Tag Archives: 2014

Italienske netter – Katherine Webb

av Lene Sulusnes

”Italienske netter” tar oss med til den italienske landsbygda på 1920-tallet, hvor forskjellen på rik og fattig er stor. De fattige har knapt nok mat på bordet, og bor trangt og kummerlig uten rent vann. Som arbeidstakere for de styrtrike godseierne må de tåle fornedrelse og knallhard jobbing for luselønn. De få rike derimot, lever i overflod og er opptatt av å opprettholde denne livsstilen. Og med dette følger maktbruk. Samtidig er fascismen i ferd med å etablere seg i landet. I hele bygda råder mistenksomhet, sinne, avmakt og håpløshet.

Dette samfunnet, med sine vanskelige sosiale kår og brutale politikk, er utgangspunktet for Katherine Webbs nye roman «Italienske netter», hvor hun skildrer menneskene på begge sider og deres forhold til hverandre. Engelske Clare Kingsley skal tilbringe sommeren sammen med stesønnen Pip i den italienske bygda Gioia del Colle, i forbindelse med at arkitektektemannen Boyd skal gjøre en jobb for godseieren Leandro Cardetta. Boyd og Leandro er bekjente fra New York. Leandro er oppvokst på den lille italienske bygda, men har etter noen år i USA kommet hjem igjen som en holden mann og gift med amerikanske Marcie.

Clare kjenner tidlig på den anspente stemningen i bygda, og blir vitne til at en arbeider blir mishandlet og slått i hjel på åpen gate. Er hun er den eneste som ser dette? Hun blir frarådet å gå ut av alene, og ikke under noen omstendighet etter at det blir mørkt. Marcie burde visst om det som skjer, men virker helt uberørt. Hun oppfører seg som fin husfrue, alltid sminket og riktig kledd i siste mote. Ser hun ikke det som skjer rundt seg? Og hva tenker egentlig Leandro om dette? Han er oppvokst blant flere av de fattige arbeiderne, og har familie der. Han er en mann Clare føler hun ikke kan stole på. Clare føler seg fanget på godset, og ønsker bare å reise hjem igjen. Men da Boyd forteller at det kan hun ikke, fordi Leandro ikke vil tillate det før han er ferdig med tegningene, blir hun enda mer sikker på at den italienske godseieren ikke er til å stole på. Hva er det han vil med dem? Med henne?

En dag kommer en skadet arbeider, Ettore, til gården, som viser seg å være Leandros nevø. Han ser seg nødt til å be onkelen om hjelp, og blir på gården mens skaden i beinet heles. Han blir som en del av familien, og for Clare blir han forandringen på hele hennes tilværelse og liv. Hun blir hodestups forelsket, og de innleder ett hemmelig forhold. De vet at forholdet er dømt til å mislykkes, og at de utsetter seg selv for fare. Allikevel treffes de igjen og igjen. Men slike forhold får sjelden en lykkelig slutt, og denne er intet unntak. Når sannheten blir avslørt, viser det seg at langt flere har visst om hemmeligheten deres enn de selv var klar over. Og menneskene Clare trodde hun kjente, kjenner hun ikke så godt likevel. I tillegg er det så visst ikke bare Clare og Ettore som har sine hemmeligheter.

Webbs tidligere romaner ”Arven”, ”Det forbudte barnet” og ”En sang fra fortiden”, har alle til felles at hovedpersonene opplever at deres nåtid preges av historier fra fortiden. ”Italienske netter” er annerledes da den kun handler om én tidsepoke. Essensen i denne historien er forholdet mellom personene med deres opplevelser, og ikke én betydningsfull hendelse. Forfatteren har laget et fantastisk persongalleri, og skildrer forholdet mellom dem på mesterlig vis. Sammen med beskrivelsene av den italienske bygda i 1920-årene som bakteppe, blir dette en veldig god historie. Den bygges opp sakte, og jeg tok meg selv i å bli litt utålmodig underveis. Jeg ventet på at svarene skulle komme, eller på at en stor hendelse skulle gi historien gjennombrudd. Webb ventet helt til slutt med å gi meg uttelling for tålmodigheten min, men med de svarene og de avsløringene, gjorde det verdt å vente.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2015

Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss

Original tittel: The night falling, 2014

412 sider

ISBN: 9788205 481275

Italienske Netter.indd

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Maorienes sang – Sarah Lark

av Lene Sulusnes

Dette er oppfølgeren til Sarah Larks «Den lange hvite skyens land». Igjen er vi tilbake på New Zealand på 1800-tallet, til de britiske nybyggerne og de lokale maoriene. Vi er tilbake på Kiward Station hvor Gwyneira bor med sin kjære James. Hun driver fortsatt på med collier, hesteoppdrett og er like driftig som før. Helen driver pensjonatet sitt godt i Queenstown. Fleurette og Ruben har lykkes med varehuset sitt. Siden sist har barnebarna til venninnene Gwyneira og Helen blitt tenåringer. Gwyneiras sønnedatter Kura-Maro-Tini vokser opp på Kiward-station hos farmoren, men til hennes store fortvilelse er barnebarnet overhode ikke interessert i dyr eller gårdsdrift. Hun er bortskjemt og sær, og  kun interessert i sang og musikk. Hennes store drøm i livet er å bli operasangerinne. Hun er kjent for sin voldsomme skjønnhet, men også for sin kjølige og egoistiske personlighet.

Kuras rake motsetning er kusinen Elaine som vokser opp i Queenstown, en liten by langt unna Kiward Station. Men Elaine har arvet Gwynerias lidenskap for gjeterhunder og hesteoppdrett. Hun er stadig å finne på ridetur med collien Callie som selskap, når hun ikke hjelper til på farmorens pensjonat. En dag kommer iren William til Queenstown. Han har nylig kommet til New Zealand i håp om ett bedre liv, og treffer Elaine på pensjonatet da han skal leie seg ett rom for natten. De to blir betatt av hverandre, og snart er de å regne som ett par. William blir etter hvert akseptert av Elaines far, mens moren Fleurette stoler ikke på ham. Hva har han å skjule?

Will er fornøyd med sitt parti, helt til han treffer kjærestens vakre kusine Kura. Det begynner med at Kura er mye sammen med de to. Etter hvert sitter Elaine med en følelse av at det er hun som er sammen med dem. Det ender med at Kura og Will blir tatt på fersken i het omfavnelse, og med det blir Will bortvist fra byen. Elaine er helt knust, mens Will reiser etter sin store kjærlighet Kura og det går ikke lang tiden før det er bryllup på Kiward Station. Will får sin Kura, hun får mannen hun følte en voldsom lidenskap for og Gwyneira en svigersønn med gårdserfaring. Men det går ikke lang tid før idyllen sprekker. Kura klarer ikke å glemme drømmen om å bli operasangerinne, og verken ekteskap eller gårdsdrift kan stoppe henne. Hun er villig til å ofre mye for at drømmen skal gå i oppfyllelse. Og hvor stor erfaring har egentlig Will med sauer og gårdsdrift?

Elaine strever med å finne tilbake til seg selv etter sviket. Tilliten til andre er borte. Dyrene blir hennes beste venn og terapi sammen med New Zealands fantastiske landskap. Etter en stund er det igjen farmorens pensjonat som er stedet hvor hun blir introdusert for mannen hun senere gifter seg med. Ett ekteskap som får fatale følger for ungjentas liv, for mannen viser seg å være en tyrann. Elaine blir sperret inne i hjemmet deres, ydmyket og trakassert på verst tenkelig vis. Hun blir mer og mer desperat for å finne en utvei. Den ender dramatisk, og plutselig er Elaine på flukt i sitt eget land. Ved en tilfeldighet ender hun opp i den lille byen Greymouth hvor hun blir til Lainie og skaper seg ett nytt liv. Hun får seg jobb som pianist i byens noe tvilsomme hotell, hun skaffer seg sitt eget husvære og finner seg til rette i gruvebyen. Men tilliten til det motsatte kjønn er fullstendig ødelagt – helt hun møter Timothy, sønn og arving til en av byens gruveeiere.

Helt siden jeg lukket boka «Den lange hvite skyens land», har jeg ventet på «Maorienes sang». Den er et gledelig gjensyn med landet, de to damene og deres familiebånd. Ikke minst er det fint å bli kjent med barnebarna Kura og Elaine, og deres relasjon. Begge blir preget av livets hendelser, og i løpet av livet er det deres forandringer som fører dem sammen igjen. Historien strekker seg over 698 sider, men med Larks troverdige skildringer av personene og overbevisende fortellerevne, er det ikke en side som er overflødig i denne fantastiske romanen. Jeg er klar hvis det skulle komme en historie om Gwyneira og Helens oldebarn også!

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra tysk av Ute Neumann

Original tittel: Das Lied der Maori

698 sider

ISBN: 978-82-8087-600-3

maorienes sang

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , ,

Natt i Gaza – Mads Gilbert

av Lene Sulusnes

Mads Gilbert er den norske legen som gir vesten øyne i Gaza når bombene regner. Han har vært der flere ganger og sett likene, redselen, de desperate og sårede menneskene, ødeleggelsene. ”Natt i Gaza” er hans andre bok om Gaza, og beskriver Israels angrep på det Hamas-styrte landområdet sommeren 2014. Bombingen varte i 51 døgn. Den norske legen hjalp til på Al-Shifa sykehuset i 15 av dem. Han hadde alltid med seg kameraet på jobb, og flere av bildene er med i denne boka.

Gilbert introduserer oss for flere av de som blir beskutt og såret; 11 år gamle Motasem forteller: de skjøt på oss selv om de visste at vi var barn som spilte fotball på stranden. 11-åringen var heldig som overlevde, noe ikke kameratene hans gjorde. I løpet én natt på sykehuset kommer det inn en tre-åring med splintskader, en gravid kvinne med stygge skader i ansiktet etter granatsplinter og en ung mann livstruende skadet av eksplosjonskader.

Vi får treffe noen av ofrene som kom til sykehuset den 19. juli da israelerne angrep bydelen Sheiaiya. Natten mellom 19. og 20. juli mottok sykehuset flere hundre skadde og nær 50 døende. Byen er så ødelagt at ambulanse og hjelpemannskap har store vansker med å komme til og hjelpe og frakte de sårede. I tillegg er heller ikke disse fredet fra Israels bomber.

Vi møter ambulansepersonell som blir beskutt når de kjører ut for å hjelpe. I tillegg blir vi presentert for noen av Gilberts kolleger som bor på Gaza-stripen året rundt, og jobber fast ved sykehuset. De som ikke har noe annet hjem å reise til når de er utslitte etter flere døgn med intens jobbing. Legen tar oss også med til en familie hvor han reddet livet til ni måneder gamle Jumana etter det israelske angrepet i 2009.

«Natt i Gaza» er gripende. Det gjør sterkt inntrykk å lese dette, og ikke minst se bildene. Angrepene er brutale, og Gilbert dokumenterer det ved å gi det ikke bare ett ansikt, men flere. Og ansiktene er både gamle og unge. Dette er virkeligheten til menneskene i Gaza. Midt i all elendigheten klarer de samme menneskene å se håp og beholde troen på en bedre fremtid. Utrolig, men de har kanskje ikke noe valg?

Gilberts «Natt i Gaza» er en gripende og ærlig berettelse om det han så sommeren 2014. Og jeg kan nærmest høre hans rop om hjelp til verdenssamfunnet på vegne av de sårbare menneskene på Gaza. Historiene er sterke, og bildene taler for seg selv. Men såpass bør vi vel tåle, vi som tross alt kun opplever grusomhetene gjennom teksten og bildene? Les den.

Kagge forlag

Utgitt i 2014

186 sider

ISBN: 978-82-489-1606-2

Natt i Gaza

 

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den andre historien – Tatiana de Rosnay

av Lene Sulusnes

Tatiana de Rosnay er i forfatteren bak suksessen ”Saras nøkkel” som har solgt ni millioner eksemplarer i 42 forskjellige land. Romanen ble filmatisert, og også filmversjonen ble godt mottatt av publikum. Etter denne braksuksessen har hun utgitt ”Bumerang”, ”Huset du elsket” og ”Mokka”. Fellesnevneren for alle, er at de har sterke historier og gode personskildringer. Det som dog gjør de ekstra spesielle, er at de rett og slett har sjel. Nå har endelig hennes siste utgivelse kommet på norsk, «Den andre historien».

I denne romanen forteller hun franskmannen Nicolas Duhamels historie. Han er i slutten av tjueårene, og har de siste årene levd ett liv i sus og dus etter den svært suksessfulle romandebuten ”Konvolutten”. ”Konvolutten” er egentlig hans egen livshistorie kamuflert gjennom hovedpersonen i boka og noen andre omgjorte omstendigheter. I forbindelse med fornyelse av passet sitt, oppdager han til sin store overraskelse at faren hans er russisk. Faren døde i en ulykke da Niolas var 12 år gammel. Liket ble aldri funnet, og svaret på hva som skjedde den skjebnesvangre dagen har han og moren aldri fått. Ei heller har han blitt fortalt at han har russiske forfedre. Han blir naturligvis sjokkert over oppdagelsen, og følger de få spor han har for å finne ut mer om bakgrunnen sin. Ved utgivelsen av boka tar han det russiske familienavnet Kolt som sitt eget etternavn.

Boka blir en fabelaktig bestselger, oversatt til flere språk og filmatisert. Og med det forandrer både ham og hele hans tilværelse seg. Den ellers så smått traurige hverdagen med vikarundervisning på skolen, blir byttet ut med reising, boklanseringer, TV-intervjuer, fotoshoots, reklamekampanjer og fasjonable fester rundt omkring i verden. Alle vet hvem den unge, kjekke forfatteren Nicolas Kolt er. Alle vil ha en bit av ham, og han gir dem mye. Det har sin pris. Samboeren forlater ham, han mister kontakten med gamle venner og moren ser han nesten aldri lenger. De oppfatter ham som arrogant og selvopptatt, og kjenner ham ikke igjen.

Nå har det gått noen år siden utgivelsen. Kontrakt med forlaget om en ny roman er signert for lenge siden. Romanen skal snart være ferdig. Problemet er bare at det er ingen ny roman på gang. Nicolas har ikke klart å skrive ett eneste ord. Han har ingen historie å skrive. På notatblokka finnes bare kruseduller og meningsløse setninger for å gi et inntrykk av at han jobber. Folk spør om den nye romanen, og forlagsredaktøren vil vite hvordan det går med skrivingen. Hva handler historien om? Hvor langt har han kommet? Når blir den ferdig? Presset øker, og Nicolas føler at han snart blir avslørt. Hva skal han gjøre? Han reiser bort en langhelg med sin nye kjæreste Malvina, dels for å feire hennes bursdag, men óg som en unnskyldning for å komme seg bort for å ”skrive”. De reiser til eksklusive Gallo Nero i Italia. Det blir en langhelg med uante opplevelser og overraskelser som må få konsekvenser for fremtiden hans. Men får det ham ut av skrivesperren?

Som nevnt har Tatiana de Rosnay flere litterære suksesser bak seg, og historien om Nicolas Kolt har også høstet gode kritikker. Sammenliknet med de nevnte titlene over, synes jeg ikke denne historien kommer opp på samme nivå. Jeg undret meg flere ganger over om det er realistisk at man blir så kjent og betydningsfull av én eneste roman? de Rosnay beskriver debutforfatteren som en verdenskjendis med ett stort navn, som har vart over en lang periode. Jeg kjenner ikke forlagsbransjen, men kan forestille meg at det er mulig å bli kjendis for en periode når man skriver en boksuksess som blir allemannseie. Men at det varer over så lang tid, uten at forfatteren har gitt ut noe mer? Det virker rett og slett ikke troverdig.

Og når det kommer til historiens sjel, slik som de andre romanene til de Rosnay har,  mangler den her. Riktignok kan ingen av dem måle seg med «Saras nøkkel», men den gripende følelsen man sitter igjen med når de Rosnays historier er ferdig fortalt, uteblir når siste side av ”Den andre historien” er lest. Det som er bra i denne boka, er personskildringene. De er gode og gjenkjennelige. Temaet er i utgangspunktet også godt; hva suksess kan gjøre med en og hvordan man kan forandre seg i kjølvannet av en slik opplevelse. Men altså ikke helt troverdig. Oppsummert er det en grei historie, men ingen stor leseropplevelse slik jeg kjenner Tatiana de Rosnay.

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt av Gøril Eldøen

Originaltittel: A l’encre russe, utgitt i 2013

287 sider

ISBN: 978-82-8087-642-3

den andre historien

 

Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,

Det forbudte barnet – Katherine Webb

av Lene Sulusnes

Katherine Webb har flere kritikerroste romaner bak seg, og ”Det forbudte barnet” er min tredje leseropplevelse fra denne forfatteren, etter ”En sang fra fortiden” og ”Arven”. I mine øyne er britiske Webb god til å lage familiehistorier med hemmeligheter hvor hovedpersonenes skjebner og valg flettes i hverandre og påvirker mange flere enn dem selv – gjerne over flere generasjoner. Dette er ingen enkel oppgave å gi seg i kast med, men igjen har hun klart nettopp det. Så vel som i ”Arven” og en ”Sang fra fortiden” blir vi også denne gang tatt med tilbake i tid, nærmere bestemt til 1800-tallets England.

Historiens hovedpersoner er de tre kvinnene Rachel, Stær og avdøde Alice. Alice var en ung jente som vokste opp uten å vite verken hvem foreldrene var eller hvor hun kom fra. Hun ble tatt vare på av den velstående Lord Faukes, som fortalte henne at han var en god venn av foreldrene som døde da Alice var ung. Han ansatte Bridget som hennes guvernante og leide et eget hus til dem.

Stær er en liten, forslått og utmagret jentunge som plutselig en dag kommer traskende inn på tunet til Alice og Bridget. Den omstreifende jenta er møkkete og utsultet, og Alice som alltid drømte om å ha en stor søskenflokk, tar henne til seg, noe som på mirakuløst vis blir godtatt av Lord Faukes. I savnet av en egen familie, blir Alice og Stær svært knyttet til hverandre tross aldersforskjellen. De blir som søstre. Så en dag forsvinner Alice sporløst. Tilbake sitter Stær med mange ubesvarte spørsmål om søsterens mystiske forsvinning.

20 år senere møter vi Rachel, som helt uvitende er Alice sin ”dobbeltgjenger”. Rachel kommer fra en fin familie med et godt rennomé, men mistet foreldrene i en ulykke som ung. Hun har jobbet som guvernante i mange år før hun gifter seg med vinhandleren Richard Weeks. Weeks virker som en anstendig gentleman, og hun tør ikke la denne sjansen til giftermål gå fra seg. Hun flytter fra hjembyen til ektemannens leilighet i byen Bath, og forsøker så godt hun kan å skape seg en tilværelse. Gjennom Richard blir hun introdusert for den rike og mektige familien Alleyn. Fru Alleyn er en god kunde av Richard, og takket være henne har han fått en stor kundekrets. Men familien har sine hemmeligheter. Sønnen Jonathan har blitt gal og ødelagt etter å ha vært soldat i krigen, og lever innelukket i husets andre etasje. Moren har uten hell forsøkt å hjelpe ham, men sønnen isolerer seg fra omverdenen; aggressiv og paranoid. Han skremmer bort både tjenestefolk og gamle bekjente, bortsett fra én – Stær.

Når Rachel besøker Alleyn-familien for første gang, forundrer hun seg over reaksjonene deres. Fru Alleyn forklarer at hun likner veldig på ei jente som het Alice, som betydde mye for sønnen hennes, men som plutselig forsvant for mange år siden. Fru Alleyn tenker at likheten mellom Rachel og Alice  kan ha en god innvirkning på den isolerte sønnen,  og spør Rachel om hun ikke kan besøke ham og kanskje lese litt for ham? Det første møtet mellom Rachel og Jonathan blir skrekkelig, men Rachel gir ikke opp. Etter hvert som hun blir kjent med denne skadede og bitre mannen, dukker mange spørsmål opp. Hva hendte egentlig med Alice? Hvorfor er Jonathan så sint på moren? Hva var det han opplevde i krigen? Og er det krigen som er den egentlige årsaken til at han har blitt den han har blitt?

Stær jobber som tjenestepike hos familien Alleyn, og blir nysgjerrig på denne Rachel – kvinnen som visstnok likner så veldig på hennes kjære Alice. Stær har sin egen teori om hva som skjedde med Alice, og vet ting om både Alice og Jonathan som svært få gjør. Hun er overbevist om at stesøsteren ble drept, og blir besatt av at drapsmannen skal avsløre seg. Kan Rachel hjelpe henne? Nysgjerrigheten er gjensidig, i det Stær stadig «tilfeldig» dukker opp når Rachel besøker Alleyn-godset. Rachel føler seg iakttatt, og tar Stær på fersken i å spionere på henne og Jonathan. Etter hvert blir de to kjent med hverandre, og Rachel blir stadig mer nysgjerrig på å finne ut hva som hendte med den unge jenta alle likte så godt. For det viser seg at det er en sammenheng mellom Jonathan psykiske problemer og Alice sin forsvinning. Men hva er sammenhengen og hva hendte? Jo nærmere sannheten hun kommer, jo mer går det opp for henne at de menneskene hun omgås ikke er slik hun tror de er. Og når familien Alleyns grusomme historie kommer for en dag, hva vil da skje med de det angår? Plutselig befinner Rachel seg i en verden hvor hun ikke vet hvem hun kan stole på, ikke en gang ektemannen som viser seg å være langt fra den han utga seg for.

Igjen har Katherine Webb laget en god historie om en familie med en mørk fortid. ”Det forbudte barnet” er en historie om sårbare mennesker hvis skjebne ligger i andres hender.H vis det skal nevnes noe som trekker ned på den ellers så gode romanen, er det lengden. Webb kunne klart å gjøre historien vel så god om hun hadde kortet den ned litt, for mot slutten føles det som om ting ble gjentatt. Samtidig stopper ”drivet” litt opp i den ellers så spennende historien, så da slutten kom, satt jeg med en følelse av at den kunne ha kommet litt før. Bortsett fra det: les den!

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss

Originaltittel: The Misbegotten, utgitt i 2013

527 sider

ISBN: 978-82-05-46082-9

det forbudte barnet webb

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Skygger over Somerset – Leila Meacham

av Lene Sulusnes

Etter å ha lest en skikkelig god historie hender det noen ganger at man undrer seg; hva var forhistorien her? Hvordan har personene i historien blitt den de er? Hvem var forfedrene deres? Det er ikke ofte man får svar på slike spørsmål, men for alle som har lest ”Rosenes hemmelighet”, gled dere til ”Skygger over Somerset”, for nå kan dere nemlig få svar på noen av spørsmålene!

«Skygger over Somerset» er forløperen til «Rosenes hemmelighet” av samme forfatter. Sistnevnte tittel har jeg ikke lest, men det frister etter å ha lest ”Skygger over Somerset”. Man trenger ikke å lese de i bestemt rekkefølge, men litt ergelig er det at jeg ikke leste ”Rosenes hemmelighet” først når man for en gangs skyld har mulighet til å få den opplevelsen det er å lese forhistorien etterpå.

Meacham forteller her hvordan bomullsplantasjen Somerset i Texas ble til tidlig på 1800-tallet. Vi møter det unge paret Silas Toliver og Jessica Wyndham som ble mann og kone under svært spesielle omstendigheter. Silas er oppvokst på en plantasje i South Carolina i en familie av britisk hærkomst. De er velstående takket være de gode inntektene som hovedsaklig kommer av slavedrift. Familien Toliver er kjent for å behandle slavene sine bra. Det er interessant å lese om slavedrift fra et slikt synspunkt, hvor det ikke bare blir beskrevet som voldelig, ydmykende og trakasserende. La oss håpe at det faktisk eksisterte familier som Toliver som behandlet slavene sine pent – hvis det da overhode er mulig å omtale slavedrift med ordet ”pent”.

Jessica Wyndham er datteren på naboplantasjen. Hun er ung og vakker, men opprørsk. Hun er abolosjonist, motstander av slavehold, til familiens store fortvilelse. Jessica tar slaver i forsvar hvis hun mener de blir behandlet urimelig, og har et nært forhold til sine personlige husslaver. Dette gjelder særlig den jevngamle slaven Tippy. Dette er dog ikke akseptabelt i det lille lokalsamfunnet, og foreldrene sender Jessica på kostskole i Boston i håp om å få henne på ”bedre tanker”. Slik ble det ikke. Til slutt ser ikke faren noen annen utvei enn at datteren må bort, for hun bringer skam over familien med sine synspunkter og abolosjonistiske handlinger.

Jessicas far, Carson Wyndham, er en handlekraftig og pengesterk mann som er vant til å få det som han vil. Silas Toliver er gjort arveløs av sin far, mens broren arvet hele godset. Silas ønsker seg vekk. Han har store planer om å realisere drømmen om å etablere seg i Texas, noe han lenge har planlagt sammen med sin gode venn Jeremy. Men dette er svært kostbart, og uheldige omstendigheter fører til at Silas taper deler av sine oppsparte midler. Mr. Wyndham ser dette som en gylden anledning til å avhjelpe hans eget problem – nemlig datteren. Han gir Silas tilbud om ett lån, stort nok til å realisere drømmen om en ny start i Texas, mot at han gifter seg med Jessica. Det er bare det at Silas er forlovet med Lettie, som han virkelig elsker. Alikevel ser han ingen annen utvei. Han takker derfor ja til tilbudet, og legger ut på den lange og farlige reisen med Jessica. De har absolutt ingen følelser for hverandre, og begge ser på ekteskapet som en tvungen avtale. For Jessica var det ikke noe valg. Det til tider ulykkelige paret legger ut på en lang reise ingen av dem vet hvordan vil ende. De er som fremmede for hverandre, men i løpet av den flere måneder lange reisen mot Texas, oppstår det følelser.

Vi følger dem gjennom livet som et kjærlig ektepar som deler hverdagens små og store hendelser, lykke og glede, begravelser og fødsler. De jobber hardt med å etablere den nye plantasjen i en tid hvor motstanden mot slaveriet stadig får ett fastere grep i samfunnet. Noe som også er med å skape konflikt og avstand mellom nord- og sørstatene. Dette er en ting som stadig kaster skygge over ekteskapet siden Jessicas holdninger til slavedriften forblir uendret. I tillegg blir Silas hjemsøkt av morens redsel for at det vil hvile en forbannelse over sønnens nye plantasje, siden den ble skapt under slike ”uheldige omstendigheter”. I det tenker hun på omstendigheten rundt ekteskapet til sønnen, som ikke ble slikt hun hadde forestilt seg. Han undrer seg på om moren fikk rett i det ekteparet møter på mange vanskelige utfordringer og meningsløse ulykker.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Elisabeth W. Middelthon

Originaltittel: Somerset, utgitt i 2014

547 sider

ISBN: 978-82-05-46146-8

 Skygger-over-Somerset_productimage
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe – Agnès Martin-Lugand

av Lene Sulusnes

Dette er historien er om Diane. En ung kvinne som altfor tidlig mister mannen sin Collin i en ulykke. Og han tar med seg den lille datteren deres, Sarah. I sin beste alder blir Diane enke. Hele fremtiden blir revet bort, og hun faller ned i ett svart hull.

Ett år har gått siden ulykken, men hun klarer ikke å vende tilbake til livet. Hun skulle bare ønske at hun hadde reist sammen med dem, og vært der hvor de er nå. Før ulykken gledet hun seg til å gå på jobb i bokkaféen hun driver sammen med den eksentriske kameraten Felix. Men nå klarer ikke å jobbe, og hun bryr seg ikke om noenting lenger. Felix er hennes kompanjong og eneste venn i sorgen. Alle andre stenger hun ute, ingen forstår henne, bortsett fra Felix, vinflaska og sigarettene.

Felix prøver å få Diane ut, men det er nytteløst. Helt til hun bestemmer seg for å reise til Irland. Dit hadde Collin ønsket å dra, og hun føler at hun på den måten kan komme nærmere ham igjen. Samtidig kan hun få være alene, slik hun ønsker, og komme seg vekk fra alle som maser om at hun må komme seg videre.

Diane leier en liten leilighet langs stranden i en landsby i det forblåste Irland. I starten går hun nesten ikke ut, men holder seg for seg selv og går kun noen turer på den folketomme stranden. Men beboerne i landsbyen er nysgjerrige, og inviterer henne inn i varmen. Huseierne inviterer henne stadig på kaffe, og Diane blir venner med datteren deres. Alle er vennlige, bortsett fra den nærmeste naboen Edward, som er en svært usympatisk type. Det irske oppholdet blir ganske så annerledes enn hun hadde tenkt seg, på godt og vondt.

Agnès Martin-Lugand er forfatteren bak denne historien om et menneskes tap og endeløse sorg. Samtidig forteller historien om menneskets indre kraft til å leve videre og komme seg igjen, selv om det ser aldri så mørkt ut. Dette beskriver hun så bra at det ikke overrasker en når det viser seg at hun er utdannet psykolog. Men det som derimot overrasker, er at «Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe» er hennes debutroman. Historien er ikke lang, kun 172 sider, men allikevel klarer Martin-Lugand å formidle en god og troverdig fortelling. Godt gjort!

Cappelen Damm

Utgitt i 2014

Oversatt fra fransk av Maya Veel Westberg

Originaltittel: Les gens heureux lisent et boivent du cafè, utgitt i 2013

172 sider

ISBN: 978-82-02-42556-2

9788202425562
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,