Tag Archives: Debut

Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe – Agnès Martin-Lugand

av Lene Sulusnes

Dette er historien er om Diane. En ung kvinne som altfor tidlig mister mannen sin Collin i en ulykke. Og han tar med seg den lille datteren deres, Sarah. I sin beste alder blir Diane enke. Hele fremtiden blir revet bort, og hun faller ned i ett svart hull.

Ett år har gått siden ulykken, men hun klarer ikke å vende tilbake til livet. Hun skulle bare ønske at hun hadde reist sammen med dem, og vært der hvor de er nå. Før ulykken gledet hun seg til å gå på jobb i bokkaféen hun driver sammen med den eksentriske kameraten Felix. Men nå klarer ikke å jobbe, og hun bryr seg ikke om noenting lenger. Felix er hennes kompanjong og eneste venn i sorgen. Alle andre stenger hun ute, ingen forstår henne, bortsett fra Felix, vinflaska og sigarettene.

Felix prøver å få Diane ut, men det er nytteløst. Helt til hun bestemmer seg for å reise til Irland. Dit hadde Collin ønsket å dra, og hun føler at hun på den måten kan komme nærmere ham igjen. Samtidig kan hun få være alene, slik hun ønsker, og komme seg vekk fra alle som maser om at hun må komme seg videre.

Diane leier en liten leilighet langs stranden i en landsby i det forblåste Irland. I starten går hun nesten ikke ut, men holder seg for seg selv og går kun noen turer på den folketomme stranden. Men beboerne i landsbyen er nysgjerrige, og inviterer henne inn i varmen. Huseierne inviterer henne stadig på kaffe, og Diane blir venner med datteren deres. Alle er vennlige, bortsett fra den nærmeste naboen Edward, som er en svært usympatisk type. Det irske oppholdet blir ganske så annerledes enn hun hadde tenkt seg, på godt og vondt.

Agnès Martin-Lugand er forfatteren bak denne historien om et menneskes tap og endeløse sorg. Samtidig forteller historien om menneskets indre kraft til å leve videre og komme seg igjen, selv om det ser aldri så mørkt ut. Dette beskriver hun så bra at det ikke overrasker en når det viser seg at hun er utdannet psykolog. Men det som derimot overrasker, er at «Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe» er hennes debutroman. Historien er ikke lang, kun 172 sider, men allikevel klarer Martin-Lugand å formidle en god og troverdig fortelling. Godt gjort!

Cappelen Damm

Utgitt i 2014

Oversatt fra fransk av Maya Veel Westberg

Originaltittel: Les gens heureux lisent et boivent du cafè, utgitt i 2013

172 sider

ISBN: 978-82-02-42556-2

9788202425562
Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Leserne i Broken Wheel anbefaler – Katarina Bivald

av Lene Sulusnes

«Leserne i Broken Wheel anbefaler» er en fortelling om bøker. Da skal man være glad i å lese, både forfatteren og leseren. Men slapp helt av, denne kan du trygt lese uavhengig av om du har lest bøker før eller ikke, for bøkene danner kun bakteppet i denne debutromanen om vennskap, kjærlighet og småbysladder.

Hovedpersonen er svenske Sara, en ung kvinne i slutten av 20-åra som alltid har søkt tilflukt i bøkene og deres fascinerende historier. Hun har alltid hatt følelsen av å ikke helt passe inn, og synes at romanhistoriene er mye bedre enn virkeligheten. Hun jobber i en bokhandel og er en ganske enslig sjel, uten at hun av den grunn føler seg ensom. Gjennom bokhandelen kommer hun i kontakt med amerikanske Amy, som er like bokfrelst som Sara selv. De blir brevvenner, og utveksler bøker som de anbefaler til hverandre.

Så en dag inviterer Amy Sara til den lille hjembyen hennes Broken Wheel i USA. Sara gjør noe hun aldri har gjort før; tar sjansen og drar. Men når Sara endelig ankommer Broken Wheel, er Amy død. Heldigvis er den lille byen forberedt på gjesten som Amy har fortalt dem om. De få innbyggerne er riktignok skeptiske til den unge kvinnen som kommer helt fra Sverige. Hva i alle dager er det som gjør at hun kommer dit på ferie? Den lille byen med tre gater og knapt nok en butikk å handle det mest nødvendige i. De har jo ikke engang en egen bokhandel!

Men innbyggerne på det lille tettstedet er gjestfrie og vennlige. De insisterer på at Sara skal bo gratis i Amys hus, for det var slik Amy hadde villet det, sier de. Og de tilbyr seg å hjelpe med det de kan. George, en nylig tørrlagt alkoholiker, blir hennes sjåfør som kjører henne dit hun måtte ønske. Hun blir venner med byens eneste homofile par, og med isdronningen Caroline, som er en ivrig frivillig i byens menighet. Jen forfatter Broken Wheels nyhetsbrev, mens kaféeieren Grace er den som kan fortelle historier om de fleste. Og sist men ikke minst, blir Sara introdusert for Amys kjære nevø, Tom.

Naturlig nok synes Sara det er vanskelig å tilpasse seg den noe spesielle ferietilværelsen, og ikke minst føles det rart å bo i huset til Amy – helt til hun finner alle bøkene til den avdøde venninnen. Sara får en idé om hvordan hun kan vise sin takknemlighet til byen som har vært så sjenerøs og snill mot henne, og åpner en bokhandel med Amys bøker. Dette blir starten på en aldri så liten omveltning i det lille samfunnet som ikke har blitt gjestet av impulser utenfra på mange år.

”Leserne fra Broken Wheel anbefaler” er en søt historie om tilhørighet, vennskap og om det å finne sin identitet. Andre har omtalt denne boka som en skikkelig ”feelgood-story”, men dessverre kom ikke den følelsen til meg. Tross de gode personskildringene, synes jeg historien til tider ble litt kjedelig og innholdsfattig.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra svensk av Gøril Eldøen

Originaltittel: Läsarna i Broken Wheel rekommenderar, utgitt i 2013

394 sider

ISBN: 978-82-05-46013-3

Leserne-i-Broken-Wheel-anbefaler_productimage

 

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Brevene fra øya – Jessica Brockmole

av  Lene Sulusnes

To verdenskriger, forbudt kjærlighet, en bunke med kjærlighetsbrev og en mors hemmelig livshistorie som datteren forsøker å finne ut av. Klisjé, sier du? Jo, kanskje, men…

Kjærlighetshistorien i Jessica Brockmoles romandebut «Brevene fra øya», fortelles gjennom brevene mellom forfatteren Elspeth Dunn, som er oppvokst på den skotske øya Skye, og amerikanske David Graham. Hun er forfatter, og har til tross for sin unge alder utgitt flere poesibøker. Det hele starter med ett uskyldig fanbrev fra David, rett før første verdenskrig bryter ut. Hun blir smigret, og besvarer det. Det blir starten på en langvarig brevveksling som etter hvert utvikler seg til voldsomme følelser og et kjærlighetsforhold. Men Elspeth er gift, noe hun ikke forteller i innledningen til brevvekslingen. Hun tenker ikke over at det har noen betydning, for brevene handler hovedsakelig om bøker, poesi og hverdagsliv. Men etter hvert som følelsene utvikler seg – i takt med at innholdet i brevene tar en annen retning – blir dette selvsagt ett dilemma for den gifte, unge forfatteren.

Så bryter første verdenskrig ut, og ektemannen hennes Iain verver seg. Det er harde kår for en kvinne å bo alene på et lite småbruk på en værbitt øy. Ektemannen er langt unna, og lar ikke høre fra seg. Det som er av nyheter om ham, får Elspeth vite gjennom broren som er sammen med ham og andre bekjente på øya. Iain fjerner seg mer og mer fra henne, samtidig som brevvekslingen med David fortsetter, selv etter at han også verver seg. Han reiser til Frankrike for å jobbe som ambulansesjafør, og kjører de skadde bort fra slagmarken. Elspeth og David møtes i London før han reiser til Frankrike, og de lever ut forholdet i noen dager. Brevvekslingen fortsetter, og de er ikke i tvil om at dette er ekte kjærlighet, trass i motstanden og hindringer som gjør forholdet ikke bare vanskelig, men rett og slett uakseptabelt. Når forholdet så blir kjent, får det fatale følger for hele familien til Elspeth. I tillegg slutter plutselig brevene fra hennes kjære David å komme. Hva har skjedd med ham? Har han omkommet i krigen?

I 1940 bryter en ny verdenskrig ut, og bombene faller over England. Elspeth får et brev fra datteren Margaret som forteller at barndomsvennen Paul har fridd til henne. Elspeths minner kommer tilbake med full kraft, og savnet etter hennes livs store kjærlighet fører henne tilbake til London i ett forsøk på å finne ham. Selv er Margaret er helt uvitende om brevvekslingen og morens kjærlighetshistorie. Dette er ett kapittel i livet som Elspeth har holdt skjult, og ungjenta vet ikke engang hvem faren hennes er. Helt til hun tilfeldigvis finner brevene gjemt i morens hus, som kort tid etter forsvinner.

Klisjé, sier du? Jo, historien er kanskje både klisjéaktig og litt forutsigbar. Men allikevel er «Brevene fra øya» godt skrevet, og med en svært rørende slutt blir den allikevel verdt å lese.

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Gøril Eldøen

Originaltittel: Letters from Skye, utgitt i 2013

265 sider

ISBN: 978-82-8087-575-4

BrevnFaOy_tbokfsid_6642

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Hatties tolv stammer – Ayana Mathis

av Lene Sulusnes

Etter å ha lest omtalen på baksiden av Ayana Mathis’ «Hatties tolv stammer», ble jeg raskt interessert i å lese boka. Omtalen beskriver hovedinnholdet i romanen som strekker seg fra 1920-årene til 1980-årene. Den handler om ungjenta Hattie som blir tidlig mor, og gifter seg inn i et kjærlighetsløst ekteskap. To av ekteparets barn dør allerede som spedbarn, og kjernen i historien handler om hvordan dette preger Hattie både som menneske og som mor til de gjenlevende barna. Jeg var ivrig etter å komme i gang med lesingen!

I første kapittel møter vi Hattie som desperat prøver å hjelpe de små tvillingbabyene sine som er feberhete og tunge i pusten av lungebetennelse. Året er 1925, og det er natt i Philadelphia. Hun sitter med de små babyene på badet i dampen i håp om at slimet i brystet deres skal løsne, og gir dem medisinen som legen har foreskrevet. Man kan føle den unge jentas redsel denne natten, og det er ikke hennes første redselsfulle natt uten søvn. Hun er utslitt etter flere dager med barnas sykdom, men den unge moren prøver tappert å beholde roen og holde motet oppe. Hattie er 17 år, men har ingen å støtte seg til. Mannen hennes, August er på jobb for å forsørge den lille familien, og moren døde da Hattie var gravid. Til slutt vekker hun nabokona og spør om hjelp. Nå er Hattie desperat, men det er for sent. Det er hjerteskjærende. Og det vil prege den unge jentas liv for alltid, naturlig nok.

I andre kapittel er året 1948, og vi blir presentert for en ung mann ved navn Floyd, en av Hatties sønner. Han er musiker og reiser fra by til by med trompeten sin for å spille på puber og utesteder. Han er pen, fri og frank og litt av en Don Juan. Så i neste kapittel treffer vi en av de andre sønnene til Hattie, Six. Som 15-åring har han blitt med byens pastor til et vekkelsesmøte i sørstatene for å holde en preken. Den unge gutten er usikker på sin egen tro, men ender opp med å holde en preken som både forsamlingen, og han selv, sent vil glemme.

De to neste kapitlene handler om lille Ruthie og lille Ella, to av døtrene til Hattie.  Og slik fortsetter de neste seks kapitlene. Hattie fikk elleve barn og ett barnebarn, og Mathis beskriver gjennom hver og én av dem hvordan den traumatiske hendelsen preget livet til Hattie. De har alle sin egen opplevelse av moren, og den sørgelige historien har formet livene deres i stor grad, om enn på forskjellige måter. Man får høre historien når barna har blitt voksne, og de beskriver hvordan barndommen har formet dem. Felles for dem alle er at de husker moren som sint og innesluttet, og kjærlighet og ømhet fra henne har vært ett savn. Faren August, huskes som en person som var i bakgrunnen, ofte mer opptatt av puben og andre kvinner.

Som leser var jeg ikke forberedt på måten romanen fortelles på. Da jeg var ferdig med å lese den, var den umiddelbare reaksjonen at det var for mange mennesker og skjebner å forholde seg til. På forhånd forventet jeg at tankene og følelsene til Hattie selv skulle få mye større plass, og for hvert kapittel ventet jeg på at teksten skulle vende tilbake til hovedpersonen. Jeg måtte derfor bruke litt tid på å fordøye historien før jeg kunne bestemme meg for hva jeg syntes, men konklusjonen er at forventningene mine til hvordan historien skulle være, farget leseropplevelse min mer enn jeg kan si at det var en dårlig måte å fortelle historien på. For «Hatties tolv stammer» er ei god bok som er verdt å lese, den er bare fortalt fra ett annet perspektiv enn det jeg hadde forestilt meg. Har du dette på minnet mens du leser, vil du absolutt like den.

Cappelen Damm

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Bente Klinge

Originaltittel: The twelve tribes of Hattie

269 sider

ISBN: 978-82-02-42213-4

Mathies_HattiesTolvStammer

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Å holde pusten – Agate Øksendal Kaupang

av Lene Sulusnes

En sekstenårig jente som lenge har røykt Lucky Strike, hun var den første til å ha sex med en gutt og har allerede hatt sex med flere. Hun har sjeldent gjort leksene, er den i klassen som er lengst oppe om kvelden og som skulker skolen uten at noen oppdager det. Vi har da vel alle møtt henne? Eller i alle fall ei som likner i større eller mindre grad. Men hvem er hun egentlig? Hun kan være som storesøsteren til Emilie som vi møter i romanen ”Å holde pusten”.

Dette er en ærlig og brutal historie om oppveksten til et søskenpar som vokser opp alene med sin psykisk syke mor.  Faren bor langt unna, og har etablert seg på nytt med ny dame og hennes barn. Hverdagen blir beskrevet gjennom den eldste av jentene som er 16 år. Det er hun som tar ansvar i huset, og som har passet på sin 10 år gamle lillesøster siden faren forlot dem. Det er hun som er tryggheten til lillesøsteren i hverdagen, for morens psykiske tilstand er uforutsigbar.

Moren veksler mellom å være veldig sint for deretter å kun ligge i sengen og gråte, eller å være veldig aktiv, sosial og blid. Det er ingen selvfølge at det er mat i huset eller rene klær, det er ingen som følger med på hvor jentene er eller hvem de er sammen med, og skolegangen får de selv ta ansvar for. Ved å få beskrevet en slik hverdag gjennom barns øyne og hvilke opplevelser det fører med seg, er det plutselig enkelt å forstå reaksjonsmønsteret til sekstenåringen som røyker, skulker skolen og ligger med gutter. Det er imponerende hvordan den unge debutanten Agate Øksendal Kaupang  på så enkelt vis beskriver et så vanskelig og ømfindtlig tema. Man sitter faktisk og ”holder pusten” av sympati for jentene, og undrer på hvordan den triste og vonde historien skal ende.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2013

180 sider

ISBN:978-82-05-45374-6

Å holde pusten

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Yahya Hassan – Yahya Hassan

av Ann-Sofi S. Emilsen

Å pisse piggtråd. Å tråkke barbeint på glasskår. Å skjære seg i fingertuppen med en sløv kjøkkenkniv. Å stikke hull på en svulmende vannblemme. Slik føles det å lese Yahya Hassan, den unge mannen og debutanten som har sprengt seg gjennom den tjukke mursteinveggen av vedtatte regler innen litteraturverdenen med sin diktsamling; stappfull av mentalt sprengstoff, frustrasjon og sinne fra oppveksten som statsløs palestiner i velfødde og striglede Skandinavia.

Yahya Hassans foreldre kom til Danmark på slutten av 1980-tallet som palestinske flyktninger fra Libanon. Selv vokste Hassan opp i Århus, i det som etter hvert ble mer og mer som en ghetto, og han levde ut rollen som en kriminell, sint og frustrert ung gutt som ble arrestert første gang som 13-åring, og deretter fulgte opp med flere institusjonsopphold før en lærer oppdaget at han kunne skrive. Nå er Hassan student ved forfatterskolen i København, og har med debuten satt ord på oppveksten sin og det han kaller den foreldreløse generasjon.

For å i stedet for å gå den åpenbare og forutsigbare veien med å rakke ned på det danske velferdssystemet, i stedet for å tråkke på enhver dansk sosialarbeider og påberope seg å være misforstått og misbrukt, er Hassans diktsamling aller mest et knallhardt ballespark – ordbruken føles helt på sin plass – til sitt eget folk, til sin egen familie og til alle innvandrere som lever opp til høyrevridde stereotypier á lá Frp om snylting, latskap og utnyttelse av det demokratiske velferdssystemet.

Hassan nøler tilsynelatende ikke ett sekund med å beskrive nære familiemedlemmer i mildt sagt lite ærefulle vendinger, og han snur flomlyset rett mot det han ser på som mange konservative muslimers hyklerske livsstil. Likestilling, tvangsekteskap, kriminalitet, trygdesnylting, narkotikamisbruk, flerkoneri og Israels overgrep i Palestina er bare noen av temaene han berører i tekstene, men aller mest er han forbannet på sine egne foreldre som han føler forlot ham og søsknene. Faren er voldelig, brutal og hyklersk, og forteller barna at moren deres er et ludder og at han skulle ønske de aldri var født. Samtidig snur moren troskyldigst ryggen til, før hun forlater familien og blir erstattet av ei ny kone. Alt kan vel rettferdiggjøres ved å gå i moskeen og be, Insha’Allah?

Yahya Hassan er ingen språklig virtuos, men det er nettopp det nakne, ujålete språket som skaper nærvær, som hogger tak og gjør diktene så sterke. Som i «En radius af 100 meter», som åpner med linjen «For nylig slog far mine søstre ned på åben gade» og i «Februaruforudsigelighed» med linjene «Jeg er det svævende det bevidstløse, kønsløs i nøgen luft«. Det er ikke lenge igjen av 2013, så det er lett å våge påstanden om at dette er et av årets aller beste og viktigste litterære utgivelser.

Cappelen Damm har kjøpt rettighetene til Hassans diktsamling, og den norske oversettelsen forventes utgitt våren 2014.

Gyldendal Danmark

Utgitt i 2013

169 sider

ISBN: 978-87-02-15352-1

Yahya Hassan

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I en annen verden – Grace McCleen

av Lene Sulusnes

Grace McCleen skildrer gjennom hovedpersonen, Judith, hvordan det er å vokse opp som annerledes. Judith og faren, som hun bor sammen med, er medlemmer av ett trossamfunn som beskrives som lukket og følger andre leveregler og normer enn samfunnet ellers. Det byr på en svært vanskelig hverdag for den 10 år gamle jenta.

På skolen blir hun stående utenfor klassen og har ingen venner. Tvert imot er skolehverdagen et daglig mareritt med mobbing og ydmykelser. Trakasseringen ledes an av en guttegjeng med Neil i spissen. Etter at klassen får en ny lærer, som raskt avslører mobbingen, fortsetter trakasseringen hjemme i stedet.

Judith strever med å nå gjennom til faren, som er veldig opptatt av å gjøre nødvendige ting. Det er nødvendig å spise lam og bitre urter, å studere Bibelen og å forkynne om at verdens undergang er nær. Han jobber på byens fabrikk, i likhet med mange av de andre innbyggerne. Når fabrikkarbeiderne streiker, jobber den standhaftige ettbarns-faren allikevel, noe som naturlig nok faller i dårlig smak hos kollegene. Judith vokser opp uten moren, som døde under fødselen fordi hun nektet å motta en nødvendig blodoverføring da dette stred i mot troen.

På rommet sitt har Judith laget sin egen lille verden av søppel og annet rask hun finner. Denne fantasiverdenen kaller hun Prydelsens land, og blir hennes flukt fra den virkelige hverdagen. En dag snølegger hun Prydelsens land, og morgenen etter våkner hun til snødekte gater og stengte veier. Den 10-årige jenta ser det som ett tegn, og er nå sikker på at hun har fått evnen til å utrette mirakler.

Forfatteren viser stor innsikt i det å vokse opp i et trossamfunn som lever på sidelinja av det øvrige samfunnet. Men så har jo McCleen også opplevd dette selv, så det er kanskje ikke så rart at historien blir troverdig. I tillegg til å ha kunnskap om temaet, er hun god på å beskrive personene og belyse den unge jentas vanskelige dilemma på en god måte.  Historien er sår og vond, og man får en oppriktig sympati for Judith som må gjennomleve de vonde opplevelsene. Gjennom boka bygger det seg opp en spenning for hvordan det vil ende, og svaret kommer ikke før siste side er lest.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2013

Originaltittel: The land of decoration, utgitt i 2012

Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

332 sider

ISBN:978-82-05-41948-3

I en annen verden

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,