Tag Archives: 2013

Historiefortelleren – Jodi Picoult

av Lene Sulusnes

Historier om Holocaust kan det ikke bli nok av, og den brutale historien kan ikke fortelles nok ganger. Tatiana de Rosnays ”Saras nøkkel” og Kristin Harmels ”Så lenge det fins stjerner på himmelen” er bare to av mange gode romaner som beskriver grusomhetene som skjedde for kun noen tiår siden.

Jodi Picoult forteller historien om det brutale folkemordet under 2. verdenskrig på sin måte i ”Historiefortelleren”. Og den fortjener en plass i rekken av bra bøker om denne viktige delen av verdenshistorien. Det er utrolig at det er mulig å overleve noe sånt. Hvordan blir livet etter å ha gjennomlevd noe slikt?

Hovedpersonen i ”Historiefortelleren” er Sage, en ung dame i 20-åra som jobber som baker. Yrkesvalget er ikke bare begrunnet med at hun er glad i å bake, men handler vel så mye om å unngå konfrontasjonen med den sosiale angsten. Etter en dramatisk bilulykke tre år tidligere, har hun fått et arr i ansiktet som hun skjuler så godt hun kan bak langt hår – og ved å unngå nye mennesker. I den samme ulykken mistet hun moren. For å komme gjennom sorgen, deltar hun i en sorggruppe hvor hun blir kjent med Josef – en gammel mann som har mistet kona etter mange års ekteskap. Josef er kjent i det lille amerikanske samfunnet som en snill mann og god samfunnsborger. Han har vært lærer, aktiv i det lokale idrettslaget og engasjert i ungdommen.

Bakgrunnen hans som tysk SS-offiser er det ingen som vet om, og ingen som heller kan forestille seg. Den snille mannen kan da umulig ha vært et uhyre av en drapsmaskin? Sage kan heller ikke forestille seg det. Men da han spør henne om hun kan hjelpe ham med å dø, må han fortelle sin egen livshistorie. Og med det får Sage ett annet bilde av den aldrende, gode samfunnsborgeren. Er det mulig å være så ond, og likevel snill? Det er vanskelig å forestille seg at offiserene som jobbet i konsentrasjonsleirene kan være snille og gode mennesker. Hvor er samvittigheten deres, om de har noen i det hele tatt?

At forfatteren tar opp dette temaet er dristig, og det gir historien dybde. Sage blir satt i kontakt med etterforskeren Leo som jobber med saker som omhandler krigsforbryteri, folkemord og tortur. For hvor riktig er det egentlig at mannen som har stått bak folkemord og tortur ikke skal straffes for det? Å få hjelp til å dø etter å ha gjort noe slikt, er det rettferdighet? Sage tenker at det eneste riktige er å få Josef utlevert og stilt for en domstol for sine handlinger. Men da trengs det bevis, så sammen avdekker Sage og Leo den tidligere SS-offiserens historie, i tillegg til at Sage endelig blir kjent med opprinnelige bakgrunnen til bestemoren. Sage vet at besteforeldrene flyktet fra Tyskland, men bestemoren har aldri villet snakke om fortiden. Ettersom historiene blir fortalt, er sammenhengen mellom dem påfallende. Er det Sages bestemor som til slutt kan bevise at Josef er den tyske offiseren han hevder å være?

I denne romanen om jødeforfølgelsen får vi ikke bare historien gjennom offerets øyne, men også beskrivelsen av det fra hennes torturist. Vi får vite historien til offiseren; vi blir kjent med familien og vennene hans, og får vite hvordan det hele startet. Vi får beskrivelsen fra den jødiske jenta som opplevde å miste friheten og identiteten sin, og som blir jaget ut av hjemmet sitt for så å bli sendt til konsentrasjonsleir. Vi får gjennom henne beskrevet redselen, sulten, lukten og nedverdigelsen som blir hverdagen i konsentrasjonsleiren. For hver side man leser, kjenner man frykten til de som flykter, samtidig som man følger den som jager de. Dette gjør historien spesiell, og derfor skiller den seg ut fra andre bøker om samme tema. Jodi Picoult fortjener all den gode kritikken hun har fått for romanen, og jeg føyer meg inn i rekken av de som opplever å ha historien i hodet lenge etter at den var ferdig lest.

Cappelen Damm

Utgitt 2015

Oversatt fra engelsk av Sissel Busk

Original tittel: The Storyteller, 2013

476 sider

ISBN: 978-82-02-42428-2

9788202424282

Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den andre historien – Tatiana de Rosnay

av Lene Sulusnes

Tatiana de Rosnay er i forfatteren bak suksessen ”Saras nøkkel” som har solgt ni millioner eksemplarer i 42 forskjellige land. Romanen ble filmatisert, og også filmversjonen ble godt mottatt av publikum. Etter denne braksuksessen har hun utgitt ”Bumerang”, ”Huset du elsket” og ”Mokka”. Fellesnevneren for alle, er at de har sterke historier og gode personskildringer. Det som dog gjør de ekstra spesielle, er at de rett og slett har sjel. Nå har endelig hennes siste utgivelse kommet på norsk, «Den andre historien».

I denne romanen forteller hun franskmannen Nicolas Duhamels historie. Han er i slutten av tjueårene, og har de siste årene levd ett liv i sus og dus etter den svært suksessfulle romandebuten ”Konvolutten”. ”Konvolutten” er egentlig hans egen livshistorie kamuflert gjennom hovedpersonen i boka og noen andre omgjorte omstendigheter. I forbindelse med fornyelse av passet sitt, oppdager han til sin store overraskelse at faren hans er russisk. Faren døde i en ulykke da Niolas var 12 år gammel. Liket ble aldri funnet, og svaret på hva som skjedde den skjebnesvangre dagen har han og moren aldri fått. Ei heller har han blitt fortalt at han har russiske forfedre. Han blir naturligvis sjokkert over oppdagelsen, og følger de få spor han har for å finne ut mer om bakgrunnen sin. Ved utgivelsen av boka tar han det russiske familienavnet Kolt som sitt eget etternavn.

Boka blir en fabelaktig bestselger, oversatt til flere språk og filmatisert. Og med det forandrer både ham og hele hans tilværelse seg. Den ellers så smått traurige hverdagen med vikarundervisning på skolen, blir byttet ut med reising, boklanseringer, TV-intervjuer, fotoshoots, reklamekampanjer og fasjonable fester rundt omkring i verden. Alle vet hvem den unge, kjekke forfatteren Nicolas Kolt er. Alle vil ha en bit av ham, og han gir dem mye. Det har sin pris. Samboeren forlater ham, han mister kontakten med gamle venner og moren ser han nesten aldri lenger. De oppfatter ham som arrogant og selvopptatt, og kjenner ham ikke igjen.

Nå har det gått noen år siden utgivelsen. Kontrakt med forlaget om en ny roman er signert for lenge siden. Romanen skal snart være ferdig. Problemet er bare at det er ingen ny roman på gang. Nicolas har ikke klart å skrive ett eneste ord. Han har ingen historie å skrive. På notatblokka finnes bare kruseduller og meningsløse setninger for å gi et inntrykk av at han jobber. Folk spør om den nye romanen, og forlagsredaktøren vil vite hvordan det går med skrivingen. Hva handler historien om? Hvor langt har han kommet? Når blir den ferdig? Presset øker, og Nicolas føler at han snart blir avslørt. Hva skal han gjøre? Han reiser bort en langhelg med sin nye kjæreste Malvina, dels for å feire hennes bursdag, men óg som en unnskyldning for å komme seg bort for å ”skrive”. De reiser til eksklusive Gallo Nero i Italia. Det blir en langhelg med uante opplevelser og overraskelser som må få konsekvenser for fremtiden hans. Men får det ham ut av skrivesperren?

Som nevnt har Tatiana de Rosnay flere litterære suksesser bak seg, og historien om Nicolas Kolt har også høstet gode kritikker. Sammenliknet med de nevnte titlene over, synes jeg ikke denne historien kommer opp på samme nivå. Jeg undret meg flere ganger over om det er realistisk at man blir så kjent og betydningsfull av én eneste roman? de Rosnay beskriver debutforfatteren som en verdenskjendis med ett stort navn, som har vart over en lang periode. Jeg kjenner ikke forlagsbransjen, men kan forestille meg at det er mulig å bli kjendis for en periode når man skriver en boksuksess som blir allemannseie. Men at det varer over så lang tid, uten at forfatteren har gitt ut noe mer? Det virker rett og slett ikke troverdig.

Og når det kommer til historiens sjel, slik som de andre romanene til de Rosnay har,  mangler den her. Riktignok kan ingen av dem måle seg med «Saras nøkkel», men den gripende følelsen man sitter igjen med når de Rosnays historier er ferdig fortalt, uteblir når siste side av ”Den andre historien” er lest. Det som er bra i denne boka, er personskildringene. De er gode og gjenkjennelige. Temaet er i utgangspunktet også godt; hva suksess kan gjøre med en og hvordan man kan forandre seg i kjølvannet av en slik opplevelse. Men altså ikke helt troverdig. Oppsummert er det en grei historie, men ingen stor leseropplevelse slik jeg kjenner Tatiana de Rosnay.

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt av Gøril Eldøen

Originaltittel: A l’encre russe, utgitt i 2013

287 sider

ISBN: 978-82-8087-642-3

den andre historien

 

Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,

Det forbudte barnet – Katherine Webb

av Lene Sulusnes

Katherine Webb har flere kritikerroste romaner bak seg, og ”Det forbudte barnet” er min tredje leseropplevelse fra denne forfatteren, etter ”En sang fra fortiden” og ”Arven”. I mine øyne er britiske Webb god til å lage familiehistorier med hemmeligheter hvor hovedpersonenes skjebner og valg flettes i hverandre og påvirker mange flere enn dem selv – gjerne over flere generasjoner. Dette er ingen enkel oppgave å gi seg i kast med, men igjen har hun klart nettopp det. Så vel som i ”Arven” og en ”Sang fra fortiden” blir vi også denne gang tatt med tilbake i tid, nærmere bestemt til 1800-tallets England.

Historiens hovedpersoner er de tre kvinnene Rachel, Stær og avdøde Alice. Alice var en ung jente som vokste opp uten å vite verken hvem foreldrene var eller hvor hun kom fra. Hun ble tatt vare på av den velstående Lord Faukes, som fortalte henne at han var en god venn av foreldrene som døde da Alice var ung. Han ansatte Bridget som hennes guvernante og leide et eget hus til dem.

Stær er en liten, forslått og utmagret jentunge som plutselig en dag kommer traskende inn på tunet til Alice og Bridget. Den omstreifende jenta er møkkete og utsultet, og Alice som alltid drømte om å ha en stor søskenflokk, tar henne til seg, noe som på mirakuløst vis blir godtatt av Lord Faukes. I savnet av en egen familie, blir Alice og Stær svært knyttet til hverandre tross aldersforskjellen. De blir som søstre. Så en dag forsvinner Alice sporløst. Tilbake sitter Stær med mange ubesvarte spørsmål om søsterens mystiske forsvinning.

20 år senere møter vi Rachel, som helt uvitende er Alice sin ”dobbeltgjenger”. Rachel kommer fra en fin familie med et godt rennomé, men mistet foreldrene i en ulykke som ung. Hun har jobbet som guvernante i mange år før hun gifter seg med vinhandleren Richard Weeks. Weeks virker som en anstendig gentleman, og hun tør ikke la denne sjansen til giftermål gå fra seg. Hun flytter fra hjembyen til ektemannens leilighet i byen Bath, og forsøker så godt hun kan å skape seg en tilværelse. Gjennom Richard blir hun introdusert for den rike og mektige familien Alleyn. Fru Alleyn er en god kunde av Richard, og takket være henne har han fått en stor kundekrets. Men familien har sine hemmeligheter. Sønnen Jonathan har blitt gal og ødelagt etter å ha vært soldat i krigen, og lever innelukket i husets andre etasje. Moren har uten hell forsøkt å hjelpe ham, men sønnen isolerer seg fra omverdenen; aggressiv og paranoid. Han skremmer bort både tjenestefolk og gamle bekjente, bortsett fra én – Stær.

Når Rachel besøker Alleyn-familien for første gang, forundrer hun seg over reaksjonene deres. Fru Alleyn forklarer at hun likner veldig på ei jente som het Alice, som betydde mye for sønnen hennes, men som plutselig forsvant for mange år siden. Fru Alleyn tenker at likheten mellom Rachel og Alice  kan ha en god innvirkning på den isolerte sønnen,  og spør Rachel om hun ikke kan besøke ham og kanskje lese litt for ham? Det første møtet mellom Rachel og Jonathan blir skrekkelig, men Rachel gir ikke opp. Etter hvert som hun blir kjent med denne skadede og bitre mannen, dukker mange spørsmål opp. Hva hendte egentlig med Alice? Hvorfor er Jonathan så sint på moren? Hva var det han opplevde i krigen? Og er det krigen som er den egentlige årsaken til at han har blitt den han har blitt?

Stær jobber som tjenestepike hos familien Alleyn, og blir nysgjerrig på denne Rachel – kvinnen som visstnok likner så veldig på hennes kjære Alice. Stær har sin egen teori om hva som skjedde med Alice, og vet ting om både Alice og Jonathan som svært få gjør. Hun er overbevist om at stesøsteren ble drept, og blir besatt av at drapsmannen skal avsløre seg. Kan Rachel hjelpe henne? Nysgjerrigheten er gjensidig, i det Stær stadig «tilfeldig» dukker opp når Rachel besøker Alleyn-godset. Rachel føler seg iakttatt, og tar Stær på fersken i å spionere på henne og Jonathan. Etter hvert blir de to kjent med hverandre, og Rachel blir stadig mer nysgjerrig på å finne ut hva som hendte med den unge jenta alle likte så godt. For det viser seg at det er en sammenheng mellom Jonathan psykiske problemer og Alice sin forsvinning. Men hva er sammenhengen og hva hendte? Jo nærmere sannheten hun kommer, jo mer går det opp for henne at de menneskene hun omgås ikke er slik hun tror de er. Og når familien Alleyns grusomme historie kommer for en dag, hva vil da skje med de det angår? Plutselig befinner Rachel seg i en verden hvor hun ikke vet hvem hun kan stole på, ikke en gang ektemannen som viser seg å være langt fra den han utga seg for.

Igjen har Katherine Webb laget en god historie om en familie med en mørk fortid. ”Det forbudte barnet” er en historie om sårbare mennesker hvis skjebne ligger i andres hender.H vis det skal nevnes noe som trekker ned på den ellers så gode romanen, er det lengden. Webb kunne klart å gjøre historien vel så god om hun hadde kortet den ned litt, for mot slutten føles det som om ting ble gjentatt. Samtidig stopper ”drivet” litt opp i den ellers så spennende historien, så da slutten kom, satt jeg med en følelse av at den kunne ha kommet litt før. Bortsett fra det: les den!

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss

Originaltittel: The Misbegotten, utgitt i 2013

527 sider

ISBN: 978-82-05-46082-9

det forbudte barnet webb

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe – Agnès Martin-Lugand

av Lene Sulusnes

Dette er historien er om Diane. En ung kvinne som altfor tidlig mister mannen sin Collin i en ulykke. Og han tar med seg den lille datteren deres, Sarah. I sin beste alder blir Diane enke. Hele fremtiden blir revet bort, og hun faller ned i ett svart hull.

Ett år har gått siden ulykken, men hun klarer ikke å vende tilbake til livet. Hun skulle bare ønske at hun hadde reist sammen med dem, og vært der hvor de er nå. Før ulykken gledet hun seg til å gå på jobb i bokkaféen hun driver sammen med den eksentriske kameraten Felix. Men nå klarer ikke å jobbe, og hun bryr seg ikke om noenting lenger. Felix er hennes kompanjong og eneste venn i sorgen. Alle andre stenger hun ute, ingen forstår henne, bortsett fra Felix, vinflaska og sigarettene.

Felix prøver å få Diane ut, men det er nytteløst. Helt til hun bestemmer seg for å reise til Irland. Dit hadde Collin ønsket å dra, og hun føler at hun på den måten kan komme nærmere ham igjen. Samtidig kan hun få være alene, slik hun ønsker, og komme seg vekk fra alle som maser om at hun må komme seg videre.

Diane leier en liten leilighet langs stranden i en landsby i det forblåste Irland. I starten går hun nesten ikke ut, men holder seg for seg selv og går kun noen turer på den folketomme stranden. Men beboerne i landsbyen er nysgjerrige, og inviterer henne inn i varmen. Huseierne inviterer henne stadig på kaffe, og Diane blir venner med datteren deres. Alle er vennlige, bortsett fra den nærmeste naboen Edward, som er en svært usympatisk type. Det irske oppholdet blir ganske så annerledes enn hun hadde tenkt seg, på godt og vondt.

Agnès Martin-Lugand er forfatteren bak denne historien om et menneskes tap og endeløse sorg. Samtidig forteller historien om menneskets indre kraft til å leve videre og komme seg igjen, selv om det ser aldri så mørkt ut. Dette beskriver hun så bra at det ikke overrasker en når det viser seg at hun er utdannet psykolog. Men det som derimot overrasker, er at «Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe» er hennes debutroman. Historien er ikke lang, kun 172 sider, men allikevel klarer Martin-Lugand å formidle en god og troverdig fortelling. Godt gjort!

Cappelen Damm

Utgitt i 2014

Oversatt fra fransk av Maya Veel Westberg

Originaltittel: Les gens heureux lisent et boivent du cafè, utgitt i 2013

172 sider

ISBN: 978-82-02-42556-2

9788202425562
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Leserne i Broken Wheel anbefaler – Katarina Bivald

av Lene Sulusnes

«Leserne i Broken Wheel anbefaler» er en fortelling om bøker. Da skal man være glad i å lese, både forfatteren og leseren. Men slapp helt av, denne kan du trygt lese uavhengig av om du har lest bøker før eller ikke, for bøkene danner kun bakteppet i denne debutromanen om vennskap, kjærlighet og småbysladder.

Hovedpersonen er svenske Sara, en ung kvinne i slutten av 20-åra som alltid har søkt tilflukt i bøkene og deres fascinerende historier. Hun har alltid hatt følelsen av å ikke helt passe inn, og synes at romanhistoriene er mye bedre enn virkeligheten. Hun jobber i en bokhandel og er en ganske enslig sjel, uten at hun av den grunn føler seg ensom. Gjennom bokhandelen kommer hun i kontakt med amerikanske Amy, som er like bokfrelst som Sara selv. De blir brevvenner, og utveksler bøker som de anbefaler til hverandre.

Så en dag inviterer Amy Sara til den lille hjembyen hennes Broken Wheel i USA. Sara gjør noe hun aldri har gjort før; tar sjansen og drar. Men når Sara endelig ankommer Broken Wheel, er Amy død. Heldigvis er den lille byen forberedt på gjesten som Amy har fortalt dem om. De få innbyggerne er riktignok skeptiske til den unge kvinnen som kommer helt fra Sverige. Hva i alle dager er det som gjør at hun kommer dit på ferie? Den lille byen med tre gater og knapt nok en butikk å handle det mest nødvendige i. De har jo ikke engang en egen bokhandel!

Men innbyggerne på det lille tettstedet er gjestfrie og vennlige. De insisterer på at Sara skal bo gratis i Amys hus, for det var slik Amy hadde villet det, sier de. Og de tilbyr seg å hjelpe med det de kan. George, en nylig tørrlagt alkoholiker, blir hennes sjåfør som kjører henne dit hun måtte ønske. Hun blir venner med byens eneste homofile par, og med isdronningen Caroline, som er en ivrig frivillig i byens menighet. Jen forfatter Broken Wheels nyhetsbrev, mens kaféeieren Grace er den som kan fortelle historier om de fleste. Og sist men ikke minst, blir Sara introdusert for Amys kjære nevø, Tom.

Naturlig nok synes Sara det er vanskelig å tilpasse seg den noe spesielle ferietilværelsen, og ikke minst føles det rart å bo i huset til Amy – helt til hun finner alle bøkene til den avdøde venninnen. Sara får en idé om hvordan hun kan vise sin takknemlighet til byen som har vært så sjenerøs og snill mot henne, og åpner en bokhandel med Amys bøker. Dette blir starten på en aldri så liten omveltning i det lille samfunnet som ikke har blitt gjestet av impulser utenfra på mange år.

”Leserne fra Broken Wheel anbefaler” er en søt historie om tilhørighet, vennskap og om det å finne sin identitet. Andre har omtalt denne boka som en skikkelig ”feelgood-story”, men dessverre kom ikke den følelsen til meg. Tross de gode personskildringene, synes jeg historien til tider ble litt kjedelig og innholdsfattig.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra svensk av Gøril Eldøen

Originaltittel: Läsarna i Broken Wheel rekommenderar, utgitt i 2013

394 sider

ISBN: 978-82-05-46013-3

Leserne-i-Broken-Wheel-anbefaler_productimage

 

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Sensommerlektyre: Den lange, hvite skyens land – Sarah Lark

av Lene Sulusnes

New Zealand på 1850-tallet er under britisk herredømme og under oppbygning. Nybyggerne kommer fra England og Australia i håp om eget land og bedre liv. For en billig penge kjøper de land og eiendommer av maoriene som har levd på New Zealand i mange år, og omskolerer dem til tjenestefolk i sine nybygde hus. For å komme til ”Den lange, hvite skyens land” fra England, må man reise med båt i tre måneder, og billetten er dyr. Det er kun et fåtall som får reise, og de fleste er velstående mennesker som tilhører den engelske sosieteten.

Rikmannsdatteren Gwyneira er en av dem, og hun blir ”lovet bort” av faren i ett pokerlag med den velstående sauebaronen, Gerald Warden. Mr. Warden er av britisk herkomst og har en stor gård på New Zealand. Som enkemann og far til Lucas, som er i gifteklar alder, ser han Gwyneira som passende selskap for sønnen. Gwyneira er energisk og fyrrig, men også ei vakker ung jente på 17 år. Hun er en dyktig rytterske og skulle gjerne ha byttet ut damesalen med en herresal, og i tillegg er hun en ener på å føre gjeterhunder. Hun foretrekker å lese westernromaner og å delta i gjeterkonkurranser fremfor kjedelige teselskaper hvor kvinnene snakker om roser og håndarbeid. Foreldrene vet at de får problemer med å finne en passende mann til henne i sosieteten, og synes derfor tross alt at dette giftermålet er en god løsning. Gwyneira godtar etter hvert sin skjebne, eventyrlysten som hun er. Men hun har sine betingelser; hun vil blant annet ha med seg hesten og gjeterhunden sin.

Helen Davenport er en ugift guvernante i en av Londons rikmannsfamilier. Hun er 27 år, og lengter etter en ektemann og egne barn. Helen fikk tidlig ansvar for sine småbrødre da foreldrene deres døde, så noen medgift følger ikke med henne inn i ett ekteskap. Det gjør det vanskelig å finne noen å gifte seg med, men på New Zealand er det overskudd av unge, gifteklare ungkarer. Hun tar sjansen på å besvare en ekteskapsannonse i et menighetsblad, og etter flere ukers ventetid kommer svaret i form av ett veldig romantisk brev fra Howard O’Keefe. Helen forelsker seg umiddelbart i denne ukjente bonden fra landet langt, langt borte. Hun svarer ham, men før hun rekker å få ett nytt brev, er hun på vei med båten ”Dublin” over havet til sitt nye liv. Tilfeldighetene vil nemlig ha det til at Helen blir spurt om å bli med som ledsager for noen barnehjemsjenter som skal til New Zealand for å jobbe som tjenestepiker. Selv om hun ikke vet om det blir noe giftemål med Mr. O’Keefe, reiser hun likevel.

Om bord på skipet ”Dublin” reiser Gwyneira og Helen på hver sin klasse, men de blir kjent med hverandre likevel og vennskapet de utvikler viser seg å bli svært verdifullt. Når de ankommer det ukjente landet og starter sine nye liv, er det mye som ikke blir slik de hadde sett for seg. Helens ukjente forelskelse er nok ikke så romantisk som han utga seg for å være, og gården er slett ikke slik hun hadde tenkt seg.

Gwyneira på sin side, gifter seg med Lucas i et storslagent bryllup. Gården og velstanden er som forventet, men likevel er det mye som ikke er helt som det skal i sosietetsfamilien Warden. Det nygifte paret sliter med å få barn, noe som ergrer Mr. Warden veldig. Han mobber og trakasserer dem, og til slutt føler Gwyneira seg tvunget til å finne en løsning på problemet alene. Det gir det nygifte paret fred for en liten stund, men svigerfaren blir aldri fornøyd og med tiden øker også drikkingen hans.

De engelske jentene gjør det beste ut av sin nye hverdag, og vi følger dem gjennom flere tiår med gleder, sorger og kriser. Det er en historie om ett knallhardt liv for å overleve, blandet med håp, drømmer, romantikk og pågangsmot. Man blir satt tilbake til en tid hvor jenter ikke blir hørt og deres rolle i samfunnet er forhåndsbestemt, likeså deres ektemenn. En tid hvor man kan ta loven i egne hender dersom man er velstående nok. En tid hvor man er heldig hvis man kan lese og skrive. En tid hvor man er helt avhengig av å stå på egne bein, og utnytte det naturen gir for å leve videre. Sarah Lark skildrer alt dette på mesterlig vis. Spenningen avløses av høydepunkter flere ganger før nye bygger seg opp igjen. Historien rører og engasjerer, det er vemodig når man kommer til siste side. «Den lange, hvite skyens land» strekker seg over 717 sider, men man leser hver eneste en av dem med glede og forventning. Gled deg!

Bazar forlag

Utgitt i 2013

Oversatt av fra tysk av Ute Neumann

Original tittel: Im land der weissen wolke

717 sider

ISBN: 978-82-8087-615-7

Den_laghvitskyd_op_6542

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , ,

Brevene fra øya – Jessica Brockmole

av  Lene Sulusnes

To verdenskriger, forbudt kjærlighet, en bunke med kjærlighetsbrev og en mors hemmelig livshistorie som datteren forsøker å finne ut av. Klisjé, sier du? Jo, kanskje, men…

Kjærlighetshistorien i Jessica Brockmoles romandebut «Brevene fra øya», fortelles gjennom brevene mellom forfatteren Elspeth Dunn, som er oppvokst på den skotske øya Skye, og amerikanske David Graham. Hun er forfatter, og har til tross for sin unge alder utgitt flere poesibøker. Det hele starter med ett uskyldig fanbrev fra David, rett før første verdenskrig bryter ut. Hun blir smigret, og besvarer det. Det blir starten på en langvarig brevveksling som etter hvert utvikler seg til voldsomme følelser og et kjærlighetsforhold. Men Elspeth er gift, noe hun ikke forteller i innledningen til brevvekslingen. Hun tenker ikke over at det har noen betydning, for brevene handler hovedsakelig om bøker, poesi og hverdagsliv. Men etter hvert som følelsene utvikler seg – i takt med at innholdet i brevene tar en annen retning – blir dette selvsagt ett dilemma for den gifte, unge forfatteren.

Så bryter første verdenskrig ut, og ektemannen hennes Iain verver seg. Det er harde kår for en kvinne å bo alene på et lite småbruk på en værbitt øy. Ektemannen er langt unna, og lar ikke høre fra seg. Det som er av nyheter om ham, får Elspeth vite gjennom broren som er sammen med ham og andre bekjente på øya. Iain fjerner seg mer og mer fra henne, samtidig som brevvekslingen med David fortsetter, selv etter at han også verver seg. Han reiser til Frankrike for å jobbe som ambulansesjafør, og kjører de skadde bort fra slagmarken. Elspeth og David møtes i London før han reiser til Frankrike, og de lever ut forholdet i noen dager. Brevvekslingen fortsetter, og de er ikke i tvil om at dette er ekte kjærlighet, trass i motstanden og hindringer som gjør forholdet ikke bare vanskelig, men rett og slett uakseptabelt. Når forholdet så blir kjent, får det fatale følger for hele familien til Elspeth. I tillegg slutter plutselig brevene fra hennes kjære David å komme. Hva har skjedd med ham? Har han omkommet i krigen?

I 1940 bryter en ny verdenskrig ut, og bombene faller over England. Elspeth får et brev fra datteren Margaret som forteller at barndomsvennen Paul har fridd til henne. Elspeths minner kommer tilbake med full kraft, og savnet etter hennes livs store kjærlighet fører henne tilbake til London i ett forsøk på å finne ham. Selv er Margaret er helt uvitende om brevvekslingen og morens kjærlighetshistorie. Dette er ett kapittel i livet som Elspeth har holdt skjult, og ungjenta vet ikke engang hvem faren hennes er. Helt til hun tilfeldigvis finner brevene gjemt i morens hus, som kort tid etter forsvinner.

Klisjé, sier du? Jo, historien er kanskje både klisjéaktig og litt forutsigbar. Men allikevel er «Brevene fra øya» godt skrevet, og med en svært rørende slutt blir den allikevel verdt å lese.

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Gøril Eldøen

Originaltittel: Letters from Skye, utgitt i 2013

265 sider

ISBN: 978-82-8087-575-4

BrevnFaOy_tbokfsid_6642

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,