Tag Archives: Fattigdom

Eldorado – Laurent Gaudè

av Lene Sulusnes

Vi skriver år 2014 og fortsatt er mange, mange tusen mennesker på flukt verden over fra krig, undertrykkelse, fattigdom og forfølgelse. Vi ser det på TV og leser om det i avisa. Tar det aldri slutt? Det er så mange skjebner, så mange mennesker, at det blir vanskelig å ta innover seg individene bak det enorme tallet av flyktninger og immigranter. Dette har franske Laurent Gaudè forsøkt å gjøre noe med.

I «Eldorado» møter vi kaptein Salvatore Piracci, to sudanesiske brødre, en libanesisk kvinne og en mann ved navn Boubakar. Piracci har jobbet mange år til havs med å stanse illegale flyktninger utenfor den italienske øya Lampedusa. Han har møtt mange menneskeskjebner, og sett blikkene deres, redselen deres og håpet til de som overlever den tøffe overfarten fra Afrika i de dårlige båtene. Kaptein Piracci er en eldre mann som begynner å føle at jobben er meningsløs. Han redder de som overlever, men til hva? I det ene øyeblikket er han deres redningsmann fra drukning på havet, i det neste er han den som arresterer dem og leverer dem til interneringsleiren.

En dag blir han oppsøkt av den libanesiske kvinnen Vittoria han en gang reddet fra en overfylt båt. Hun mistet babyen sin underveis, i det skipets mannskap stakk fra skipet i livbåtene. Vittoria drev rundt i vannet i dagevis, før kaptein Piracci kom til unnsetning og reddet de som fortsatt var i live. Hun har overlevd traumen av én grunn; å hevne eieren av flyktningeskipet som gav ordre om at mannskapet skulle overlate flyktningene til seg selv på åpent hav. Nå ber hun om Piraccis hjelp til én spesiell ting som skal forandre kapteinens liv. På neste redningsoppdrag utøver han nemlig en handling som fører til at han bryter med sitt gamle liv.

Omtrent samtidig tar de sudanesiske brødrene Soleiman og Jamal farvel med sitt hjem for å reise til Europa i håp om et bedre liv. Så på veien forteller Jamal lillebroren Soleiman at han har blitt alvorlig syk og ikke kan fortsette. Jamal, som har planlagt og allerede betalt for deler av reisen, overtaler lillebroren til å fortsette uten ham og gir ham resten av pengene og smykket sitt. Lillebroren drar motvillig av gårde, uvitende om at reisen ikke skal bli som planlagt. Han blir ranet og slått ned av de som har fått betalt for å hjelpe han deler av veien. Den sudanesiske unggutten blir forlatt i veikanten, svimeslått og blakk. Når han våkner opp dagen etter, blir han kjent med Boubakar. Boubakar er en mann som har vært på reise i syv år i håp om en dag å nå målet: Europa, via Marokko og så til Spania. Soleiman fortsetter reisen sammen med ham.

Gjennom kapteinen får vi beskrevet én side av historien. Gjennom den libanesiske kvinnen, de sudanesiske brødrene og Boubakar får vi en beskrivelse av noen av menneskene som skjuler seg bak det enorme tallet av flyktninger, asylsøkere og immigranter. Alle har de hver sin historie. Forfatteren beskriver personene godt, og skildrer reisen, menneskesmuglerne og grensevaktene på en troverdig måte. Han gir dem alle ett navn og ett ansikt, og historien er levende og realistisk. Selv savner jeg en større sammenheng mellom karakterene. For meg ville det vært naturlig at hovedpersonenes veier og skjebner møttes i større grad enn de gjør – og særlig når alle personene er involvert i samme historie, slik som i denne romanen. Det er ei god bok som har en viktig historie å fortelle, men den kunne med fordel vært lengre og fyldigere.

Bazar forlag

Utgitt på norsk i 2014

Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen

Originaltittel: Eldorado, utgitt i 2006

222 sider

ISBN: 978-82-8087-207-4

Laurent Gaudé- Eldorado
Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Midnattsrosen – Lucinda Riley

av Lene Sulusnes

Man blir fylt med vemod når man har lest siste side av Lucinda Rileys «Midnattsrosen». Det føles som om man har tatt farvel med en god venn man ikke skal se igjen, men som har gjort ett uslettelig inntrykk. Den gode vennen er ikke bare hovedpersonene, men hele historien.

Riley har skrevet en historie som strekker seg over et århundre, og man møter to generasjoner av en indisk og en britisk slekt. Reisen starter i India i år 2000 med dødsfallet til Anahita, en gammel dame av indisk opprinnelse som etterlater seg en stor familie, deriblant oldebarnet Ari. På dødsleiet overlater hun Ari en brevbunke som inneholder historien om deler av et liv hun har holdt hemmelig for familien. Hun ber ham om å gå i hennes fotspor, og finne sønnen hennes som angivelig skal ha dødd som spedbarn i England. Til tross for dødsattesten, er Anahita overbevist om at han ikke døde som liten. Det skal gå 10 år før Ari leser brevene og blir kjent med oldemorens fascinerende historie.

Vi blir tatt med hundre år tilbake i tid, til Anahitas oppvekst i India hvor hun og foreldrene jobber som tjenere ved ett stort palass, og hvor hun som elleveåring treffer den bortskjemte prinsessen Indira. Anahita blir hennes selskapsvenninne, og får bli med på reiser og opplevelser hun ellers ikke ville hatt muligheten til.

Reisen til England hvor jentene skal gå på kostskole vil prege Anahita, som nå kalles Anni, for alltid. Hun og Indira er uadskillelige, og vennskapet mellom dem visker ut klasseforskjellene. For sosieteten rundt dem, derimot, er Anni Indiras tjenestepike. Anni jobber hardt på skolen for å få sin uavhengighet, for uten den kommer hun til å ende opp som tjenestepike sammen med de andre tjenestefolkene den dagen Indira blir giftet bort.

Så bryter andre verdenskrig, og det blir vanskelig å reise hjem til India i skolens sommerferie. Anni og Indira tilbringer sommeren på godset Astbury på den engelske landsbygda, og den flotte eiendommen eies av en rik adelsfamilie som er venner av prinsessens familie. Her blir hun kjent med de to jevnaldrende barna Selina og Donald, og deres utspekulerte mor.

Disse personene skal senere vise seg å bli svært betydningsfulle i Annis liv. Ari reiser til Astbury for å forske i oldemorens historie. På godset foregår det en filminnspilling, og han treffer den vakre, amerikanske skuespillerinnen Rebecca. Filmens handling er lagt til tidlig 1900-tallet, og likheten mellom Rebecca og Violet, en av godsets tidligere kvinner, er slående. Hva er forbindelsen? Og hva er egentlig tilknytningen mellom Aris oldemor og Astbury?

Historien veksler mellom nåtid og Annis fortid. Spenningen holdes gjennom hele boka, og helt til siste side. Personskildringene er solide, og forfatterens beskrivelser av både India og det engelske samfunnet i forrige århundre er en fryd å lese. Det er så godt beskrevet at man nærmest kan kjenne lukten av de indiske elefantene som de rike red på. Man ser for seg gullet og rikdommen i palasset som om man har sett det tidligere. Og man kan føle stemningen i den britiske sosieteten med alle de strenge sosiale reglene og normene. Anbefales!

Cappelen Damm

Utgitt på norsk i 2014

Originaltittel: «The midnight rose», utgitt i 2013

Oversatt fra engelsk av Benedicta Windt-Val

593 sider

ISBN: 978-82-02-43189-1

Riley - Midnattsrosen

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Før flommen tar oss – Helena Thorfinn

av Lene Sulusnes

Tv-aksjoner med innsamling til fattige mennesker i den tredje verden avholdes noen ganger i løpet av året. Vi sitter foran tv-skjermen, gjerne med noe godt å spise og ”uffer og ojjer” oss over hvor forferdelig det er å se bildene av sultne barn som leter etter mat på søppeldynga. Vi letter på samvittigheten ved å ta fram den nye mobiltelefonen og sende en sms for å gi en symbolsk sum til organisasjonene som hjelper disse stakkars menneskene. Så er tv-sendingen over for denne gang. Dagen derpå er det salg på kjøpesenteret, og vi styrter til for å fylle opp de allerede overfylte klesskapene våre med billige klær som vi kanskje får bruk for en vakker dag.

Men stopp en halv: hvem syr den billige buksa vi kjøper med rød prislapp, og hvem setter trykket på den kule t-skjorta som bare måtte kjøpes? Mest sannsynlig moren eller søsteren til den lille gutten eller jenta på søppeldynga. Og hvor mye av bistandspengene er det egentlig som går til de som skal hjelpes? Hvem er menneskene som drar dit for å hjelpe og forhåpentligvis utgjøre en forskjell?

Dette beskrives veldig godt av Helena Thorfinn gjennom denne historien fra Bangladesh. I «Før flommen tar oss» skaper den svenske forfatteren et godt bilde av samfunnet i det fattige og flomutsatte landet ved å skildre livet til søskenparet Mina og Nazrin, deres familie og naboer. De to jentene flykter fra landsbyen etter at deres eldste søster blir myrdet av sin muslimske svigerfamilie.

Fra Sverige drar en familie på fire, Janne og Sofia og deres to små barn, til Bangladesh hvor Sofia har fått en stilling ved den svenske ambassaden i Dhaka. De opplever det som et kultursjokk å leve et liv i luksus som ambassade-ansatte, og samtidig må de lære det nye samfunnet å kjenne og forholde seg til sine egne personlige problemer.

Forfatteren beskriver tekstilindustrien blant annet gjennom den suksessrike, danske fabrikkeieren Bjarne som ved hjelp av danske bistandspenger har fått muligheten til å starte opp sin forretning. Videre fortelles det om Kadija Anam, som leder en veldedig organisasjon som har gjennomført mange vellykkede operasjoner på landsbygda. Hun må forholde seg til presset fra giverlandenes revisorer og korrupsjonen som er så vanlig i landet hun skal yte bistand i.

Thorfinn klarer på en elegant måte å beskrive problematikken fra flere sider. Alle personlighetene berører hverandres liv på forskjellige måter, noe som gir et nyansert bilde av både samfunnet og hverdagen deres. Sammenhengen skildres på en enkel og forståelig måte, og man blir godt kjent med de forskjellige personene og deres liv. «Før flommen tar oss» er en god historie, samtidig som den er realistisk og gir mange inntrykk til ettertanke. Rett og slett verdt å lese!

Silke forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra svensk av Børge Lund

495 sider 

ISBN: 978-82-8270-062-7

før flommen tar oss
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Förortshat – Johanna Langhorst

av Ann-Sofi S. Emilsen

Den svenske journalisten Johanna Langhorst er ikke bare forbannet, hun er rasende i «Förortshat». I en personlig vinklet og følelsesladd tekst retter hun skytset mot alt fra politikere til institusjoner, politi og ikke minst, den vanlige svensken i gata. Hvorfor blir klasseskillet i rike Sverige stadig større? Hvorfor øker fattigdommen og forskjellene mellom fattige og rike? Og hvorfor er det ikke-vestlige innvandrere som taper alle kampene? Trass i tittelen, er boka en varm og rødglødende kjærlighetserklæring til den utskjelte forstaden.

Utgangspunktet for «Förortshat» var at at tenåringssønnen til Johanna Langhorst, Leslie, en dag var for redd til å gå ut døra. Langhorst har i mange år bodd med familien sin i Tensta, en forstad til Stockholm som er en del av myndighetenes «miljonprogram». Til tross for Tenstas frynsete rykte, har Langhorst, mannen hennes Daniel og deres tre barn alltid stortrivdes i forstaden og stilt seg helt utenforstående til all kritikken og den negative fokuseringen om stedet. Når Leslie blir ranet av en guttegjeng ikke bare én, men to ganger, er det dog stopp. Med tungt hjerte forstår Langhorst at hun ikke kan bli boende – sønnen hennes nekter å gå utenfor hjemmets fire vegger i ren redsel.

Å flytte fra alt det som har vært kjært og kjent siden barndommen, er vanskelig for Langhorst. En lang rekke refleksjoner rundt Tensta, vold, kriminalitet, ulikhet, uretferdighet og klasseskiller settes i gang, og det faktumet som hele tiden har ligget under overflaten i bevisstheten hennes, kommer opp i all sin kraft og stygghet: folk virkelig hater forstedene. Media og den vanlige svensken i gata legger all skyld på forstedene når noe går galt, og særlig fordi i forstedene bor det mange innvandrere.

«Förortshat» reiser mange spørsmål – så mange at både forfatteren selv og leseren til tider mister grepet. Langhorst gaper og gaper til kjeften sprekker, men bare fortsetter å gape. Det er som om hun nekter å gi seg før hun kan summere opp alt i denne ene sekken, nemlig at fra de fleste problemer i dagensk svenske samfunn, går det røde tråder tilbake til dette forstadshatet. Hun snakker med tilfeldige mennesker på gaten, hun snakker med innvandrere i Tensta, hun besøker Malmøs beryktede Rosengård, intervjuer en arkitekt, en ungdomsklubbleder og en politiker.

Til tross for sine mange kilder og intervjuobjekter, gir Langhorst en ganske ensidig fremstilling av sine synspunkter i «Förortshat». Hun argumenterer litt på samme måten som barn, i tonen «om du ikke skjønner hva jeg mener, kan du bare være så dum. Æsjen-bæsjen!«. Hun ser ikke at hennes egen retorikk minner mye om den som kommer fra hennes motstandere; nemlig rasistene, den rike overklassen og byforkjemperne. Hvorfor ødelegger hun sitt eget prosjekt på denne måten, når hun har så mye bra og viktig på hjertet?

Ordfront förlag

Utgivelsesår: 2013

288 sider

ISBN: 978-91-7037-715-0

Förortshat

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,