Tag Archives: Benedicta Windt-Val

Søndager med The Supremes – Edward Kelsey Moore

av Lene Sulusnes

Venninnegjengen ”The Supremes” består av tre damer som har hengt sammen i tykt og tynt siden skoledagene på 60-tallet. Den tøffe og fryktløse Odette, pianisten Clarice som holder fasaden og later som om ektemannens utroskap ikke skjer og Barbara Jean som drukner sorgene i alkohol. De har delt hverdagslivets utfordringer; sorger og gleder, barnefødsler, bryllup og begravelser. Helt siden skoletiden har de møttes hver søndag på stamstedet, ”Spis så mye du orker”, og tradisjonen har de holdt ved like også etter at de har blitt gift og fått barn. Vi blir kjent med venninnegjengen i voksen alder, barna har flyttet ut og flere barnebarn har kommet til.

Odette ble født i ett platantre, noe som forklarer den selvstendige og egenrådige personligheten hennes. Hun er lykkelig gift med politimannen James, og sammen har de tre barn, som også har gitt dem barnebarn. Utad har Odette levd opp til sitt rykte som fryktløs, og hun har på mange måter vært tryggheten i trioen. Odette er fortsatt den sterke og reale dama, men når hun blir alvorlig syk, trenger hun styrke og omsorg fra venninnene.

Clarice har vokst opp med en dypt religiøs mor som er svært opptatt av det ytre. Dette preger også Clarices eget ekteskap med Richmond, en notorisk utro storsjarmør. Hver gang Clarice konfronterer ham, overrasker han med gaver og eksklusive reiser. Trøsten hennes er pianoet. Før hun giftet seg, var hun nemlig en lovende og begavet pianist. Men karrieren la hun på hylla til fordel for mann og barn, og hun begynte i stedet å undervise. Når så Odette blir alvorlig syk, er det noe som våkner i Clarice. Hun gjør oppdagelser om sitt eget liv som ender med at hun flytter fra Richmond, som sitter lamslått og angrende tilbake.

Barbara Jean på sin side, bærer på mange sorger som ofte døyves med alkohol. Som ung giftet hun seg med den langt eldre Lester. Han har fra første stund forgudet henne, noe hun aldri har klart å gjengjelde til fulle. Tapet av den unge sønnen Adam har satt sine spor, og når Barbara Jean plutselig blir enke, forsterkes minnene av tapene hun har lidd. Og det skal vise seg at det ikke bare er tapet av sønnen og ektemannen hun sørger over.

Edward Kelsey Moore forteller en historie om vennskap, der man godtar de dårlige egenskapene ved hverandre like godt som de gode. Et vennskap hvor man hjelper og støtter hverandre i motgang og medgang. ”Søndager med The Supremes” er en fortelling på det jevne, men allikevel såpass god at jeg tok meg i å lure på om forfatteren selv har mange venninner. Fortellingen hans om ”The Supremes” er ukomplisert, lett underholdende og hjertevarm.

Cappelen Damm

Utgitt i 2015

Oversatt fra engelsk av Benedicta Windt-Val

Original tittel: The Supremes at Earl’s All-You-Can-Eat

365 sider

ISBN: 978-82-02-44739-7

9788202447397

Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De syv søstre – Lucinda Riley

av Lene Sulusnes

Lucinda Riley er tidligere kjent for romaner som ”Orkideens hemmelighet”, ”Jenta på klippen” og ”Lavendelhagen” som alle har høstet gode kritikker. Irske Riley er kjent for å skrive om familiehemmeligheter, og det gjør hun svært godt. ”De syv søstre” er første bok i en serie som skal bli totalt syv bøker, og er oppkalt etter det berømte stjernebildet med samme navn.

Historien forteller om en søskenflokk på seks voksne adoptivsøstre, alle adoptert fra forskjellige land. De har vokst opp hos adoptivfaren Pa Salt på den store eiendommen Atlantis i Sveits, med hushjelpen Marina som adoptivmor. Pa Salt er en rik forretningsmann som reiser mye. Denne første boka i serien starter med at den eldste av søstrene, Maia, får beskjed om at deres kjære Pa Salt er død. På besøk hos ei venninne i London, får hun den triste beskjeden via telefon fra søsteren Marina. Maia varsler de andre, og haster hjem til Atlantis hvor hun fortsatt bor i et eget hus. Så venter den ene overraskelsen etter den andre, og de blir klar over hvor lite de egentlig kjente adoptivfaren. Hvem var han egentlig? Og hvem var han sammen med?

Han etterlater seg et personlig brev til hver av døtrene, og en armillarsfære i hagen, en slags globus som grekerne brukte for å bestemme stjernenes posisjon og tidspunkt på dagen. Pa Salt har skrevet inn en spesiell beskjed til hver av søstrene, samt personlige koordinater til dem på armillarsfæren. Beskjeden til Maia er «la aldri frykten bestemme din skjebne», og koordinatene hennes viser en adresse i Rio Brasil. På impuls bestemmer hun seg for å følge oppfordringen til den avdøde adoptivfaren, og reiser til Brasil. Lite aner hun om at dette blir starten på historien om hennes opprinnelse, og begynnelsen på hennes fremtid.

Adressen leder henne til det gamle herskapshuset A Casa das Orquideas i Rio. Huset som i sin tid utviste rikdom og høy sosial status, er nå et bilde på elde og forfall. Det huser en gammel dame og hennes tjenestepike som hun har vokst opp sammen med. Da Maia kommer til den en gang så staselige eiendommen, blir hun avvist av de to damene uten å finne svar på hvilken forbindelse hun kan ha til huset og adressen. Skuffet og rådvill undrer Maia seg over hva hun har å gjøre i dette landet, men så dukker hjelpen opp i form av en lokal forfatter og historiker. Han blir like nysgjerrig som henne, og sammen begynner de å nøste opp ledetrådene og grave i gamle historiske dokumenter.

Og ja, de peker alle i retning av A Casa das Orquideas. Igjen oppsøker Maia de to gamle damene, og denne gangen drar hun ikke tomhendt tilbake. Tjenestepiken igjenkjenner Maia på hennes utseende og det spesielle smykket hun bærer. Smykket er en liten steinbit hun har fått av Pa Salt.  Bak ryggen på sin arbeidsgiver gir hun Maia en bunke med gamle brev, sier at det er alt hun vet og at Maia må holde brevene for seg selv.

Brevene forteller en sterk og vakker historie om den unge, brasilianske jenta Izabela Bonifacio og hennes forbindelse til den franske skulptøren Laurent Brouilly. I takt med at Maia blir kjent med deres historie, forstår hun forbindelsen til den gamle staselige eiendommen og hennes egen opprinnelse. Samtidig blir hun blir konfrontert med følelser og opplevelser som hun har begravd dypt inni seg selv i lang tid, og hun forstår at hennes kjære Pa Salt kjente henne bedre enn hun kjenner seg selv.

Denne første boka av syv er engasjerende og spennende fra første til siste side. Det er en reise i tid og mellom to kontinenter. Vi blir tatt med til både Paris og Rio på tidlig 1900-tall. I den europeiske storbyen får vi et innblikk i den kulturelle verden, hvor kunstnerne lever sine frie liv på Montparnasse, stikk i strid med hvordan overklassen i Rio lever. I den brasilianske hovedstaden blir vi kjent med overklassen som opparbeider sin formue på store plantasjer med kaffebønner. I denne kulturen er det skikk & bruk og god etikette som rår fremfor friheten og individualismen i Paris’ gater.

Lucinda Riley innfrir alle forventninger, og leverer nok en historie med gode skildringer og troverdige personligheter. Avsløringene kommer litt etter litt, men ikke uten at nye spørsmål og gåter oppstår. Til og med i bokas siste side kommer en ny gåte. Jeg kan nesten ikke vente til neste bok utgis! Forfatteren har et beskrivende språk som gjør historien levende og engasjerende, hvor familiehemmelighetene står i kø. Gled deg til å lese den.

Cappelen Damm

Utgitt i 2015

Oversatt fra engelsk av Benedicta Windt-Val

Original tittel: The seven sisters

536 sider 

ISBN: 978-82-02-44496-9

de syv søstre

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Midnattsrosen – Lucinda Riley

av Lene Sulusnes

Man blir fylt med vemod når man har lest siste side av Lucinda Rileys «Midnattsrosen». Det føles som om man har tatt farvel med en god venn man ikke skal se igjen, men som har gjort ett uslettelig inntrykk. Den gode vennen er ikke bare hovedpersonene, men hele historien.

Riley har skrevet en historie som strekker seg over et århundre, og man møter to generasjoner av en indisk og en britisk slekt. Reisen starter i India i år 2000 med dødsfallet til Anahita, en gammel dame av indisk opprinnelse som etterlater seg en stor familie, deriblant oldebarnet Ari. På dødsleiet overlater hun Ari en brevbunke som inneholder historien om deler av et liv hun har holdt hemmelig for familien. Hun ber ham om å gå i hennes fotspor, og finne sønnen hennes som angivelig skal ha dødd som spedbarn i England. Til tross for dødsattesten, er Anahita overbevist om at han ikke døde som liten. Det skal gå 10 år før Ari leser brevene og blir kjent med oldemorens fascinerende historie.

Vi blir tatt med hundre år tilbake i tid, til Anahitas oppvekst i India hvor hun og foreldrene jobber som tjenere ved ett stort palass, og hvor hun som elleveåring treffer den bortskjemte prinsessen Indira. Anahita blir hennes selskapsvenninne, og får bli med på reiser og opplevelser hun ellers ikke ville hatt muligheten til.

Reisen til England hvor jentene skal gå på kostskole vil prege Anahita, som nå kalles Anni, for alltid. Hun og Indira er uadskillelige, og vennskapet mellom dem visker ut klasseforskjellene. For sosieteten rundt dem, derimot, er Anni Indiras tjenestepike. Anni jobber hardt på skolen for å få sin uavhengighet, for uten den kommer hun til å ende opp som tjenestepike sammen med de andre tjenestefolkene den dagen Indira blir giftet bort.

Så bryter andre verdenskrig, og det blir vanskelig å reise hjem til India i skolens sommerferie. Anni og Indira tilbringer sommeren på godset Astbury på den engelske landsbygda, og den flotte eiendommen eies av en rik adelsfamilie som er venner av prinsessens familie. Her blir hun kjent med de to jevnaldrende barna Selina og Donald, og deres utspekulerte mor.

Disse personene skal senere vise seg å bli svært betydningsfulle i Annis liv. Ari reiser til Astbury for å forske i oldemorens historie. På godset foregår det en filminnspilling, og han treffer den vakre, amerikanske skuespillerinnen Rebecca. Filmens handling er lagt til tidlig 1900-tallet, og likheten mellom Rebecca og Violet, en av godsets tidligere kvinner, er slående. Hva er forbindelsen? Og hva er egentlig tilknytningen mellom Aris oldemor og Astbury?

Historien veksler mellom nåtid og Annis fortid. Spenningen holdes gjennom hele boka, og helt til siste side. Personskildringene er solide, og forfatterens beskrivelser av både India og det engelske samfunnet i forrige århundre er en fryd å lese. Det er så godt beskrevet at man nærmest kan kjenne lukten av de indiske elefantene som de rike red på. Man ser for seg gullet og rikdommen i palasset som om man har sett det tidligere. Og man kan føle stemningen i den britiske sosieteten med alle de strenge sosiale reglene og normene. Anbefales!

Cappelen Damm

Utgitt på norsk i 2014

Originaltittel: «The midnight rose», utgitt i 2013

Oversatt fra engelsk av Benedicta Windt-Val

593 sider

ISBN: 978-82-02-43189-1

Riley - Midnattsrosen

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Så lenge det er stjerner på himmelen – Kristin Harmel

av Lene Sulusnes

Dette er boka som har alt, til og med fristende bakeoppskrifter!! Den forteller en familiehistorie gjennom flere generasjoner. Den inneholder hemmeligheter og løgner som har vært godt gjemt, men som til slutt tvinges frem i dagens lys. Og når de gjør det, får det uante konsekvenser for de involverte – men på mange måter positivt. Historien forteller om tre generasjoner kvinner: Rose, hennes datter Josephine og datterdatteren Hope.

Rose er født i Frankrike på 1920-tallet, og når hun får Alzheimer i sin alderdom, blir hun innhentet av en fortid hun ikke har fortalt noen om. På 1940-tallet under 2. verdenskrig kom hun til Amerika som flyktning, traff amerikaneren Ted og fødte kort tid etter datteren Josephine. Gjennom hele sitt voksne liv drev hun et bakeri som har gått i arv i familien, og som  nå drives av Hope. Hun er i midten av 30-årene, nyskilt og forsøker å etablere et nytt liv med datteren Annie.

En dag får Hope en liste med navn av bestemoren, som ber henne innstendig om å reise til Paris for å finne ut hva som hendte med dem. Navnene er helt ukjente for Hope. Hun tviler på hvorvidt det er bestemoren som snakker, eller om det er sykdommen som løper løpsk med den gamle damen. Men etter overtalelser fra tenåringsdatteren og med hjelp fra vennen Gavin, reiser hun til Paris. Der gjør hun overraskende oppdagelser og blir kjent med bestemorens fortid, som hun har hemmeligholdt hele livet. Oppdagelsene gjør også at Hope blir kjent med andre sider av seg selv, samt setter spørsmålstegn ved valgene hun har gjort i løpet av sitt 35-årige liv.

Dette er opptakten til en nydelig historie om kjærlighet og ærlighet, identitet og tilhørighet, samt behovet for å beskytte både seg selv og sine nærmeste for de valg man tar i livet. Samtidig minner boka om hvor viktig det er at verdenshistorien ikke blir glemt. Da siste side var lest, visste jeg at jeg vil huske denne historien svært lenge.

Cappelen Damm

Utgitt i 2013

Oversatt fra engelsk av Benedicta Windt-Val

Originaltittel: The Sweetness of Forgetting, utgitt 2012

381 sider

ISBN:978-82-02-38587-3 

8389b1205f951d54bcab0a129e8580a20d805b079955b6b44d2681f4
Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,