Tag Archives: Britisk

Alexander McQueen: Blood beneath the skin – Andrew Wilson

av Ann-Sofi S. Emilsen

Rebell, kompromissløs, uortodoks, dyster, stormannsgal, provokatør, visjonær, pompøs, kontroversiell, morbid, genial… det er ikke få karakteristikker som har blitt brukt til å beskrive Alexander McQueen. Den britiske klesdesigneren deisa inn i moteverdenen tidlig på 90-tallet, og tok den fullstendig på senga. I mekkaene Paris, New York og Milan klødde man seg etter hvert i hodene, og undret hvem er denne kvapsete, eplekjekke snørrvalpen?

Lee Alexander McQueen ble født i London i 1969, og vokste opp i en arbeiderklassefamilie som yngstemann av seks søsken. England på midten av 70-tallet bød på tøffe kår for mange, og McQueen-familien var intet unntak. Men trass i fattigdom, enkle levekår, mobbing på skolen og misbruk; Lee Alexander fikk med seg to fundamentale ting hjemmefra: kjærlighet fra moren, og etter hvert troen på at han burde vurdere en fremtid som skredder.

Blood beneath the skin er bygd opp kronologisk. Den er sparsom på opplysninger om barndommen og tenårene til Lee Alexander, men får et oppsving når han begynner i lære hos en skredder på berømte Savile Row i London på slutten av 80-tallet. Han var tilsynelatende antitesen til en moteinteressert ung mann, og så mer ut som en ølglad fotball-hooligan, men å klippe i og sy stoffer, det kunne han. Veien videre førte til designer-utdanning, og i salen under hans avsluttende show satt Isabelle Blow. Dessverre, er det lett å tenke i etterkant. Forholdet til Blow og McQueen utviklet seg til noe sykelig klamt og destruktivt i årene som fulgte, men var samtidig en indirekte årsak til at McQueen kom seg opp og frem.

Wilson er journalist, og har tidligere skrevet biografier om både Sylvia Plath og Patricia Highsmith. Problemet med fortellingen hans om McQueen, er at han virker å ha påbegynt prosjektet med ett eneste formål: å få bekreftet de mange allerede oppleste og vedtatte sannhetene om mannen han skal biografere. Det er dårlig journalistisk håndverk å stille kun de spørsmålene han vet vil gi de svarene han åpenbart er ute etter.

Alle visste at McQueen var rusmisbruker. Og de fleste visste at han elsket sex og levde et promiskuøst liv, at han hadde en tøff oppvekst og bar på mye mental bagasje. Å få dette repetert om og om igjen, gjennom hele biografien og av utallige kilder, er unødvendig. En god biograf må være mottakelig for overraskende vendinger når han/hun bedriver research, men det virker som om Wilson ikke har vært interessert i å utforske aspekter ved McQueens liv som ikke nødvendigvis nørte opp under hans egne forestillinger.

Det er tydelig at også mange av kildene Wilson har intervjuet; venner og bekjente, tidligere kolleger og samarbeidspartnere, familiemedlemmer og eks-kjærester, fortsatt er sterkt preget av McQueens selvmord. De har ikke den nødvendige distansen som kreves for å kunne se en sak – i dette tilfellet; en person – nyansert og fra flere sider. Som alle andre levende skapninger; McQueen var ikke bare god og kjærlig, eller bare en selvsentrert bråkmaker. Bak Sarah Burtons uttalelser kan man nesten høre gråten ligge på lur, og Daphne Guinness er motbydelig naiv når hun sier at selvmordet kom som et stort sjokk.

Uten å kanskje selv være klar over det, klarer Wilson å avkle kjendistilværelsen og den mye omtalte moteverdenen som en stygg, manipulerende og hard mekanisme som ikke blir fornøyd før du ligger på trynet i grusen. Lee Alexander McQueen hang seg i sitt eget hjem før han fylte 41 år, og er det noe denne biografien lykkes i, trass sine mangler, så er det å underbygge hvilket forferderlig tap dødsfallet hans var. Ikke bare for mote- og kunstverdenen, men for noe større. McQueen var til tider irriterende og barnslig i sin provokative trass, men hadde alltid en sterk og genuin visjon med arbeidet sitt. Sånne folk finnes det ikke mange av, og derfor svir det ekstra når de blir borte alt for tidlig.

Simon & Schuster

Utgitt i 2015

393 sider

ISBN:

alexander mcqueen

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

The red house – Mark Haddon

av Ann-Sofi S. Emilsen

Han har virket som barnebokforfatter siden slutten av 1980-tallet, men det var først med voksendebuten «The curious incident with the dog in the night-time» i 2003, at Mark Haddon ble kjent for et større publikum. Nå er han ute med sine tredje roman for det litt eldre publikum, en fortettet fortelling om et søskenpar som i løpet av én uke skal forsøke å tette igjen alle hullene i den sprukne familiehistorien. Med sine respektive familier drar de på hyttetur; åtte mennesker som knapt kjenner hverandre klemt sammen i en hytte i syv lange dager. Det er duket for hverdagsdrama og konflikter.

Søskenparet Richard og Angela har aldri stått hverandre nært, en sannhet som med gru går opp for Richard da moren deres dør. Kan han klare å reparere noen av sårene som har fått vokse seg dype gjennom de siste 15 årene? Han gjør et siste forsøk, og inviterer søsteren og hennes familie med på hyttetur i nærheten av Wales. Angela har ikke lyst, men klarer ikke å si nei til det som virker å være et oppriktig ønske fra broren om å si unnskyld. Haddon kaster oss rett i handlingen ved at Angela, en uke etter morens begravelse, legger på telefonrøret og ser beklemt på ektemannen Dominic. Uten å konsultere andre enn sin dårlige samvittiget, har hun takket ja til brorens invitasjon, og nyheten blir ikke spesielt godt mottatt.

Leseren får etter bare få sider god innsikt i de ytre rammene for de to familiene. Angela og Dominics tre barn har alle sitt å stri med. Den 16 år gamle Daisy søker til religion for å tvinge bort tanker om at hun kanskje er lesbisk, Alex er testosteronbomben som hvert øyeblikk truer med å detonere og Benjy er den nerdete, sårbare ungen som lurer på om han overhode er mulig å elske. Selv har Angela aldri klart å komme over tapet av den døfødte datteren Karen, og Dominic har for lengst gått lei av konas depresjoner. Med det resultat at han i hemmelighet trøster seg med en elskerinne. Richard på sin side har giftet seg på nytt med Louisa, og fått den opprørske datteren hennes Melissa med på lasset.

Som leser får man mange karakterer å forholde seg til, for Haddon gir dem alle vekselvis fortellerstemmen og lar oss få bli med inn i deres tankeverden når de når de tvinges til samarbeid og overbærenhet, når de knekker sammen i gråt over en spydig kommentar over middagen eller når de forbanner familien og skulle ønske de kunne brenne i helvete. Beklemte, halvhjertede forsøk på å lappe på gamle sår mislykkes gang på gang, særlig for Richard. Stemningen mellom de fire hytteveggene beskrives med nerve og et skarpt øye for detaljer, og man kan føle ubehaget på kroppen. «The red house» er en tikkende bombe av en fortelling, og som alle som noensinne har hatt en familie kan kjenne seg igjen i. Innerst inne er vi jo glad i dem, disse menneskene som kalles familie, så hvorfor i huleste skal det alltid være så vanskelig? Mark Haddon stikker fingeren rett inn i det åpne såret, og forklarer hvorfor.

Jonathan Cape
ISBN: 978-0-224-09641-6
Utgivelsesår: 2012
Språk: Engelsk
264 sider

Merket med , , , , , , , , , ,