Tag Archives: Politikk

Natt i Gaza – Mads Gilbert

av Lene Sulusnes

Mads Gilbert er den norske legen som gir vesten øyne i Gaza når bombene regner. Han har vært der flere ganger og sett likene, redselen, de desperate og sårede menneskene, ødeleggelsene. ”Natt i Gaza” er hans andre bok om Gaza, og beskriver Israels angrep på det Hamas-styrte landområdet sommeren 2014. Bombingen varte i 51 døgn. Den norske legen hjalp til på Al-Shifa sykehuset i 15 av dem. Han hadde alltid med seg kameraet på jobb, og flere av bildene er med i denne boka.

Gilbert introduserer oss for flere av de som blir beskutt og såret; 11 år gamle Motasem forteller: de skjøt på oss selv om de visste at vi var barn som spilte fotball på stranden. 11-åringen var heldig som overlevde, noe ikke kameratene hans gjorde. I løpet én natt på sykehuset kommer det inn en tre-åring med splintskader, en gravid kvinne med stygge skader i ansiktet etter granatsplinter og en ung mann livstruende skadet av eksplosjonskader.

Vi får treffe noen av ofrene som kom til sykehuset den 19. juli da israelerne angrep bydelen Sheiaiya. Natten mellom 19. og 20. juli mottok sykehuset flere hundre skadde og nær 50 døende. Byen er så ødelagt at ambulanse og hjelpemannskap har store vansker med å komme til og hjelpe og frakte de sårede. I tillegg er heller ikke disse fredet fra Israels bomber.

Vi møter ambulansepersonell som blir beskutt når de kjører ut for å hjelpe. I tillegg blir vi presentert for noen av Gilberts kolleger som bor på Gaza-stripen året rundt, og jobber fast ved sykehuset. De som ikke har noe annet hjem å reise til når de er utslitte etter flere døgn med intens jobbing. Legen tar oss også med til en familie hvor han reddet livet til ni måneder gamle Jumana etter det israelske angrepet i 2009.

«Natt i Gaza» er gripende. Det gjør sterkt inntrykk å lese dette, og ikke minst se bildene. Angrepene er brutale, og Gilbert dokumenterer det ved å gi det ikke bare ett ansikt, men flere. Og ansiktene er både gamle og unge. Dette er virkeligheten til menneskene i Gaza. Midt i all elendigheten klarer de samme menneskene å se håp og beholde troen på en bedre fremtid. Utrolig, men de har kanskje ikke noe valg?

Gilberts «Natt i Gaza» er en gripende og ærlig berettelse om det han så sommeren 2014. Og jeg kan nærmest høre hans rop om hjelp til verdenssamfunnet på vegne av de sårbare menneskene på Gaza. Historiene er sterke, og bildene taler for seg selv. Men såpass bør vi vel tåle, vi som tross alt kun opplever grusomhetene gjennom teksten og bildene? Les den.

Kagge forlag

Utgitt i 2014

186 sider

ISBN: 978-82-489-1606-2

Natt i Gaza

 

Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Eldorado – Laurent Gaudè

av Lene Sulusnes

Vi skriver år 2014 og fortsatt er mange, mange tusen mennesker på flukt verden over fra krig, undertrykkelse, fattigdom og forfølgelse. Vi ser det på TV og leser om det i avisa. Tar det aldri slutt? Det er så mange skjebner, så mange mennesker, at det blir vanskelig å ta innover seg individene bak det enorme tallet av flyktninger og immigranter. Dette har franske Laurent Gaudè forsøkt å gjøre noe med.

I «Eldorado» møter vi kaptein Salvatore Piracci, to sudanesiske brødre, en libanesisk kvinne og en mann ved navn Boubakar. Piracci har jobbet mange år til havs med å stanse illegale flyktninger utenfor den italienske øya Lampedusa. Han har møtt mange menneskeskjebner, og sett blikkene deres, redselen deres og håpet til de som overlever den tøffe overfarten fra Afrika i de dårlige båtene. Kaptein Piracci er en eldre mann som begynner å føle at jobben er meningsløs. Han redder de som overlever, men til hva? I det ene øyeblikket er han deres redningsmann fra drukning på havet, i det neste er han den som arresterer dem og leverer dem til interneringsleiren.

En dag blir han oppsøkt av den libanesiske kvinnen Vittoria han en gang reddet fra en overfylt båt. Hun mistet babyen sin underveis, i det skipets mannskap stakk fra skipet i livbåtene. Vittoria drev rundt i vannet i dagevis, før kaptein Piracci kom til unnsetning og reddet de som fortsatt var i live. Hun har overlevd traumen av én grunn; å hevne eieren av flyktningeskipet som gav ordre om at mannskapet skulle overlate flyktningene til seg selv på åpent hav. Nå ber hun om Piraccis hjelp til én spesiell ting som skal forandre kapteinens liv. På neste redningsoppdrag utøver han nemlig en handling som fører til at han bryter med sitt gamle liv.

Omtrent samtidig tar de sudanesiske brødrene Soleiman og Jamal farvel med sitt hjem for å reise til Europa i håp om et bedre liv. Så på veien forteller Jamal lillebroren Soleiman at han har blitt alvorlig syk og ikke kan fortsette. Jamal, som har planlagt og allerede betalt for deler av reisen, overtaler lillebroren til å fortsette uten ham og gir ham resten av pengene og smykket sitt. Lillebroren drar motvillig av gårde, uvitende om at reisen ikke skal bli som planlagt. Han blir ranet og slått ned av de som har fått betalt for å hjelpe han deler av veien. Den sudanesiske unggutten blir forlatt i veikanten, svimeslått og blakk. Når han våkner opp dagen etter, blir han kjent med Boubakar. Boubakar er en mann som har vært på reise i syv år i håp om en dag å nå målet: Europa, via Marokko og så til Spania. Soleiman fortsetter reisen sammen med ham.

Gjennom kapteinen får vi beskrevet én side av historien. Gjennom den libanesiske kvinnen, de sudanesiske brødrene og Boubakar får vi en beskrivelse av noen av menneskene som skjuler seg bak det enorme tallet av flyktninger, asylsøkere og immigranter. Alle har de hver sin historie. Forfatteren beskriver personene godt, og skildrer reisen, menneskesmuglerne og grensevaktene på en troverdig måte. Han gir dem alle ett navn og ett ansikt, og historien er levende og realistisk. Selv savner jeg en større sammenheng mellom karakterene. For meg ville det vært naturlig at hovedpersonenes veier og skjebner møttes i større grad enn de gjør – og særlig når alle personene er involvert i samme historie, slik som i denne romanen. Det er ei god bok som har en viktig historie å fortelle, men den kunne med fordel vært lengre og fyldigere.

Bazar forlag

Utgitt på norsk i 2014

Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen

Originaltittel: Eldorado, utgitt i 2006

222 sider

ISBN: 978-82-8087-207-4

Laurent Gaudé- Eldorado
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Americanah – Chimamanda Ngozi Adichie

av Lene Sulusnes

I vårt kalde nord har vi gjennom flere år blitt kjent med at mennesker fra andre verdenshjørner bryter opp fra sitt hjemland og kjente kultur i håp om et bedre liv på vårt kontinent. Det er fattige mennesker som lever et liv i krig og nød, og som ofte ikke kan verken lese eller skrive på grunn av manglende skolegang. De selger alt de eier og har, og forlater gråtende den kjære landsbyen og øvrig familie i håp om å komme ut av fattigdommen. Det er lett å få dette inntrykket av våre nye landsmenn, men stemmer det?

Adichies ”Americanah”  forteller at det ikke er tilfelle. Man får en annen beskrivelse av nigerianere som velger å reise utenlands. De er vanlige mennesker fra middelklassen som kan både lese og skrive, har jobb og egne hus, men som et resultat av vanskelige arbeidsforhold, demonstrasjoner og politisk uro i landet, ønsker seg noe annet.

Dette beskrives gjennom Ifemelu og kjæresten Obinze. De vokser opp i samme by; han tilhører en rik og ressursterk familie mens hun kommer fra middelklassen. Begge er studenter og opptatt av utdanning, de tilhører skolens studentmiljø og lever livet slik studenter flest gjør. Politiske uroligheter i landet fører til at skoler og universiteter stenges i perioder, noe som gjør at undervisningen blir uforutsigbar og eksamen uteblir.  Flere tilsvarende episoder fører til ønsket om å reise utenlands for å studere.

Ifemelu reiser  til Amerika, hvor en av tantene hennes bor, og Obinze skal etter planen reise etter. Gjennom Ifemelu får vi oppleve hvordan det er å være afrikaner i Amerika, om hvordan det er å bli opplevd som ”annerledes”. Hun gjør opplevelser og erfaringer som man som leser kan være glad for å ikke måtte oppleve. Det er ikke lett å komme til et annet land hvor man blir sett på som annerledes. Den nigerianske studenten erfarer blant annet hvordan det føles å ikke bli sett for den man er med sine egenskaper og ferdigheter. Det er vanskelig å få jobb, vanskelig å lære seg de sosiale kodene i det nye samfunnet og å bli akseptert. I takt med disse erfaringene, glir hun mer og mer bort fra sin kjære Obinze, som ikke får kommet allikevel på grunn av terrorangrepet i New York. I tillegg gjør en spesiell hendelse i ungjentas liv at hun taust bryter med ungdomskjæresten.

Hun starter etter hvert en blogg hvor hun forteller om sine opplevelser som innvandrer i Amerika. Gjennom hele boka følger vi disse to som lever hvert sitt liv, men som aldri slutter å tenke på hverandre, ei heller slutter å savne hverandre. Og etter flere år som ”americhana”, vender Ifemelu hjem igjen, spent på hvordan det blir å møte ungdomskjæresten igjen.

”Americanah” er Adichies tredje bok, og min andre leseropplevelse fra den nigerianske forfatteren. Fra tidligere har jeg lest romanen ”En halv gul sol”, som handler om Biafra-krigen. Igjen beskriver hun landet, Nigeria, og folket på en personlig måte, og skildrer karakterene godt. Det er en historie sett gjennom en ”innvandrers” øyne. Hun forteller om problematikken rundt det å være annerledes og innvandrer fra et annet ståsted enn det jeg tidligere har lest.

Hverdagslige episoder som Ifemelu opplever er ikke ondsinnet ment fra amerikanerne, men understreker en forskjell mellom dem som allikevel eksisterer. Dette gjør den unge forfatteren uten at karakterene blir ofre for hendelsene, men Adichie kunne med fordel kuttet ned historien noe da den til tider blir litt kjedelig og noe av innholdet blir overflødig.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra engelsk av Hilde Stubhaug

549 sider

ISBN: 978-82-05-45310-4

americanah
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Yahya Hassan – Yahya Hassan

av Ann-Sofi S. Emilsen

Å pisse piggtråd. Å tråkke barbeint på glasskår. Å skjære seg i fingertuppen med en sløv kjøkkenkniv. Å stikke hull på en svulmende vannblemme. Slik føles det å lese Yahya Hassan, den unge mannen og debutanten som har sprengt seg gjennom den tjukke mursteinveggen av vedtatte regler innen litteraturverdenen med sin diktsamling; stappfull av mentalt sprengstoff, frustrasjon og sinne fra oppveksten som statsløs palestiner i velfødde og striglede Skandinavia.

Yahya Hassans foreldre kom til Danmark på slutten av 1980-tallet som palestinske flyktninger fra Libanon. Selv vokste Hassan opp i Århus, i det som etter hvert ble mer og mer som en ghetto, og han levde ut rollen som en kriminell, sint og frustrert ung gutt som ble arrestert første gang som 13-åring, og deretter fulgte opp med flere institusjonsopphold før en lærer oppdaget at han kunne skrive. Nå er Hassan student ved forfatterskolen i København, og har med debuten satt ord på oppveksten sin og det han kaller den foreldreløse generasjon.

For å i stedet for å gå den åpenbare og forutsigbare veien med å rakke ned på det danske velferdssystemet, i stedet for å tråkke på enhver dansk sosialarbeider og påberope seg å være misforstått og misbrukt, er Hassans diktsamling aller mest et knallhardt ballespark – ordbruken føles helt på sin plass – til sitt eget folk, til sin egen familie og til alle innvandrere som lever opp til høyrevridde stereotypier á lá Frp om snylting, latskap og utnyttelse av det demokratiske velferdssystemet.

Hassan nøler tilsynelatende ikke ett sekund med å beskrive nære familiemedlemmer i mildt sagt lite ærefulle vendinger, og han snur flomlyset rett mot det han ser på som mange konservative muslimers hyklerske livsstil. Likestilling, tvangsekteskap, kriminalitet, trygdesnylting, narkotikamisbruk, flerkoneri og Israels overgrep i Palestina er bare noen av temaene han berører i tekstene, men aller mest er han forbannet på sine egne foreldre som han føler forlot ham og søsknene. Faren er voldelig, brutal og hyklersk, og forteller barna at moren deres er et ludder og at han skulle ønske de aldri var født. Samtidig snur moren troskyldigst ryggen til, før hun forlater familien og blir erstattet av ei ny kone. Alt kan vel rettferdiggjøres ved å gå i moskeen og be, Insha’Allah?

Yahya Hassan er ingen språklig virtuos, men det er nettopp det nakne, ujålete språket som skaper nærvær, som hogger tak og gjør diktene så sterke. Som i «En radius af 100 meter», som åpner med linjen «For nylig slog far mine søstre ned på åben gade» og i «Februaruforudsigelighed» med linjene «Jeg er det svævende det bevidstløse, kønsløs i nøgen luft«. Det er ikke lenge igjen av 2013, så det er lett å våge påstanden om at dette er et av årets aller beste og viktigste litterære utgivelser.

Cappelen Damm har kjøpt rettighetene til Hassans diktsamling, og den norske oversettelsen forventes utgitt våren 2014.

Gyldendal Danmark

Utgitt i 2013

169 sider

ISBN: 978-87-02-15352-1

Yahya Hassan

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Förortshat – Johanna Langhorst

av Ann-Sofi S. Emilsen

Den svenske journalisten Johanna Langhorst er ikke bare forbannet, hun er rasende i «Förortshat». I en personlig vinklet og følelsesladd tekst retter hun skytset mot alt fra politikere til institusjoner, politi og ikke minst, den vanlige svensken i gata. Hvorfor blir klasseskillet i rike Sverige stadig større? Hvorfor øker fattigdommen og forskjellene mellom fattige og rike? Og hvorfor er det ikke-vestlige innvandrere som taper alle kampene? Trass i tittelen, er boka en varm og rødglødende kjærlighetserklæring til den utskjelte forstaden.

Utgangspunktet for «Förortshat» var at at tenåringssønnen til Johanna Langhorst, Leslie, en dag var for redd til å gå ut døra. Langhorst har i mange år bodd med familien sin i Tensta, en forstad til Stockholm som er en del av myndighetenes «miljonprogram». Til tross for Tenstas frynsete rykte, har Langhorst, mannen hennes Daniel og deres tre barn alltid stortrivdes i forstaden og stilt seg helt utenforstående til all kritikken og den negative fokuseringen om stedet. Når Leslie blir ranet av en guttegjeng ikke bare én, men to ganger, er det dog stopp. Med tungt hjerte forstår Langhorst at hun ikke kan bli boende – sønnen hennes nekter å gå utenfor hjemmets fire vegger i ren redsel.

Å flytte fra alt det som har vært kjært og kjent siden barndommen, er vanskelig for Langhorst. En lang rekke refleksjoner rundt Tensta, vold, kriminalitet, ulikhet, uretferdighet og klasseskiller settes i gang, og det faktumet som hele tiden har ligget under overflaten i bevisstheten hennes, kommer opp i all sin kraft og stygghet: folk virkelig hater forstedene. Media og den vanlige svensken i gata legger all skyld på forstedene når noe går galt, og særlig fordi i forstedene bor det mange innvandrere.

«Förortshat» reiser mange spørsmål – så mange at både forfatteren selv og leseren til tider mister grepet. Langhorst gaper og gaper til kjeften sprekker, men bare fortsetter å gape. Det er som om hun nekter å gi seg før hun kan summere opp alt i denne ene sekken, nemlig at fra de fleste problemer i dagensk svenske samfunn, går det røde tråder tilbake til dette forstadshatet. Hun snakker med tilfeldige mennesker på gaten, hun snakker med innvandrere i Tensta, hun besøker Malmøs beryktede Rosengård, intervjuer en arkitekt, en ungdomsklubbleder og en politiker.

Til tross for sine mange kilder og intervjuobjekter, gir Langhorst en ganske ensidig fremstilling av sine synspunkter i «Förortshat». Hun argumenterer litt på samme måten som barn, i tonen «om du ikke skjønner hva jeg mener, kan du bare være så dum. Æsjen-bæsjen!«. Hun ser ikke at hennes egen retorikk minner mye om den som kommer fra hennes motstandere; nemlig rasistene, den rike overklassen og byforkjemperne. Hvorfor ødelegger hun sitt eget prosjekt på denne måten, når hun har så mye bra og viktig på hjertet?

Ordfront förlag

Utgivelsesår: 2013

288 sider

ISBN: 978-91-7037-715-0

Förortshat

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

A hologram for the king – Dave Eggers

av Ann-Sofi S. Emilsen

Med en fin blanding av sentimentalitet og ironi, er Dave Eggers´ siste roman en slags «globalisering for dummies». I «A hologram for the king» forklarer han hvorfor amerikansk politikk har sunket sakte ned i hengemyra de siste tre tiårene, og hvordan Kina har blitt den enerådende herskeren. Alt sett gjennom øynene til hovedpersonen Alan Clay, en middelaldrende forretningsmann på hell, både når det gjelder karriere og familieliv.

Alan jobber for Reliant, et IT-selskap som har fått en gyllen mulighet til å «hit the big time» – Alan og et team på tre jyplingkolleger har fått i oppdrag å reise til King Abdullah Economic City (KAEC) i Saudi-Arabia og presentere et avansert holografisk telekonferansesystem for selveste kongen. Klarer de å imponere ham, kan Reliant dra i land en mangesifret kontrakt som gjør dem til IT-leverandør for hele KAEC. Ikke skal det bare føre til at Alan blir rik, det skal også hjelpe ham ut av alle problemene han står nedgravd i.

Dette er den ytre rammen for historien, som åpner med at hovedpersonen etter to dager i fly fra hjembyen Boston endelig kan sette sine bein i Jeddah. Deretter veksler «A hologram for a king» mellom nåtid og fortid i det Alan stadig ser seg tilbake og reflekterer over livet og hvorfor det gikk som det gikk. Han tenker tilbake på årene sine som vellykket gründer og salgsmann hvor han gikk i gradene og lærte den samfunnsøkonomiske verdien av å holde produksjonen lokalt, i hjemlandet og aller helst i nærmiljøet. Før det selvsagt gikk raskt nedover, all produksjon ble flyttet utenlands for å redusere konstnadene og prinsippene ble kastet over båtripen fortere enn noen klarte å si «globalisering».

Samtidig er eks-kona Ruby et gnagsår på hælen som aldri leges, og han bekymrer seg konstant over hvordan han skal få råd til å betale for datteren Kits utdannelse. Hjemme i Boston har han lagt ut huset for salg, og i mellomtiden håper han å dra i land IT-kontrakten for Reliant i KAEC. Gjør han ikke det, er det over. Sjefen puster varm ånde nedover nakken hans med krav om stadige oppdateringer via telefon, og Alan vet hva som må gjøres. Det er nå eller aldri.

Clay er en likandes karakter. Han vekker umiddelbart sympati når han reflekterer over hvordan alt var bedre før, og Eggers gjør ham veldig menneskelig når han bekymrer seg over alt fra familieliv til hvordan kidsa i jobbteamet ser på ham. For ikke å glemme farens formaninger og den rare utveksten han oppdager i nakken. Ja, og så var det denne kongen som aldri dukker opp, da. Der sitter Alan og kollegene i et stusselig telt i en saudi-arabisk by som ikke er mer enn halvveis planlagt og ferdigstilt, uten internettforbindelse og de tekniske hjelpemidlene de trenger for den fancy presentasjonen de skal gjøre for kongen – om han skulle finne på å dukke opp – og venter. Det er alt de kan gjøre – å vente.

«A hologram for the king» er på bunnen ei bok om et stort og komplekst tema, men Dave Eggers forteller historien i et enkelt språk uten kompliserte vendinger. Den er lett å like, og man både kjenner seg igjen i og sympatiserer med Alan. Man kan selv velge hvor mye vekt man vil legge på samfunnskritikken, men det er tydelig at Eggers ønsker å si noe om samtiden, på en helhjertet måte, og om hvordan store, politiske beslutninger påvirker den lille hverdagsmannen.

Boka utgis på norsk på Gyldendal forlag i mai.

 

McSweeney´s Books

Utgivelsesår: 2012

307 sider

ISBN:978-1-936365-74-6

a hologram for the king

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Vita kränkta män – Kawa Zolfagary

av Ann-Sofi S. Emilsen

Om du en gang i blant drister deg til å entre et debattforum på nettet, eller om du bare kaster blikket på kommentarfeltet under en artikkel, går det ikke lang tid før du oppdager dem. De usaklige, skrikende og ofte lite intelligente kommentarene som ikke har noe som helst med den opprinnelige tematikken å gjøre. En artikkel om lav vekst i latvisk gulrotproduksjon, kan plutselig måtte se kommentarfeltet bli nedsablet med hatske kommentarer om alt fra innvandring til kvinnesyn. Hvem er det som ser seg nødt til å brøle så høyt – og hvorfor? Svenske Kawa Zolfagary spurte seg selv det samme spørsmålet, og fant kjapt svaret: frustrerte, indignerte menn.

Zolfagary er skribent og nettaktivist, og etablerte siden «Vita kränkta männ» på Facebook for litt over ett år siden. I dag har siden 66 000 følgere, og det som begynte som harselering og moro, har faktisk blitt til et viktig innlegg i den svenske samfunnsdebatten. I Sverige som i Norge, er det et faktum at offentlige debatter og ordskifter veldig ofte skifter fokus, blir usaklige og fort havner utenfor konteksten på grunn av sinte, frustrerte debattanter som roper (tilsynelatende) bare for å rope. De føler seg oversett, og hevder at de har blitt fratatt sin stemme og grunnleggende rett til å bli hørt. Mange ser ut til å lete høyt og lavt etter syndebukker de kan klandre for…. ja, for hva? Sine egne, miserable liv?

Det er ingen fasit her, men i «Vita kränkta män» prøver man å stikke fingeren inn i såret. Over 100 sider har Zolfagary samlet utklipp, kommentarer og bilder fra Twitter, Facebook, diverse nettaviser, kommentarfelt og debattfora. «Vi har hittat det roliga i det hämska och upptäctk att humor är bästa försvar» sier han i innledningen til boka. Den kanskje heteste poteten i Sverige det siste året, har vært genusforskere og debatten om innføringen av den kjønnsnøytrale betegnelsen «hen» i stedet for «han» eller hun». Vi hadde debatten i Norge også, men her til lands fikk den ikke på langt nær så my oppmerksomhet som over grensen.  I tillegg til «hen», er det to andre stikkord som får svenske menn til å se blodtrødt; nemlig feminisme og innvandring. Og aller best er det når to eller alle disse tre temaene sauses sammen til én grøt, da er «kränkta vita männ» virkelig på sitt «vasseste». Spe på med litt homofobi, skattepolitikk og debatt om alkoholreguleringer, og du kommer til kjernen av det som gjør moderne, svenske (og norske) menn sinte.

Skal man bare le høyt og rått av stupiditeten, eller blir det så klamt til tider at latteren setter seg fast i halsen? Når man leser kommentarer som at svenske kvinner som innleder forhold til menn av en annen etnisk bakgrunn bør skytes, og at en kvinne i burka som kjører rundt i en ny Volvo S60 er et bevis på at innvandrere bare kommer til Sverige for å skumme fløten av frynsegodene –  skal man le av uvitenheten og naiviteten, eller bli redd fordi det er garantert mange andre som deler de samme synspunktene? Hvor farlige er disse debattantene?

På den annen side, «Vita kränkta män» inneholder også mange utklipp og kommentarer av nettopp den typen man bare må le på seg pustevansker av. Som den 71 år gamle mannen som blir stoppet på gaten og spurt «hva synes du om Lidl?». Og svarer «Det er et kjerringspørsmål. I 90% av tilfellene er det jo kjerringene som handler, mens vi menn må betale«. Og ikke minst 28-åringen fra Uppsala (med sladdet ansikt) som forteller at han prøver å unngå gatekjøkkenmat og at han «gjerne skulle ha spist mer frukt og grønt, men det er så vanskelig siden jeg er mann«.

Galago förlag

ISBN: 978-91-7037-711-2

Utgivelsesår: 2012

Språk: svensk

101 sider

Vita kränkta män

Merket med , , , , , , , , , , , , ,