Tag Archives: Svensk

Leserne i Broken Wheel anbefaler – Katarina Bivald

av Lene Sulusnes

«Leserne i Broken Wheel anbefaler» er en fortelling om bøker. Da skal man være glad i å lese, både forfatteren og leseren. Men slapp helt av, denne kan du trygt lese uavhengig av om du har lest bøker før eller ikke, for bøkene danner kun bakteppet i denne debutromanen om vennskap, kjærlighet og småbysladder.

Hovedpersonen er svenske Sara, en ung kvinne i slutten av 20-åra som alltid har søkt tilflukt i bøkene og deres fascinerende historier. Hun har alltid hatt følelsen av å ikke helt passe inn, og synes at romanhistoriene er mye bedre enn virkeligheten. Hun jobber i en bokhandel og er en ganske enslig sjel, uten at hun av den grunn føler seg ensom. Gjennom bokhandelen kommer hun i kontakt med amerikanske Amy, som er like bokfrelst som Sara selv. De blir brevvenner, og utveksler bøker som de anbefaler til hverandre.

Så en dag inviterer Amy Sara til den lille hjembyen hennes Broken Wheel i USA. Sara gjør noe hun aldri har gjort før; tar sjansen og drar. Men når Sara endelig ankommer Broken Wheel, er Amy død. Heldigvis er den lille byen forberedt på gjesten som Amy har fortalt dem om. De få innbyggerne er riktignok skeptiske til den unge kvinnen som kommer helt fra Sverige. Hva i alle dager er det som gjør at hun kommer dit på ferie? Den lille byen med tre gater og knapt nok en butikk å handle det mest nødvendige i. De har jo ikke engang en egen bokhandel!

Men innbyggerne på det lille tettstedet er gjestfrie og vennlige. De insisterer på at Sara skal bo gratis i Amys hus, for det var slik Amy hadde villet det, sier de. Og de tilbyr seg å hjelpe med det de kan. George, en nylig tørrlagt alkoholiker, blir hennes sjåfør som kjører henne dit hun måtte ønske. Hun blir venner med byens eneste homofile par, og med isdronningen Caroline, som er en ivrig frivillig i byens menighet. Jen forfatter Broken Wheels nyhetsbrev, mens kaféeieren Grace er den som kan fortelle historier om de fleste. Og sist men ikke minst, blir Sara introdusert for Amys kjære nevø, Tom.

Naturlig nok synes Sara det er vanskelig å tilpasse seg den noe spesielle ferietilværelsen, og ikke minst føles det rart å bo i huset til Amy – helt til hun finner alle bøkene til den avdøde venninnen. Sara får en idé om hvordan hun kan vise sin takknemlighet til byen som har vært så sjenerøs og snill mot henne, og åpner en bokhandel med Amys bøker. Dette blir starten på en aldri så liten omveltning i det lille samfunnet som ikke har blitt gjestet av impulser utenfra på mange år.

”Leserne fra Broken Wheel anbefaler” er en søt historie om tilhørighet, vennskap og om det å finne sin identitet. Andre har omtalt denne boka som en skikkelig ”feelgood-story”, men dessverre kom ikke den følelsen til meg. Tross de gode personskildringene, synes jeg historien til tider ble litt kjedelig og innholdsfattig.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra svensk av Gøril Eldøen

Originaltittel: Läsarna i Broken Wheel rekommenderar, utgitt i 2013

394 sider

ISBN: 978-82-05-46013-3

Leserne-i-Broken-Wheel-anbefaler_productimage

 

Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Før du døde – Camilla Grebe og Åsa Traff

av Lene Sulusnes

Camilla Grebe og Åsa Traffs «Før du døde» er den tredje krimromanen om psykologen Siri Bergman. Denne gang møter vi henne i det hun har etablert seg på nytt med mann og barn etter at hun mistet sin tidligere samboer, Stefan. Han begikk selvmord fem år tidligere, og Siri har gjort det som er helt nødvendig etter en slik opplevelse; hun har klart å gå videre. Med Markus og sønnen deres Erik, er hun fornøyd med sitt nye liv. Hun har venner og en jobb hun trives i.

Men allikevel plages hun av at hun aldri har fått svar på hvorfor Stefan tok sitt eget liv. Først ble dødsfallet antatt å være en dykkerulykke, men etter hvert kom det frem at dette ikke var tilfelle. Men hvorfor, fikk verken Siri eller familien aldri svar på. Når Siri en dag går gjennom Stefans gamle saker fra ungdomstiden, finner hun noen notater i tillegg til ett bilde av ei ung jente hun aldri har sett. Dette vekker nysgjerrigheten og igjen trangen til å finne svar. Siri begynner å lete, og finner ut at en gammel skolekamerat av Stefan ble drept bare noen måneder før han selv døde. Drapet er en stor gåte, og drapsmannen ble aldri tatt. Og attpåtil er det en kamerat hun aldri har hørt om. Hun oppsøker Stefans mor som forteller at sønnen, den avdøde skolekameraten og to andre venner stod hverandre svært nær i tiden på videregående. De fire skolekameratene holdt sammen i tykt og tynt, helt til de begynte å studere på hver sin kant.

Siri stiller seg uforstående til dette, for Stefan har aldri fortalt om verken vennene eller drapet på kameraten. Hvorfor ikke? Hun aner en forbindelse mellom de to dødsfallene, og trass i motstand fra Markus og vennene, etterforsker hun saken nærmere på egen hånd. Hun kontakter de to gjenlevende i kameratgjengen, og får i tillegg prate med ett vitne som var i parken den kvelden kameraten til Stefan ble drept. Det gir henne ikke mange svar, men allikevel fører det henne videre i letingen. Hun føler seg mer og mer fanget i fortiden. Nåtiden og fremtiden blir fjernere og fjernere uten at det er det hun ønsker. Og etter hvert som hun graver i fortiden til den avdøde kjæresten, virker det som om han slettes ikke var den hun trodde. Er det mulig å leve sammen med en person uten å kjenne denne ordentlig?

De to forfatterne, som er søstre, har med «Før du døde» skrevet en god krimbok. Avsløringen gjemmes til siste slutt, og det gjør de ved å blant annet å ta leseren med tilbake til Stefans skoletid med guttegjengen på 1980-tallet, samtidig som vi følger Siri på jakt etter svar. Dette gjør at vi som lesere får innblikk i hemmelighetene litt før Siri, samtidig som de ikke avslører alt. Personskildringene er gode, og man blir godt kjent med karakterene. Er det ikke en kjensgjerning at psykologer har flere metoder for å hjelpe andre, men at de sannelig er vanskelig å bruke for å hjelpe en selv? Og sønnen til den rike og suksessfulle forretningsmannen er kanskje ikke så perfekt likevel?

”Før du døde” er en god krimhistorie uten gjenferd og spøkelser, men med desto flere skjeletter i skapet. Les den på stranda i sommer!

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra svensk av Øyvind Reisegg

Originaltittel: Innan du dog, utgitt i 2012 

419 sider

ISBN: 978-82-05-42723-5

Foer-du-doede_productimage

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Sonjas siste vilje – Åsa Hellberg

av Lene Sulusnes

Tenk deg at du helt plutselig mister en av dine nærmeste venninner. Så kommer ett brev hvor hun forteller deg og resten av vennegjengen at hun ønsker at det holdes fest etter begravelsen. Motvillig oppfyller du ønsket, for det var jo hennes siste vilje….

Deretter blir du og de andre venninnene innkalt til møte hos advokaten hennes, som kan fortelle at deres kjære, avdøde venninne var mangemillionær. Og alle millionene kan bli deres hvis dere følger hennes godt gjennomtenkte plan, som innebærer oppsigelse av jobben og flytting utenlands!

Dette er opptakten til Åsa Hellbergs historie om venninnegjengen Rebecka, Maggan og Susanne. Alle godt voksne og sprelske damer i 50-åra. De var opprinnelig fire i gjengen, men den siste av dem, Sonja, dør plutselig av hjertesykdom. De tre gjenlevende er sjokkert over å ha mistet sin kjære venninne, men det som kommer etterpå, gir dem ett enda større sjokk. Jentene trodde ikke de hadde noen hemmeligheter for hverandre, men der tok de skammelig feil. Sonja har visst om sin hjertesykdom i mange år, men har valgt å leve livet mens hun kan og nytt hvert eneste øyeblikk som om det var hennes siste. I tillegg har hun i hemmelighet planlagt sin egen begravelse og, som om ikke det var nok, er hun veldig mye rikere enn noen kunne ha forestilt seg.

Sonja var kunstner, barnløs og singel, og la en snedig plan for formuen sin som hun ønsker at venninnene skal forvalte – men ikke helt uten gitte premisser som hun har valgt med omhu. Rebecka er karrierekvinnen i gjengen, kontrollfreak og nøyaktig. Hun var gift med Robert i mange i år, og trodde de hadde et lykkelig ekteskap helt til han, som lyn fra klar himmel, fortalte at han hadde truffet en annen og ville skilles. Selv etter syv år har hun ikke kommet over sviket. Sonjas plan for henne er å pusse opp en villa på Mallorca.

Maggan er den eneste i firerbanden som har fått barn. Hun fikk datteren Anneli i svært ung alder, og har oppdratt henne alene. Hun har aldri fortalt til noen hvem som er faren til hennes kjære datter. Maggans venninner har fulgt Anneli gjennom oppveksten, og ser på seg selv som tantene hennes. Nå har Anneli blitt voksen og selv fått barn, og Maggan er svært knyttet til den lille familien. Hun lever mye av sitt liv gjennom dem, og særlig fordi hun ikke kan jobbe i barnehagen lenger etter en trafikkulykke noen år tilbake. For Maggan har Sonja planlagt ett opphold i Paris hvor hun skal skrive bok.

Susanne er  flyvertinne og en mannfolkmagnet. Hun kan med sin skjønnhet og karisma få hvem hun vil når hun vil, noe hun så visst benytter seg av når hun måtte ønske. Men hun knytter seg ikke til noen, og forholdene forblir flyktige og kortvarige. Sonjas siste vilje for henne, er at hun flytter til London og åpner et hotell.

Til alle oppdragene følger det med hjelpere som skal være damenes faglige støttespillere. De er alle menn, og etter hvert kan det virke som om valget av dem ikke er så tilfeldig som det først så ut til. Har Sonja virkelig valgt dem kun for den faglige støtten, og hva er egentlig forbindelsen her? Det blir forviklinger, et vell av blandede følelser, humor, sex og romantikk underveis, men først og fremst handler historien om vennskap og samhold.

Skal du lese bare én bok i år, bør du velge Åsa Hellbergs ”Sonjas siste vilje»! Romanen er hjertevarm og morsom, med et budskap om at det overhodet ikke er for sent å forandre kursen i livet eller finne den store kjærligheten – selv om man har passert 50 år og er i overgangsalderen.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson

Original tittel: Sonjas sista vilja, utgitt i 2012

341 sider

ISBN: 978-82-05-45964-9

Sonjas-siste-vilje_productimage

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , ,

Til døden skiller oss ad – Ingrid Elfberg

av Lene Sulusnes

Ingrid Elfsbergs nye krimroman «Til døden skiller oss ad» handler om Erika som i mange år har levd i et helvete sammen med sin voldelige ektemann Gøran. Han slår, krenker og nedverdiger henne både psykisk og fysisk. Elfsberg er modig som tør å skrive om dette vanskelige og følsomme temaet, for som det står skrevet på omslaget, er dette ondskapen vi lukker øynene for. Som om ikke det var nok, velger hun i tillegg å la begge historiens hovedpersoner være utdannet politi og ansatt i den svenske politietaten. Dette gjør historien enda mer spesiell, synes jeg, for vi tror vel ikke at politimenn slår og mishandler andre? Det er jo nettopp de som skal beskytte samfunnets borgere mot slikt. Og politikvinner er jo tøffe jenter som ikke lar seg bli ydmyket og slått, men tar igjen med samme mynt?

Gjennom Erikas historie beskriver forfatteren politiet som en etat representert av helt vanlige mennesker fra alle samfunnslag, uten at etaten blir ”angrepet” eller stilt i ett dårlig lys av den grunn. Godt gjort. Hun beskriver gjennom Erika hva mishandlingen gjør med et menneske, og hvilke følelser og reaksjoner som kommer. Og ikke minst hvordan omgivelsene og menneskene rundt henne reagerer, eller skal vi si hvordan de lar være å reagere?

Historien innledes med at Erika klarer å rømme fra ektemannen. Hun oppsøker en studievenninne på en annen kant av landet hvor hun har fått et vikariat i politiet. Vi følger henne i ukene etter hvor hun er redd, alltid ser seg over skulderen og våkner om natten av den minste lyd med en kropp som alltid er i alarm- beredskap. Hun føler på skammen og blikkene til de nye kollegene. Hun er vant til å skjule blåmerkene og sårene, og har gjennom årene blitt god på å bortforklare brudd og blåveiser.

Anmeldelsene hun har levert til sin egen arbeidsgiver blir henlagt eller forsvinner, og i etterkant blir volden og truslene verre. I den nye jobben blir hun satt på etterforskningen av en forsvunnet kvinne som har sin arbeidsplass i plan- og bygningsetaten. Erika er en dyktig etterforsker, og sammen med sin nye kollega Per, avsløres den ene hemmeligheten etter den andre om den savnede kvinnen. Erika begraver seg i jobb samtidig som Gøran sakte, men sikkert, innhenter og finner henne. Han manipulerer kollegene hennes til å tro at hun er alkoholiker og utro i tjenesten. Han fremstår som den gode, men forlatte ektemannen som har prøvd å hjelpe sin kone.

Erika forstår at for å få stoppet ham, må hun være smartere og hun planlegger en måte som vil få ham til å vise sitt sanne jeg på. Men det er slett ikke ufarlig, og det er uvisst om det blir slik hun planlegger, men den sjansen må hun ta. Bare slik kan hun unngå å måtte leve i skjul og på flukt fra ham resten av livet. Samtidig jobber hun intenst med saken om den savnede kinnen, som har en overraskende slutt.

Man kan få inntrykk av at dette blir mye å skulle fordøye i én og samme roman, men når man leser den, er det ikke slik. Elfsberg balanserer dette mesterlig og jeg støtter fullt ut sitatet på bokomslaget fra tv-progammet Gomorron Sverige: Veldig bra.

Silke Forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra svensk av Astrid Eggesvik

Originaltittel: Til döden skiller oss ad

406 sider

ISBN:978-82-8270-064-1

elfberg
Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Rocky facer demonene – Martin Kellerman

av Ann-Sofi S. Emilsen

Det har vært litt av en reise å få være med på, utviklingen til Martin Kellermans Rocky som gjennom 15 år har gått fra å være en kåt og eplekjekk valp til å bli en rutinert, avslepen kjøter som står på dørterskelen til midtlivskrise og utsikter til et evig liv som barnløs og singel. Kvaliteten har blitt bevist ved at Kellerman hele veien har klart å bevare brodden med provokasjoner, saftig humor og utallige spark som gang på gang treffer svensk korrekthet rett under navlen. Og de biter på, hver bidige gang!

Det har gått med Rocky som det går med de fleste av oss. Vi starter opp som overmodige jyplinger i begynnelsen av tjueårene; vi tror vi eier verden, at alt er mulig og at ingenting kan stoppe oss. Stappfulle av overmot og dumdristighet, store i kjeften og med en følelse av å være uovervinnelige, drikker vi oss sanseløse hver helg, har sex uten beskyttelse, hopper fra jobb til jobb for moro skyld og skyr unna alt som lukter av «voksenliv» – gjør vi ikke?

Men så plutselig er slutten av tjueårene over, man har for lengst bikket over i trettiårene og finner plutselig seg selv i et fast forhold (i Rockys tilfelle med Edith), man flytter fra storbyen til «roligere» strøk (Rocky og Edith befinner seg plutselig i Fredrikstad*) (* = i den norske oversettelsen, vel og merke), man skaffer seg feriested (Rocky får seg hytte og eget landssted) og jaggu en voksenbil også (Rocky kjøper en alt for stor og bensinslukende firehjulstrekker). Og da var vel alt klart for å «slå seg til ro» for godt?

Som leser fikk man faktisk inntrykk av dette var «it» for Rocky – han virket klar for et rolig og stabilt liv, selv om Edith hadde sine åpenbare mentalt utstabile perioder. Men nei – det skulle ikke vare denne gangen heller. Så Rocky er tilbake til ungkarslivet, men denne gang ikke som «ung & sprek», men som tilårskommen snart-førtiåring. Og det er da man må stå ansikt til ansikt med demonene, som tittelen på denne stripesamlingen så fint (ironi) forklarer det. Det betyr å bli beskyldt for å komme med gamlispåskudd for å sjekke opp ungrips på byen, det betyr å ha vondt i leveren og frykte at det skyldes alkoholen, det betyr å bli allergisk mot grapefrukt, å prøve å bevise seg som fortsatt mandig og sprek ved å bestige fjelltopper og det betyr at man foretrekker en stille og rolig strandferie i Thailand fremfor de sedvanlige festeturene.

Den drøye, kvasse og høye latterkvekkfremkallende humoren, ironien og kynismen er allikevel fortsatt til stede, og det er heller ingen panikk å spore hos den aldrende kjøteren. Han tar faktisk livet med ganske så stor ro, trass i alle «demonene» som kommer med alderen, og det uten å bli slappere i observasjonsevnen. Og det er derfor Kellerman fortsatt er relevant og interessant som samfunnssatiriker.

Pelikanen forlag

391 sider

Oversatt fra svensk av Dag F. Gravem

Utgitt i 2013

ISBN: 978-82-93237-17-4

Rocky face demonene

Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,

Før flommen tar oss – Helena Thorfinn

av Lene Sulusnes

Tv-aksjoner med innsamling til fattige mennesker i den tredje verden avholdes noen ganger i løpet av året. Vi sitter foran tv-skjermen, gjerne med noe godt å spise og ”uffer og ojjer” oss over hvor forferdelig det er å se bildene av sultne barn som leter etter mat på søppeldynga. Vi letter på samvittigheten ved å ta fram den nye mobiltelefonen og sende en sms for å gi en symbolsk sum til organisasjonene som hjelper disse stakkars menneskene. Så er tv-sendingen over for denne gang. Dagen derpå er det salg på kjøpesenteret, og vi styrter til for å fylle opp de allerede overfylte klesskapene våre med billige klær som vi kanskje får bruk for en vakker dag.

Men stopp en halv: hvem syr den billige buksa vi kjøper med rød prislapp, og hvem setter trykket på den kule t-skjorta som bare måtte kjøpes? Mest sannsynlig moren eller søsteren til den lille gutten eller jenta på søppeldynga. Og hvor mye av bistandspengene er det egentlig som går til de som skal hjelpes? Hvem er menneskene som drar dit for å hjelpe og forhåpentligvis utgjøre en forskjell?

Dette beskrives veldig godt av Helena Thorfinn gjennom denne historien fra Bangladesh. I «Før flommen tar oss» skaper den svenske forfatteren et godt bilde av samfunnet i det fattige og flomutsatte landet ved å skildre livet til søskenparet Mina og Nazrin, deres familie og naboer. De to jentene flykter fra landsbyen etter at deres eldste søster blir myrdet av sin muslimske svigerfamilie.

Fra Sverige drar en familie på fire, Janne og Sofia og deres to små barn, til Bangladesh hvor Sofia har fått en stilling ved den svenske ambassaden i Dhaka. De opplever det som et kultursjokk å leve et liv i luksus som ambassade-ansatte, og samtidig må de lære det nye samfunnet å kjenne og forholde seg til sine egne personlige problemer.

Forfatteren beskriver tekstilindustrien blant annet gjennom den suksessrike, danske fabrikkeieren Bjarne som ved hjelp av danske bistandspenger har fått muligheten til å starte opp sin forretning. Videre fortelles det om Kadija Anam, som leder en veldedig organisasjon som har gjennomført mange vellykkede operasjoner på landsbygda. Hun må forholde seg til presset fra giverlandenes revisorer og korrupsjonen som er så vanlig i landet hun skal yte bistand i.

Thorfinn klarer på en elegant måte å beskrive problematikken fra flere sider. Alle personlighetene berører hverandres liv på forskjellige måter, noe som gir et nyansert bilde av både samfunnet og hverdagen deres. Sammenhengen skildres på en enkel og forståelig måte, og man blir godt kjent med de forskjellige personene og deres liv. «Før flommen tar oss» er en god historie, samtidig som den er realistisk og gir mange inntrykk til ettertanke. Rett og slett verdt å lese!

Silke forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra svensk av Børge Lund

495 sider 

ISBN: 978-82-8270-062-7

før flommen tar oss
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Bryllup og begravelser – Jens M. Johansson

av Ann-Sofi S. Emilsen

Slipp meg inn, slipp meg inn! Som leser blir man stående og banke hardt og med knyttet neve på døra til «Bryllup og begravelser», Jens M. Johanssons siste roman. Men når han etter nesten 500 sider fortsatt ikke har åpnet døra inn til teksten mer enn litt på gløtt, trekker man på skuldrene og gir opp. Utmattet, skuffet og lei. Det er synd, for tematikken bærer med seg så mange muligheter for mageknytende nerve og sterke skildringer.

Det er ikke første gang Jens M. Johansson skriver om personlige forhold, om farens dødsfall og sin egen dødsangst, men «Bryllup og begravelser» er den klart mest vidtfavnende og direkte teksten hans så langt. I markedsføringen gis det inntrykk av å være en sterkt personlig tekst som behandler de store spørsmålene; om liv og død, om familie og opphav, om redsel for å ikke strekke til, hverken som sønn, bror, far og ektefelle. Så hvorfor sitter man som leser igjen nesten helt uberørt?

Det er mange norske forfattere som de siste årene har beskrevet, i semi- eller rent ut selvbiografisk form, forholdet til sine avdøde eller levende foreldre. Det er kanskje gitt når man kommer i en viss alder at man reflekterer stadig mer over opphavet sitt. Når ens egne foreldre dør eller blir alvorlig syke, får man sin egen dødelighet kastet rett i ansiktet. Det er ingen vei tilbake, DU skal også dø. Johansson mistet faren sin i ung alder, han selv hadde såvidt fylt 20 år da Olof Johansson døde av et hjerteinfarkt. Angsten det fører til hos Johansson junior, hver eneste gang han føler seg litt uvel, enten det skyldes at han er bakfull eller bare har sovet litt for dårlig, er høyst reell og forståelig. Har han arvet farens svake hjerte? Kommer han også til å dø (relativt) ung, skal han dø fra sine egne barn?

Disse spørsmålene, og denne angsten som han må leve med til daglig, er det man som leser vil lære om. Hvordan det føles, hvor vondt, ekkelt, traumatisk og trist det er. Hva det gjør med en to-barnspappa å hele tiden være redd for at han kanskje ikke skal få se barna sine vokse opp. Der man hadde sett for seg mer nattsvette, mareritt, klamme hender, angstanfall og pusteproblemer, får man i stedet en tekst som vingler i litt for mange retninger.

«Bryllup og begravelser» er dels «Patrick Bateman møter Oslo-hipster» med all sin irriterende navnedropping av venner, semikjendiser (både utilslørt og liksom-tilslørt), merkeklær (!), gatenavn og utesteder på Grünerløkka i Oslo, hvor forfatteren bor med kona Tea og to barn. Hva er det han ønsker å si med dette? Den er også dels et mykt og fint portrett av et familiesammensurium av de sjeldne, med tanter, onkler, hel- og halvsøsken, samboere, eks-samboere, ektefeller og eks-ektefeller, reservepappaer, kjærester, besteforeldre og…. ja, rent ut hele schmæla. Jens M. Johansson holder seg til et nøkternt, usentimentalt språk, også der han med fordel kunne ha smurt på litt for å få det til å røske i hjerterøttene til leseren.

I stedet for en roman, skulle «Bryllup og begravelser» ha vært delt opp i en samling korttekster, for det er flere kapitler her som er gode. Som når han veldig motvillig gir etter for det klamme presset om å stille som dragehode for datterens sirksugruppe. Og minnene om farens sære musikksmak som han sørger for å videreføre til sønnen. Men disse kapitlene er gode alene, enkeltvis og hver for seg, og ikke som del av en roman.

Og når Johansson utgir seg for å skrive ærlig og rett fra lever’n, er det overraskende hvor polert han fremstiller familielivet som forfatter med hjemmekontor, en sykemeldt kone og to aktive unger. Der Linda og Karl Ove klorer ut øynene på hverandre, er Tea og Jens siviliserte, og litt for rene og pene i tøyet. Romanen bærer sterkt preg av en forfatter – og privatperson – som har behov for kontroll, men det er nettopp litt flere brødsmuler i sofaen, litt mer dårlig ånde og ekkel nattsvette som hadde hevet den opp på det nivået ett levd liv, i all sin gru og herlighet, fortjener.

Tiden Norsk forlag

487 sider

Utgitt i 2013

ISBN: 97882-1005-332-0

bryllup og begravelser

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , ,