Tag Archives: Innvandring

Americanah – Chimamanda Ngozi Adichie

av Lene Sulusnes

I vårt kalde nord har vi gjennom flere år blitt kjent med at mennesker fra andre verdenshjørner bryter opp fra sitt hjemland og kjente kultur i håp om et bedre liv på vårt kontinent. Det er fattige mennesker som lever et liv i krig og nød, og som ofte ikke kan verken lese eller skrive på grunn av manglende skolegang. De selger alt de eier og har, og forlater gråtende den kjære landsbyen og øvrig familie i håp om å komme ut av fattigdommen. Det er lett å få dette inntrykket av våre nye landsmenn, men stemmer det?

Adichies ”Americanah”  forteller at det ikke er tilfelle. Man får en annen beskrivelse av nigerianere som velger å reise utenlands. De er vanlige mennesker fra middelklassen som kan både lese og skrive, har jobb og egne hus, men som et resultat av vanskelige arbeidsforhold, demonstrasjoner og politisk uro i landet, ønsker seg noe annet.

Dette beskrives gjennom Ifemelu og kjæresten Obinze. De vokser opp i samme by; han tilhører en rik og ressursterk familie mens hun kommer fra middelklassen. Begge er studenter og opptatt av utdanning, de tilhører skolens studentmiljø og lever livet slik studenter flest gjør. Politiske uroligheter i landet fører til at skoler og universiteter stenges i perioder, noe som gjør at undervisningen blir uforutsigbar og eksamen uteblir.  Flere tilsvarende episoder fører til ønsket om å reise utenlands for å studere.

Ifemelu reiser  til Amerika, hvor en av tantene hennes bor, og Obinze skal etter planen reise etter. Gjennom Ifemelu får vi oppleve hvordan det er å være afrikaner i Amerika, om hvordan det er å bli opplevd som ”annerledes”. Hun gjør opplevelser og erfaringer som man som leser kan være glad for å ikke måtte oppleve. Det er ikke lett å komme til et annet land hvor man blir sett på som annerledes. Den nigerianske studenten erfarer blant annet hvordan det føles å ikke bli sett for den man er med sine egenskaper og ferdigheter. Det er vanskelig å få jobb, vanskelig å lære seg de sosiale kodene i det nye samfunnet og å bli akseptert. I takt med disse erfaringene, glir hun mer og mer bort fra sin kjære Obinze, som ikke får kommet allikevel på grunn av terrorangrepet i New York. I tillegg gjør en spesiell hendelse i ungjentas liv at hun taust bryter med ungdomskjæresten.

Hun starter etter hvert en blogg hvor hun forteller om sine opplevelser som innvandrer i Amerika. Gjennom hele boka følger vi disse to som lever hvert sitt liv, men som aldri slutter å tenke på hverandre, ei heller slutter å savne hverandre. Og etter flere år som ”americhana”, vender Ifemelu hjem igjen, spent på hvordan det blir å møte ungdomskjæresten igjen.

”Americanah” er Adichies tredje bok, og min andre leseropplevelse fra den nigerianske forfatteren. Fra tidligere har jeg lest romanen ”En halv gul sol”, som handler om Biafra-krigen. Igjen beskriver hun landet, Nigeria, og folket på en personlig måte, og skildrer karakterene godt. Det er en historie sett gjennom en ”innvandrers” øyne. Hun forteller om problematikken rundt det å være annerledes og innvandrer fra et annet ståsted enn det jeg tidligere har lest.

Hverdagslige episoder som Ifemelu opplever er ikke ondsinnet ment fra amerikanerne, men understreker en forskjell mellom dem som allikevel eksisterer. Dette gjør den unge forfatteren uten at karakterene blir ofre for hendelsene, men Adichie kunne med fordel kuttet ned historien noe da den til tider blir litt kjedelig og noe av innholdet blir overflødig.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra engelsk av Hilde Stubhaug

549 sider

ISBN: 978-82-05-45310-4

americanah
Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Yahya Hassan – Yahya Hassan

av Ann-Sofi S. Emilsen

Å pisse piggtråd. Å tråkke barbeint på glasskår. Å skjære seg i fingertuppen med en sløv kjøkkenkniv. Å stikke hull på en svulmende vannblemme. Slik føles det å lese Yahya Hassan, den unge mannen og debutanten som har sprengt seg gjennom den tjukke mursteinveggen av vedtatte regler innen litteraturverdenen med sin diktsamling; stappfull av mentalt sprengstoff, frustrasjon og sinne fra oppveksten som statsløs palestiner i velfødde og striglede Skandinavia.

Yahya Hassans foreldre kom til Danmark på slutten av 1980-tallet som palestinske flyktninger fra Libanon. Selv vokste Hassan opp i Århus, i det som etter hvert ble mer og mer som en ghetto, og han levde ut rollen som en kriminell, sint og frustrert ung gutt som ble arrestert første gang som 13-åring, og deretter fulgte opp med flere institusjonsopphold før en lærer oppdaget at han kunne skrive. Nå er Hassan student ved forfatterskolen i København, og har med debuten satt ord på oppveksten sin og det han kaller den foreldreløse generasjon.

For å i stedet for å gå den åpenbare og forutsigbare veien med å rakke ned på det danske velferdssystemet, i stedet for å tråkke på enhver dansk sosialarbeider og påberope seg å være misforstått og misbrukt, er Hassans diktsamling aller mest et knallhardt ballespark – ordbruken føles helt på sin plass – til sitt eget folk, til sin egen familie og til alle innvandrere som lever opp til høyrevridde stereotypier á lá Frp om snylting, latskap og utnyttelse av det demokratiske velferdssystemet.

Hassan nøler tilsynelatende ikke ett sekund med å beskrive nære familiemedlemmer i mildt sagt lite ærefulle vendinger, og han snur flomlyset rett mot det han ser på som mange konservative muslimers hyklerske livsstil. Likestilling, tvangsekteskap, kriminalitet, trygdesnylting, narkotikamisbruk, flerkoneri og Israels overgrep i Palestina er bare noen av temaene han berører i tekstene, men aller mest er han forbannet på sine egne foreldre som han føler forlot ham og søsknene. Faren er voldelig, brutal og hyklersk, og forteller barna at moren deres er et ludder og at han skulle ønske de aldri var født. Samtidig snur moren troskyldigst ryggen til, før hun forlater familien og blir erstattet av ei ny kone. Alt kan vel rettferdiggjøres ved å gå i moskeen og be, Insha’Allah?

Yahya Hassan er ingen språklig virtuos, men det er nettopp det nakne, ujålete språket som skaper nærvær, som hogger tak og gjør diktene så sterke. Som i «En radius af 100 meter», som åpner med linjen «For nylig slog far mine søstre ned på åben gade» og i «Februaruforudsigelighed» med linjene «Jeg er det svævende det bevidstløse, kønsløs i nøgen luft«. Det er ikke lenge igjen av 2013, så det er lett å våge påstanden om at dette er et av årets aller beste og viktigste litterære utgivelser.

Cappelen Damm har kjøpt rettighetene til Hassans diktsamling, og den norske oversettelsen forventes utgitt våren 2014.

Gyldendal Danmark

Utgitt i 2013

169 sider

ISBN: 978-87-02-15352-1

Yahya Hassan

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Förortshat – Johanna Langhorst

av Ann-Sofi S. Emilsen

Den svenske journalisten Johanna Langhorst er ikke bare forbannet, hun er rasende i «Förortshat». I en personlig vinklet og følelsesladd tekst retter hun skytset mot alt fra politikere til institusjoner, politi og ikke minst, den vanlige svensken i gata. Hvorfor blir klasseskillet i rike Sverige stadig større? Hvorfor øker fattigdommen og forskjellene mellom fattige og rike? Og hvorfor er det ikke-vestlige innvandrere som taper alle kampene? Trass i tittelen, er boka en varm og rødglødende kjærlighetserklæring til den utskjelte forstaden.

Utgangspunktet for «Förortshat» var at at tenåringssønnen til Johanna Langhorst, Leslie, en dag var for redd til å gå ut døra. Langhorst har i mange år bodd med familien sin i Tensta, en forstad til Stockholm som er en del av myndighetenes «miljonprogram». Til tross for Tenstas frynsete rykte, har Langhorst, mannen hennes Daniel og deres tre barn alltid stortrivdes i forstaden og stilt seg helt utenforstående til all kritikken og den negative fokuseringen om stedet. Når Leslie blir ranet av en guttegjeng ikke bare én, men to ganger, er det dog stopp. Med tungt hjerte forstår Langhorst at hun ikke kan bli boende – sønnen hennes nekter å gå utenfor hjemmets fire vegger i ren redsel.

Å flytte fra alt det som har vært kjært og kjent siden barndommen, er vanskelig for Langhorst. En lang rekke refleksjoner rundt Tensta, vold, kriminalitet, ulikhet, uretferdighet og klasseskiller settes i gang, og det faktumet som hele tiden har ligget under overflaten i bevisstheten hennes, kommer opp i all sin kraft og stygghet: folk virkelig hater forstedene. Media og den vanlige svensken i gata legger all skyld på forstedene når noe går galt, og særlig fordi i forstedene bor det mange innvandrere.

«Förortshat» reiser mange spørsmål – så mange at både forfatteren selv og leseren til tider mister grepet. Langhorst gaper og gaper til kjeften sprekker, men bare fortsetter å gape. Det er som om hun nekter å gi seg før hun kan summere opp alt i denne ene sekken, nemlig at fra de fleste problemer i dagensk svenske samfunn, går det røde tråder tilbake til dette forstadshatet. Hun snakker med tilfeldige mennesker på gaten, hun snakker med innvandrere i Tensta, hun besøker Malmøs beryktede Rosengård, intervjuer en arkitekt, en ungdomsklubbleder og en politiker.

Til tross for sine mange kilder og intervjuobjekter, gir Langhorst en ganske ensidig fremstilling av sine synspunkter i «Förortshat». Hun argumenterer litt på samme måten som barn, i tonen «om du ikke skjønner hva jeg mener, kan du bare være så dum. Æsjen-bæsjen!«. Hun ser ikke at hennes egen retorikk minner mye om den som kommer fra hennes motstandere; nemlig rasistene, den rike overklassen og byforkjemperne. Hvorfor ødelegger hun sitt eget prosjekt på denne måten, når hun har så mye bra og viktig på hjertet?

Ordfront förlag

Utgivelsesår: 2013

288 sider

ISBN: 978-91-7037-715-0

Förortshat

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,