som nikker til Raymond Carver med valg av tittel på «What I talk about when I talk about running». Amerikansk litteraturs nye, store håp Nathan Englander gjør det selv, med sin siste novellesamling «What we talk about when we talk about Anne Frank». Gjør han seg selv en bjørnetjeneste, ved å knytte navnet sitt til kortformatets mester Carver?

Brooklyn i New York er som en klekningsanstalt for alt som er ungt, fräscht og hipt. Det handler først og fremst om musikk, men har de senere årene også begynt å gjøre seg gjeldende innen litteratur. Lederstjernene Dave Eggers og Jonathan Safran Foer må nå ta et skritt til venstre, for det er et nytt navn som har festet seg på New York Times´ lepper; nemlig Nathan Englander. Bak seg har han én novellesamling og én roman, og med sin siste utgivelse er han igjen tilbake til det kortere formatet. Og hovedtemaet er fortsatt det samme, nemlig den moderne amerikaner i kræsj med sin tradisjonsbundne, jødiske bakgrunn.

Kan du med strak rygg og på stående fot forklare begrepene yeshiva, kosher, shabbos, hassidic, sukkot, pesach, galusmonger, peyes, heder og chabad? Ikke? Da får også du problemer allerede åtte sider inn i den første novellen. Forfatteren skriver innenfor kulturelle rammer som delvis utelukker mange lesere, og gjør det til tider vanskelig for lesere uten jødisk kulturhistorisk bakgrunn å relatere til karakterene . Man kan selvfølgelig ikke henge seg opp i hvert minste lille ord man ikke forstår i en tekst, men når dette minste lille ord dukker opp i annenhver setning, innser du fort at det er mye «insider info» du går glipp av. Spørsmålet er hvor mye dette har å si for leseropplevelsen, forståelsen av karakterene og sammenhengen. Der hvor israeleren Etgar Keret gjør dette på en finurlig måte, er ikke Englander like god – bevisst eller ubevisst.

Språket hos Englander, derimot, flyter tilsynelatende uanstrengt over sidene, spesielt i de mange gode dialogene mellom karakterene hans. «How we avenged the Blums», for eksempel, er en herlig fortelling hvor du enkelt glir hen til barndommen og ser for deg gatas gjeng med pøbelfrø som alltid var ute etter bråk. Og tittelnovellen kunne like gjerne ha vært tatt ut av et manus av Woody Allen – replikkvekslingene mellom de to venneparene er kjappe, morsomme og fulle av underliggende sarkasme og ironi. Med høyt tempo, kvasst språk og knakende gode historier, blir man som leser kjapt småforelsket i Englanders fortellinger. Så får man heller prøve å glemme faktumet at man ikke forstår alle begrepene og kulturreferansene, selv om man aner at de er av stor betydning for den litterære rammen.

Weidenfeld & Nicolson
ISBN: 978-0-297-86769-2
Utgivelsesår: 2012
Språk: Engelsk
207 sider

Omslag What we talk about when we talk about Anne Frank

Merket med , , , , , , , , , , , ,