Tag Archives: Forhold

Italienske netter – Katherine Webb

av Lene Sulusnes

”Italienske netter” tar oss med til den italienske landsbygda på 1920-tallet, hvor forskjellen på rik og fattig er stor. De fattige har knapt nok mat på bordet, og bor trangt og kummerlig uten rent vann. Som arbeidstakere for de styrtrike godseierne må de tåle fornedrelse og knallhard jobbing for luselønn. De få rike derimot, lever i overflod og er opptatt av å opprettholde denne livsstilen. Og med dette følger maktbruk. Samtidig er fascismen i ferd med å etablere seg i landet. I hele bygda råder mistenksomhet, sinne, avmakt og håpløshet.

Dette samfunnet, med sine vanskelige sosiale kår og brutale politikk, er utgangspunktet for Katherine Webbs nye roman «Italienske netter», hvor hun skildrer menneskene på begge sider og deres forhold til hverandre. Engelske Clare Kingsley skal tilbringe sommeren sammen med stesønnen Pip i den italienske bygda Gioia del Colle, i forbindelse med at arkitektektemannen Boyd skal gjøre en jobb for godseieren Leandro Cardetta. Boyd og Leandro er bekjente fra New York. Leandro er oppvokst på den lille italienske bygda, men har etter noen år i USA kommet hjem igjen som en holden mann og gift med amerikanske Marcie.

Clare kjenner tidlig på den anspente stemningen i bygda, og blir vitne til at en arbeider blir mishandlet og slått i hjel på åpen gate. Er hun er den eneste som ser dette? Hun blir frarådet å gå ut av alene, og ikke under noen omstendighet etter at det blir mørkt. Marcie burde visst om det som skjer, men virker helt uberørt. Hun oppfører seg som fin husfrue, alltid sminket og riktig kledd i siste mote. Ser hun ikke det som skjer rundt seg? Og hva tenker egentlig Leandro om dette? Han er oppvokst blant flere av de fattige arbeiderne, og har familie der. Han er en mann Clare føler hun ikke kan stole på. Clare føler seg fanget på godset, og ønsker bare å reise hjem igjen. Men da Boyd forteller at det kan hun ikke, fordi Leandro ikke vil tillate det før han er ferdig med tegningene, blir hun enda mer sikker på at den italienske godseieren ikke er til å stole på. Hva er det han vil med dem? Med henne?

En dag kommer en skadet arbeider, Ettore, til gården, som viser seg å være Leandros nevø. Han ser seg nødt til å be onkelen om hjelp, og blir på gården mens skaden i beinet heles. Han blir som en del av familien, og for Clare blir han forandringen på hele hennes tilværelse og liv. Hun blir hodestups forelsket, og de innleder ett hemmelig forhold. De vet at forholdet er dømt til å mislykkes, og at de utsetter seg selv for fare. Allikevel treffes de igjen og igjen. Men slike forhold får sjelden en lykkelig slutt, og denne er intet unntak. Når sannheten blir avslørt, viser det seg at langt flere har visst om hemmeligheten deres enn de selv var klar over. Og menneskene Clare trodde hun kjente, kjenner hun ikke så godt likevel. I tillegg er det så visst ikke bare Clare og Ettore som har sine hemmeligheter.

Webbs tidligere romaner ”Arven”, ”Det forbudte barnet” og ”En sang fra fortiden”, har alle til felles at hovedpersonene opplever at deres nåtid preges av historier fra fortiden. ”Italienske netter” er annerledes da den kun handler om én tidsepoke. Essensen i denne historien er forholdet mellom personene med deres opplevelser, og ikke én betydningsfull hendelse. Forfatteren har laget et fantastisk persongalleri, og skildrer forholdet mellom dem på mesterlig vis. Sammen med beskrivelsene av den italienske bygda i 1920-årene som bakteppe, blir dette en veldig god historie. Den bygges opp sakte, og jeg tok meg selv i å bli litt utålmodig underveis. Jeg ventet på at svarene skulle komme, eller på at en stor hendelse skulle gi historien gjennombrudd. Webb ventet helt til slutt med å gi meg uttelling for tålmodigheten min, men med de svarene og de avsløringene, gjorde det verdt å vente.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2015

Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss

Original tittel: The night falling, 2014

412 sider

ISBN: 9788205 481275

Italienske Netter.indd

Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Til døden skiller oss ad – Ingrid Elfberg

av Lene Sulusnes

Ingrid Elfsbergs nye krimroman «Til døden skiller oss ad» handler om Erika som i mange år har levd i et helvete sammen med sin voldelige ektemann Gøran. Han slår, krenker og nedverdiger henne både psykisk og fysisk. Elfsberg er modig som tør å skrive om dette vanskelige og følsomme temaet, for som det står skrevet på omslaget, er dette ondskapen vi lukker øynene for. Som om ikke det var nok, velger hun i tillegg å la begge historiens hovedpersoner være utdannet politi og ansatt i den svenske politietaten. Dette gjør historien enda mer spesiell, synes jeg, for vi tror vel ikke at politimenn slår og mishandler andre? Det er jo nettopp de som skal beskytte samfunnets borgere mot slikt. Og politikvinner er jo tøffe jenter som ikke lar seg bli ydmyket og slått, men tar igjen med samme mynt?

Gjennom Erikas historie beskriver forfatteren politiet som en etat representert av helt vanlige mennesker fra alle samfunnslag, uten at etaten blir ”angrepet” eller stilt i ett dårlig lys av den grunn. Godt gjort. Hun beskriver gjennom Erika hva mishandlingen gjør med et menneske, og hvilke følelser og reaksjoner som kommer. Og ikke minst hvordan omgivelsene og menneskene rundt henne reagerer, eller skal vi si hvordan de lar være å reagere?

Historien innledes med at Erika klarer å rømme fra ektemannen. Hun oppsøker en studievenninne på en annen kant av landet hvor hun har fått et vikariat i politiet. Vi følger henne i ukene etter hvor hun er redd, alltid ser seg over skulderen og våkner om natten av den minste lyd med en kropp som alltid er i alarm- beredskap. Hun føler på skammen og blikkene til de nye kollegene. Hun er vant til å skjule blåmerkene og sårene, og har gjennom årene blitt god på å bortforklare brudd og blåveiser.

Anmeldelsene hun har levert til sin egen arbeidsgiver blir henlagt eller forsvinner, og i etterkant blir volden og truslene verre. I den nye jobben blir hun satt på etterforskningen av en forsvunnet kvinne som har sin arbeidsplass i plan- og bygningsetaten. Erika er en dyktig etterforsker, og sammen med sin nye kollega Per, avsløres den ene hemmeligheten etter den andre om den savnede kvinnen. Erika begraver seg i jobb samtidig som Gøran sakte, men sikkert, innhenter og finner henne. Han manipulerer kollegene hennes til å tro at hun er alkoholiker og utro i tjenesten. Han fremstår som den gode, men forlatte ektemannen som har prøvd å hjelpe sin kone.

Erika forstår at for å få stoppet ham, må hun være smartere og hun planlegger en måte som vil få ham til å vise sitt sanne jeg på. Men det er slett ikke ufarlig, og det er uvisst om det blir slik hun planlegger, men den sjansen må hun ta. Bare slik kan hun unngå å måtte leve i skjul og på flukt fra ham resten av livet. Samtidig jobber hun intenst med saken om den savnede kinnen, som har en overraskende slutt.

Man kan få inntrykk av at dette blir mye å skulle fordøye i én og samme roman, men når man leser den, er det ikke slik. Elfsberg balanserer dette mesterlig og jeg støtter fullt ut sitatet på bokomslaget fra tv-progammet Gomorron Sverige: Veldig bra.

Silke Forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra svensk av Astrid Eggesvik

Originaltittel: Til döden skiller oss ad

406 sider

ISBN:978-82-8270-064-1

elfberg
Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Stein saks papir – Naja Marie Aidt

av Ann-Sofi S. Emilsen

Å skulle gå fra kortformatet med noveller til romanformatet er ikke så enkelt som det kanskje høres ut. De to litterære sjangerne har strenge regler for oppbygging og struktur, og når danskenes novelledronning Naja Marie Aidt debuterer som romanforfatter med «Stein saks papir», klarer hun ikke å gjennomføre det store spranget.

«Stein saks papir» er først og fremst en historie om Thomas, en mann i slutten av trettiårene som ser ut til å ha det meste på stell med en pen og smart samboer, gode venner og eget firma. Han tror han har lagt bak seg den trøblete oppveksten med den alkoholiserte og småkriminelle faren Jacques, men når faren dør i fengsel, kommer alt galopperende tilbake. Sammen med søsteren Jenny må Thomas møte både indre og ytre demoner på nytt, og ikke overraskende takler de dødsfallet på hver sin måte.

Så langt, så vel. Videre herfra kunne Aidt ha dykket ned i dype familiehemmeligheter og tatt seg all verdens tid med å brodere ut Thomas’ og søsterens traumer, men hun velger en annen vei. I stedet for en inngående skildring av et mislykket barn-forelder-forhold, får leseren presentert en smørje av bipersoner, hvor den ene er mer sprø enn den andre, uten at det gjør dem mer interessante eller relevante for historien. Niesen Alice, tanten Kristin, kollega og bestevenn Maloney og farens gamle drikkevenner er bare noen av dem. Ja, og så Luc/Luke, som Thomas aldri blir helt klok på og derfor anlegger et elsk/hat-forhold til.

Søsteren Jenny er den mest interessante karakteren av dem alle, og et speilbilde av Janice Soprano, for den som husker mafiabossen Tony Sopranos slitsomme og følelsesmessig manipulerende storesøster som kunne kunsten å skifte fra gråtende og angrende til en hatefull hevner med ett knips. Slik er Jenny også, men Thomas gjennomskuer henne hver gang.

Omtalen sier at romanen er et «ømt og nådeløst portrett av en mann og den vestlige kulturs myter om fedre og sønner», og det er nok dette Aidt forsøker på, men uten å lykkes. Det blir simpelthen alt for mye – spørsmål om kjønnsroller, seksualitet, maskulinitet og søskenforhold sauses sammen og man ender opp med å ikke ane hvor Aidt vil hen. Ikke minst er «Stein saks papir» alt for lang. Den langtekkelige sekvensen hvor familien samles hos Kristin for en helg, med en gjettelek om dikt som liksom skal være hele romanens «clue» om «poesien som helende kraft», er patetisk. Særlig når den kombineres med at alle spenningene skal få utløp og de konfliktfylte forholdene skal få sitt endelige oppgjør – og romanens tittel skal forklares.

Aidt er sylskarp som novelist, for da har hun stålkontroll på sine litterære rammer. Hun er dog milelangt unna å treffe målet med sin første roman. Historien spriker i for mange retnninger uten at hun klarer å sy dem sammen på en tilfredsstillende måte, og 384 sider er 150 sider for mye. Det er som om Naidt har så mye hun ønsker å si, at hun har kastet sin egen stilistiske stramhet, som fortjent har blitt hennes varemerke, over båtripa med et «skitt au».

Gyldendal forlag

Utgivelsesår: 2013

Dansk utgave utgitt i 2012

384 sider

Oversatt av Trude Marstein

ISBN: 978 8205-43612-1

Stein saks papir

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,