av Lene Sulusnes
I vårt kalde nord har vi gjennom flere år blitt kjent med at mennesker fra andre verdenshjørner bryter opp fra sitt hjemland og kjente kultur i håp om et bedre liv på vårt kontinent. Det er fattige mennesker som lever et liv i krig og nød, og som ofte ikke kan verken lese eller skrive på grunn av manglende skolegang. De selger alt de eier og har, og forlater gråtende den kjære landsbyen og øvrig familie i håp om å komme ut av fattigdommen. Det er lett å få dette inntrykket av våre nye landsmenn, men stemmer det?
Adichies ”Americanah” forteller at det ikke er tilfelle. Man får en annen beskrivelse av nigerianere som velger å reise utenlands. De er vanlige mennesker fra middelklassen som kan både lese og skrive, har jobb og egne hus, men som et resultat av vanskelige arbeidsforhold, demonstrasjoner og politisk uro i landet, ønsker seg noe annet.
Dette beskrives gjennom Ifemelu og kjæresten Obinze. De vokser opp i samme by; han tilhører en rik og ressursterk familie mens hun kommer fra middelklassen. Begge er studenter og opptatt av utdanning, de tilhører skolens studentmiljø og lever livet slik studenter flest gjør. Politiske uroligheter i landet fører til at skoler og universiteter stenges i perioder, noe som gjør at undervisningen blir uforutsigbar og eksamen uteblir. Flere tilsvarende episoder fører til ønsket om å reise utenlands for å studere.
Ifemelu reiser til Amerika, hvor en av tantene hennes bor, og Obinze skal etter planen reise etter. Gjennom Ifemelu får vi oppleve hvordan det er å være afrikaner i Amerika, om hvordan det er å bli opplevd som ”annerledes”. Hun gjør opplevelser og erfaringer som man som leser kan være glad for å ikke måtte oppleve. Det er ikke lett å komme til et annet land hvor man blir sett på som annerledes. Den nigerianske studenten erfarer blant annet hvordan det føles å ikke bli sett for den man er med sine egenskaper og ferdigheter. Det er vanskelig å få jobb, vanskelig å lære seg de sosiale kodene i det nye samfunnet og å bli akseptert. I takt med disse erfaringene, glir hun mer og mer bort fra sin kjære Obinze, som ikke får kommet allikevel på grunn av terrorangrepet i New York. I tillegg gjør en spesiell hendelse i ungjentas liv at hun taust bryter med ungdomskjæresten.
Hun starter etter hvert en blogg hvor hun forteller om sine opplevelser som innvandrer i Amerika. Gjennom hele boka følger vi disse to som lever hvert sitt liv, men som aldri slutter å tenke på hverandre, ei heller slutter å savne hverandre. Og etter flere år som ”americhana”, vender Ifemelu hjem igjen, spent på hvordan det blir å møte ungdomskjæresten igjen.
”Americanah” er Adichies tredje bok, og min andre leseropplevelse fra den nigerianske forfatteren. Fra tidligere har jeg lest romanen ”En halv gul sol”, som handler om Biafra-krigen. Igjen beskriver hun landet, Nigeria, og folket på en personlig måte, og skildrer karakterene godt. Det er en historie sett gjennom en ”innvandrers” øyne. Hun forteller om problematikken rundt det å være annerledes og innvandrer fra et annet ståsted enn det jeg tidligere har lest.
Hverdagslige episoder som Ifemelu opplever er ikke ondsinnet ment fra amerikanerne, men understreker en forskjell mellom dem som allikevel eksisterer. Dette gjør den unge forfatteren uten at karakterene blir ofre for hendelsene, men Adichie kunne med fordel kuttet ned historien noe da den til tider blir litt kjedelig og noe av innholdet blir overflødig.
Gyldendal forlag
Utgitt i 2013
Oversatt fra engelsk av Hilde Stubhaug
549 sider
ISBN: 978-82-05-45310-4
Den boka! 