Tag Archives: Bazar forlag

Maorienes sang – Sarah Lark

av Lene Sulusnes

Dette er oppfølgeren til Sarah Larks «Den lange hvite skyens land». Igjen er vi tilbake på New Zealand på 1800-tallet, til de britiske nybyggerne og de lokale maoriene. Vi er tilbake på Kiward Station hvor Gwyneira bor med sin kjære James. Hun driver fortsatt på med collier, hesteoppdrett og er like driftig som før. Helen driver pensjonatet sitt godt i Queenstown. Fleurette og Ruben har lykkes med varehuset sitt. Siden sist har barnebarna til venninnene Gwyneira og Helen blitt tenåringer. Gwyneiras sønnedatter Kura-Maro-Tini vokser opp på Kiward-station hos farmoren, men til hennes store fortvilelse er barnebarnet overhode ikke interessert i dyr eller gårdsdrift. Hun er bortskjemt og sær, og  kun interessert i sang og musikk. Hennes store drøm i livet er å bli operasangerinne. Hun er kjent for sin voldsomme skjønnhet, men også for sin kjølige og egoistiske personlighet.

Kuras rake motsetning er kusinen Elaine som vokser opp i Queenstown, en liten by langt unna Kiward Station. Men Elaine har arvet Gwynerias lidenskap for gjeterhunder og hesteoppdrett. Hun er stadig å finne på ridetur med collien Callie som selskap, når hun ikke hjelper til på farmorens pensjonat. En dag kommer iren William til Queenstown. Han har nylig kommet til New Zealand i håp om ett bedre liv, og treffer Elaine på pensjonatet da han skal leie seg ett rom for natten. De to blir betatt av hverandre, og snart er de å regne som ett par. William blir etter hvert akseptert av Elaines far, mens moren Fleurette stoler ikke på ham. Hva har han å skjule?

Will er fornøyd med sitt parti, helt til han treffer kjærestens vakre kusine Kura. Det begynner med at Kura er mye sammen med de to. Etter hvert sitter Elaine med en følelse av at det er hun som er sammen med dem. Det ender med at Kura og Will blir tatt på fersken i het omfavnelse, og med det blir Will bortvist fra byen. Elaine er helt knust, mens Will reiser etter sin store kjærlighet Kura og det går ikke lang tiden før det er bryllup på Kiward Station. Will får sin Kura, hun får mannen hun følte en voldsom lidenskap for og Gwyneira en svigersønn med gårdserfaring. Men det går ikke lang tid før idyllen sprekker. Kura klarer ikke å glemme drømmen om å bli operasangerinne, og verken ekteskap eller gårdsdrift kan stoppe henne. Hun er villig til å ofre mye for at drømmen skal gå i oppfyllelse. Og hvor stor erfaring har egentlig Will med sauer og gårdsdrift?

Elaine strever med å finne tilbake til seg selv etter sviket. Tilliten til andre er borte. Dyrene blir hennes beste venn og terapi sammen med New Zealands fantastiske landskap. Etter en stund er det igjen farmorens pensjonat som er stedet hvor hun blir introdusert for mannen hun senere gifter seg med. Ett ekteskap som får fatale følger for ungjentas liv, for mannen viser seg å være en tyrann. Elaine blir sperret inne i hjemmet deres, ydmyket og trakassert på verst tenkelig vis. Hun blir mer og mer desperat for å finne en utvei. Den ender dramatisk, og plutselig er Elaine på flukt i sitt eget land. Ved en tilfeldighet ender hun opp i den lille byen Greymouth hvor hun blir til Lainie og skaper seg ett nytt liv. Hun får seg jobb som pianist i byens noe tvilsomme hotell, hun skaffer seg sitt eget husvære og finner seg til rette i gruvebyen. Men tilliten til det motsatte kjønn er fullstendig ødelagt – helt hun møter Timothy, sønn og arving til en av byens gruveeiere.

Helt siden jeg lukket boka «Den lange hvite skyens land», har jeg ventet på «Maorienes sang». Den er et gledelig gjensyn med landet, de to damene og deres familiebånd. Ikke minst er det fint å bli kjent med barnebarna Kura og Elaine, og deres relasjon. Begge blir preget av livets hendelser, og i løpet av livet er det deres forandringer som fører dem sammen igjen. Historien strekker seg over 698 sider, men med Larks troverdige skildringer av personene og overbevisende fortellerevne, er det ikke en side som er overflødig i denne fantastiske romanen. Jeg er klar hvis det skulle komme en historie om Gwyneira og Helens oldebarn også!

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra tysk av Ute Neumann

Original tittel: Das Lied der Maori

698 sider

ISBN: 978-82-8087-600-3

maorienes sang

Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den andre historien – Tatiana de Rosnay

av Lene Sulusnes

Tatiana de Rosnay er i forfatteren bak suksessen ”Saras nøkkel” som har solgt ni millioner eksemplarer i 42 forskjellige land. Romanen ble filmatisert, og også filmversjonen ble godt mottatt av publikum. Etter denne braksuksessen har hun utgitt ”Bumerang”, ”Huset du elsket” og ”Mokka”. Fellesnevneren for alle, er at de har sterke historier og gode personskildringer. Det som dog gjør de ekstra spesielle, er at de rett og slett har sjel. Nå har endelig hennes siste utgivelse kommet på norsk, «Den andre historien».

I denne romanen forteller hun franskmannen Nicolas Duhamels historie. Han er i slutten av tjueårene, og har de siste årene levd ett liv i sus og dus etter den svært suksessfulle romandebuten ”Konvolutten”. ”Konvolutten” er egentlig hans egen livshistorie kamuflert gjennom hovedpersonen i boka og noen andre omgjorte omstendigheter. I forbindelse med fornyelse av passet sitt, oppdager han til sin store overraskelse at faren hans er russisk. Faren døde i en ulykke da Niolas var 12 år gammel. Liket ble aldri funnet, og svaret på hva som skjedde den skjebnesvangre dagen har han og moren aldri fått. Ei heller har han blitt fortalt at han har russiske forfedre. Han blir naturligvis sjokkert over oppdagelsen, og følger de få spor han har for å finne ut mer om bakgrunnen sin. Ved utgivelsen av boka tar han det russiske familienavnet Kolt som sitt eget etternavn.

Boka blir en fabelaktig bestselger, oversatt til flere språk og filmatisert. Og med det forandrer både ham og hele hans tilværelse seg. Den ellers så smått traurige hverdagen med vikarundervisning på skolen, blir byttet ut med reising, boklanseringer, TV-intervjuer, fotoshoots, reklamekampanjer og fasjonable fester rundt omkring i verden. Alle vet hvem den unge, kjekke forfatteren Nicolas Kolt er. Alle vil ha en bit av ham, og han gir dem mye. Det har sin pris. Samboeren forlater ham, han mister kontakten med gamle venner og moren ser han nesten aldri lenger. De oppfatter ham som arrogant og selvopptatt, og kjenner ham ikke igjen.

Nå har det gått noen år siden utgivelsen. Kontrakt med forlaget om en ny roman er signert for lenge siden. Romanen skal snart være ferdig. Problemet er bare at det er ingen ny roman på gang. Nicolas har ikke klart å skrive ett eneste ord. Han har ingen historie å skrive. På notatblokka finnes bare kruseduller og meningsløse setninger for å gi et inntrykk av at han jobber. Folk spør om den nye romanen, og forlagsredaktøren vil vite hvordan det går med skrivingen. Hva handler historien om? Hvor langt har han kommet? Når blir den ferdig? Presset øker, og Nicolas føler at han snart blir avslørt. Hva skal han gjøre? Han reiser bort en langhelg med sin nye kjæreste Malvina, dels for å feire hennes bursdag, men óg som en unnskyldning for å komme seg bort for å ”skrive”. De reiser til eksklusive Gallo Nero i Italia. Det blir en langhelg med uante opplevelser og overraskelser som må få konsekvenser for fremtiden hans. Men får det ham ut av skrivesperren?

Som nevnt har Tatiana de Rosnay flere litterære suksesser bak seg, og historien om Nicolas Kolt har også høstet gode kritikker. Sammenliknet med de nevnte titlene over, synes jeg ikke denne historien kommer opp på samme nivå. Jeg undret meg flere ganger over om det er realistisk at man blir så kjent og betydningsfull av én eneste roman? de Rosnay beskriver debutforfatteren som en verdenskjendis med ett stort navn, som har vart over en lang periode. Jeg kjenner ikke forlagsbransjen, men kan forestille meg at det er mulig å bli kjendis for en periode når man skriver en boksuksess som blir allemannseie. Men at det varer over så lang tid, uten at forfatteren har gitt ut noe mer? Det virker rett og slett ikke troverdig.

Og når det kommer til historiens sjel, slik som de andre romanene til de Rosnay har,  mangler den her. Riktignok kan ingen av dem måle seg med «Saras nøkkel», men den gripende følelsen man sitter igjen med når de Rosnays historier er ferdig fortalt, uteblir når siste side av ”Den andre historien” er lest. Det som er bra i denne boka, er personskildringene. De er gode og gjenkjennelige. Temaet er i utgangspunktet også godt; hva suksess kan gjøre med en og hvordan man kan forandre seg i kjølvannet av en slik opplevelse. Men altså ikke helt troverdig. Oppsummert er det en grei historie, men ingen stor leseropplevelse slik jeg kjenner Tatiana de Rosnay.

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt av Gøril Eldøen

Originaltittel: A l’encre russe, utgitt i 2013

287 sider

ISBN: 978-82-8087-642-3

den andre historien

 

Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,

Sensommerlektyre: Den lange, hvite skyens land – Sarah Lark

av Lene Sulusnes

New Zealand på 1850-tallet er under britisk herredømme og under oppbygning. Nybyggerne kommer fra England og Australia i håp om eget land og bedre liv. For en billig penge kjøper de land og eiendommer av maoriene som har levd på New Zealand i mange år, og omskolerer dem til tjenestefolk i sine nybygde hus. For å komme til ”Den lange, hvite skyens land” fra England, må man reise med båt i tre måneder, og billetten er dyr. Det er kun et fåtall som får reise, og de fleste er velstående mennesker som tilhører den engelske sosieteten.

Rikmannsdatteren Gwyneira er en av dem, og hun blir ”lovet bort” av faren i ett pokerlag med den velstående sauebaronen, Gerald Warden. Mr. Warden er av britisk herkomst og har en stor gård på New Zealand. Som enkemann og far til Lucas, som er i gifteklar alder, ser han Gwyneira som passende selskap for sønnen. Gwyneira er energisk og fyrrig, men også ei vakker ung jente på 17 år. Hun er en dyktig rytterske og skulle gjerne ha byttet ut damesalen med en herresal, og i tillegg er hun en ener på å føre gjeterhunder. Hun foretrekker å lese westernromaner og å delta i gjeterkonkurranser fremfor kjedelige teselskaper hvor kvinnene snakker om roser og håndarbeid. Foreldrene vet at de får problemer med å finne en passende mann til henne i sosieteten, og synes derfor tross alt at dette giftermålet er en god løsning. Gwyneira godtar etter hvert sin skjebne, eventyrlysten som hun er. Men hun har sine betingelser; hun vil blant annet ha med seg hesten og gjeterhunden sin.

Helen Davenport er en ugift guvernante i en av Londons rikmannsfamilier. Hun er 27 år, og lengter etter en ektemann og egne barn. Helen fikk tidlig ansvar for sine småbrødre da foreldrene deres døde, så noen medgift følger ikke med henne inn i ett ekteskap. Det gjør det vanskelig å finne noen å gifte seg med, men på New Zealand er det overskudd av unge, gifteklare ungkarer. Hun tar sjansen på å besvare en ekteskapsannonse i et menighetsblad, og etter flere ukers ventetid kommer svaret i form av ett veldig romantisk brev fra Howard O’Keefe. Helen forelsker seg umiddelbart i denne ukjente bonden fra landet langt, langt borte. Hun svarer ham, men før hun rekker å få ett nytt brev, er hun på vei med båten ”Dublin” over havet til sitt nye liv. Tilfeldighetene vil nemlig ha det til at Helen blir spurt om å bli med som ledsager for noen barnehjemsjenter som skal til New Zealand for å jobbe som tjenestepiker. Selv om hun ikke vet om det blir noe giftemål med Mr. O’Keefe, reiser hun likevel.

Om bord på skipet ”Dublin” reiser Gwyneira og Helen på hver sin klasse, men de blir kjent med hverandre likevel og vennskapet de utvikler viser seg å bli svært verdifullt. Når de ankommer det ukjente landet og starter sine nye liv, er det mye som ikke blir slik de hadde sett for seg. Helens ukjente forelskelse er nok ikke så romantisk som han utga seg for å være, og gården er slett ikke slik hun hadde tenkt seg.

Gwyneira på sin side, gifter seg med Lucas i et storslagent bryllup. Gården og velstanden er som forventet, men likevel er det mye som ikke er helt som det skal i sosietetsfamilien Warden. Det nygifte paret sliter med å få barn, noe som ergrer Mr. Warden veldig. Han mobber og trakasserer dem, og til slutt føler Gwyneira seg tvunget til å finne en løsning på problemet alene. Det gir det nygifte paret fred for en liten stund, men svigerfaren blir aldri fornøyd og med tiden øker også drikkingen hans.

De engelske jentene gjør det beste ut av sin nye hverdag, og vi følger dem gjennom flere tiår med gleder, sorger og kriser. Det er en historie om ett knallhardt liv for å overleve, blandet med håp, drømmer, romantikk og pågangsmot. Man blir satt tilbake til en tid hvor jenter ikke blir hørt og deres rolle i samfunnet er forhåndsbestemt, likeså deres ektemenn. En tid hvor man kan ta loven i egne hender dersom man er velstående nok. En tid hvor man er heldig hvis man kan lese og skrive. En tid hvor man er helt avhengig av å stå på egne bein, og utnytte det naturen gir for å leve videre. Sarah Lark skildrer alt dette på mesterlig vis. Spenningen avløses av høydepunkter flere ganger før nye bygger seg opp igjen. Historien rører og engasjerer, det er vemodig når man kommer til siste side. «Den lange, hvite skyens land» strekker seg over 717 sider, men man leser hver eneste en av dem med glede og forventning. Gled deg!

Bazar forlag

Utgitt i 2013

Oversatt av fra tysk av Ute Neumann

Original tittel: Im land der weissen wolke

717 sider

ISBN: 978-82-8087-615-7

Den_laghvitskyd_op_6542

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , ,

Brevene fra øya – Jessica Brockmole

av  Lene Sulusnes

To verdenskriger, forbudt kjærlighet, en bunke med kjærlighetsbrev og en mors hemmelig livshistorie som datteren forsøker å finne ut av. Klisjé, sier du? Jo, kanskje, men…

Kjærlighetshistorien i Jessica Brockmoles romandebut «Brevene fra øya», fortelles gjennom brevene mellom forfatteren Elspeth Dunn, som er oppvokst på den skotske øya Skye, og amerikanske David Graham. Hun er forfatter, og har til tross for sin unge alder utgitt flere poesibøker. Det hele starter med ett uskyldig fanbrev fra David, rett før første verdenskrig bryter ut. Hun blir smigret, og besvarer det. Det blir starten på en langvarig brevveksling som etter hvert utvikler seg til voldsomme følelser og et kjærlighetsforhold. Men Elspeth er gift, noe hun ikke forteller i innledningen til brevvekslingen. Hun tenker ikke over at det har noen betydning, for brevene handler hovedsakelig om bøker, poesi og hverdagsliv. Men etter hvert som følelsene utvikler seg – i takt med at innholdet i brevene tar en annen retning – blir dette selvsagt ett dilemma for den gifte, unge forfatteren.

Så bryter første verdenskrig ut, og ektemannen hennes Iain verver seg. Det er harde kår for en kvinne å bo alene på et lite småbruk på en værbitt øy. Ektemannen er langt unna, og lar ikke høre fra seg. Det som er av nyheter om ham, får Elspeth vite gjennom broren som er sammen med ham og andre bekjente på øya. Iain fjerner seg mer og mer fra henne, samtidig som brevvekslingen med David fortsetter, selv etter at han også verver seg. Han reiser til Frankrike for å jobbe som ambulansesjafør, og kjører de skadde bort fra slagmarken. Elspeth og David møtes i London før han reiser til Frankrike, og de lever ut forholdet i noen dager. Brevvekslingen fortsetter, og de er ikke i tvil om at dette er ekte kjærlighet, trass i motstanden og hindringer som gjør forholdet ikke bare vanskelig, men rett og slett uakseptabelt. Når forholdet så blir kjent, får det fatale følger for hele familien til Elspeth. I tillegg slutter plutselig brevene fra hennes kjære David å komme. Hva har skjedd med ham? Har han omkommet i krigen?

I 1940 bryter en ny verdenskrig ut, og bombene faller over England. Elspeth får et brev fra datteren Margaret som forteller at barndomsvennen Paul har fridd til henne. Elspeths minner kommer tilbake med full kraft, og savnet etter hennes livs store kjærlighet fører henne tilbake til London i ett forsøk på å finne ham. Selv er Margaret er helt uvitende om brevvekslingen og morens kjærlighetshistorie. Dette er ett kapittel i livet som Elspeth har holdt skjult, og ungjenta vet ikke engang hvem faren hennes er. Helt til hun tilfeldigvis finner brevene gjemt i morens hus, som kort tid etter forsvinner.

Klisjé, sier du? Jo, historien er kanskje både klisjéaktig og litt forutsigbar. Men allikevel er «Brevene fra øya» godt skrevet, og med en svært rørende slutt blir den allikevel verdt å lese.

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Gøril Eldøen

Originaltittel: Letters from Skye, utgitt i 2013

265 sider

ISBN: 978-82-8087-575-4

BrevnFaOy_tbokfsid_6642

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Eldorado – Laurent Gaudè

av Lene Sulusnes

Vi skriver år 2014 og fortsatt er mange, mange tusen mennesker på flukt verden over fra krig, undertrykkelse, fattigdom og forfølgelse. Vi ser det på TV og leser om det i avisa. Tar det aldri slutt? Det er så mange skjebner, så mange mennesker, at det blir vanskelig å ta innover seg individene bak det enorme tallet av flyktninger og immigranter. Dette har franske Laurent Gaudè forsøkt å gjøre noe med.

I «Eldorado» møter vi kaptein Salvatore Piracci, to sudanesiske brødre, en libanesisk kvinne og en mann ved navn Boubakar. Piracci har jobbet mange år til havs med å stanse illegale flyktninger utenfor den italienske øya Lampedusa. Han har møtt mange menneskeskjebner, og sett blikkene deres, redselen deres og håpet til de som overlever den tøffe overfarten fra Afrika i de dårlige båtene. Kaptein Piracci er en eldre mann som begynner å føle at jobben er meningsløs. Han redder de som overlever, men til hva? I det ene øyeblikket er han deres redningsmann fra drukning på havet, i det neste er han den som arresterer dem og leverer dem til interneringsleiren.

En dag blir han oppsøkt av den libanesiske kvinnen Vittoria han en gang reddet fra en overfylt båt. Hun mistet babyen sin underveis, i det skipets mannskap stakk fra skipet i livbåtene. Vittoria drev rundt i vannet i dagevis, før kaptein Piracci kom til unnsetning og reddet de som fortsatt var i live. Hun har overlevd traumen av én grunn; å hevne eieren av flyktningeskipet som gav ordre om at mannskapet skulle overlate flyktningene til seg selv på åpent hav. Nå ber hun om Piraccis hjelp til én spesiell ting som skal forandre kapteinens liv. På neste redningsoppdrag utøver han nemlig en handling som fører til at han bryter med sitt gamle liv.

Omtrent samtidig tar de sudanesiske brødrene Soleiman og Jamal farvel med sitt hjem for å reise til Europa i håp om et bedre liv. Så på veien forteller Jamal lillebroren Soleiman at han har blitt alvorlig syk og ikke kan fortsette. Jamal, som har planlagt og allerede betalt for deler av reisen, overtaler lillebroren til å fortsette uten ham og gir ham resten av pengene og smykket sitt. Lillebroren drar motvillig av gårde, uvitende om at reisen ikke skal bli som planlagt. Han blir ranet og slått ned av de som har fått betalt for å hjelpe han deler av veien. Den sudanesiske unggutten blir forlatt i veikanten, svimeslått og blakk. Når han våkner opp dagen etter, blir han kjent med Boubakar. Boubakar er en mann som har vært på reise i syv år i håp om en dag å nå målet: Europa, via Marokko og så til Spania. Soleiman fortsetter reisen sammen med ham.

Gjennom kapteinen får vi beskrevet én side av historien. Gjennom den libanesiske kvinnen, de sudanesiske brødrene og Boubakar får vi en beskrivelse av noen av menneskene som skjuler seg bak det enorme tallet av flyktninger, asylsøkere og immigranter. Alle har de hver sin historie. Forfatteren beskriver personene godt, og skildrer reisen, menneskesmuglerne og grensevaktene på en troverdig måte. Han gir dem alle ett navn og ett ansikt, og historien er levende og realistisk. Selv savner jeg en større sammenheng mellom karakterene. For meg ville det vært naturlig at hovedpersonenes veier og skjebner møttes i større grad enn de gjør – og særlig når alle personene er involvert i samme historie, slik som i denne romanen. Det er ei god bok som har en viktig historie å fortelle, men den kunne med fordel vært lengre og fyldigere.

Bazar forlag

Utgitt på norsk i 2014

Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen

Originaltittel: Eldorado, utgitt i 2006

222 sider

ISBN: 978-82-8087-207-4

Laurent Gaudé- Eldorado
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,