Tag Archives: Historisk

Skygger over Somerset – Leila Meacham

av Lene Sulusnes

Etter å ha lest en skikkelig god historie hender det noen ganger at man undrer seg; hva var forhistorien her? Hvordan har personene i historien blitt den de er? Hvem var forfedrene deres? Det er ikke ofte man får svar på slike spørsmål, men for alle som har lest ”Rosenes hemmelighet”, gled dere til ”Skygger over Somerset”, for nå kan dere nemlig få svar på noen av spørsmålene!

«Skygger over Somerset» er forløperen til «Rosenes hemmelighet” av samme forfatter. Sistnevnte tittel har jeg ikke lest, men det frister etter å ha lest ”Skygger over Somerset”. Man trenger ikke å lese de i bestemt rekkefølge, men litt ergelig er det at jeg ikke leste ”Rosenes hemmelighet” først når man for en gangs skyld har mulighet til å få den opplevelsen det er å lese forhistorien etterpå.

Meacham forteller her hvordan bomullsplantasjen Somerset i Texas ble til tidlig på 1800-tallet. Vi møter det unge paret Silas Toliver og Jessica Wyndham som ble mann og kone under svært spesielle omstendigheter. Silas er oppvokst på en plantasje i South Carolina i en familie av britisk hærkomst. De er velstående takket være de gode inntektene som hovedsaklig kommer av slavedrift. Familien Toliver er kjent for å behandle slavene sine bra. Det er interessant å lese om slavedrift fra et slikt synspunkt, hvor det ikke bare blir beskrevet som voldelig, ydmykende og trakasserende. La oss håpe at det faktisk eksisterte familier som Toliver som behandlet slavene sine pent – hvis det da overhode er mulig å omtale slavedrift med ordet ”pent”.

Jessica Wyndham er datteren på naboplantasjen. Hun er ung og vakker, men opprørsk. Hun er abolosjonist, motstander av slavehold, til familiens store fortvilelse. Jessica tar slaver i forsvar hvis hun mener de blir behandlet urimelig, og har et nært forhold til sine personlige husslaver. Dette gjelder særlig den jevngamle slaven Tippy. Dette er dog ikke akseptabelt i det lille lokalsamfunnet, og foreldrene sender Jessica på kostskole i Boston i håp om å få henne på ”bedre tanker”. Slik ble det ikke. Til slutt ser ikke faren noen annen utvei enn at datteren må bort, for hun bringer skam over familien med sine synspunkter og abolosjonistiske handlinger.

Jessicas far, Carson Wyndham, er en handlekraftig og pengesterk mann som er vant til å få det som han vil. Silas Toliver er gjort arveløs av sin far, mens broren arvet hele godset. Silas ønsker seg vekk. Han har store planer om å realisere drømmen om å etablere seg i Texas, noe han lenge har planlagt sammen med sin gode venn Jeremy. Men dette er svært kostbart, og uheldige omstendigheter fører til at Silas taper deler av sine oppsparte midler. Mr. Wyndham ser dette som en gylden anledning til å avhjelpe hans eget problem – nemlig datteren. Han gir Silas tilbud om ett lån, stort nok til å realisere drømmen om en ny start i Texas, mot at han gifter seg med Jessica. Det er bare det at Silas er forlovet med Lettie, som han virkelig elsker. Alikevel ser han ingen annen utvei. Han takker derfor ja til tilbudet, og legger ut på den lange og farlige reisen med Jessica. De har absolutt ingen følelser for hverandre, og begge ser på ekteskapet som en tvungen avtale. For Jessica var det ikke noe valg. Det til tider ulykkelige paret legger ut på en lang reise ingen av dem vet hvordan vil ende. De er som fremmede for hverandre, men i løpet av den flere måneder lange reisen mot Texas, oppstår det følelser.

Vi følger dem gjennom livet som et kjærlig ektepar som deler hverdagens små og store hendelser, lykke og glede, begravelser og fødsler. De jobber hardt med å etablere den nye plantasjen i en tid hvor motstanden mot slaveriet stadig får ett fastere grep i samfunnet. Noe som også er med å skape konflikt og avstand mellom nord- og sørstatene. Dette er en ting som stadig kaster skygge over ekteskapet siden Jessicas holdninger til slavedriften forblir uendret. I tillegg blir Silas hjemsøkt av morens redsel for at det vil hvile en forbannelse over sønnens nye plantasje, siden den ble skapt under slike ”uheldige omstendigheter”. I det tenker hun på omstendigheten rundt ekteskapet til sønnen, som ikke ble slikt hun hadde forestilt seg. Han undrer seg på om moren fikk rett i det ekteparet møter på mange vanskelige utfordringer og meningsløse ulykker.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Elisabeth W. Middelthon

Originaltittel: Somerset, utgitt i 2014

547 sider

ISBN: 978-82-05-46146-8

 Skygger-over-Somerset_productimage
Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Midnattsrosen – Lucinda Riley

av Lene Sulusnes

Man blir fylt med vemod når man har lest siste side av Lucinda Rileys «Midnattsrosen». Det føles som om man har tatt farvel med en god venn man ikke skal se igjen, men som har gjort ett uslettelig inntrykk. Den gode vennen er ikke bare hovedpersonene, men hele historien.

Riley har skrevet en historie som strekker seg over et århundre, og man møter to generasjoner av en indisk og en britisk slekt. Reisen starter i India i år 2000 med dødsfallet til Anahita, en gammel dame av indisk opprinnelse som etterlater seg en stor familie, deriblant oldebarnet Ari. På dødsleiet overlater hun Ari en brevbunke som inneholder historien om deler av et liv hun har holdt hemmelig for familien. Hun ber ham om å gå i hennes fotspor, og finne sønnen hennes som angivelig skal ha dødd som spedbarn i England. Til tross for dødsattesten, er Anahita overbevist om at han ikke døde som liten. Det skal gå 10 år før Ari leser brevene og blir kjent med oldemorens fascinerende historie.

Vi blir tatt med hundre år tilbake i tid, til Anahitas oppvekst i India hvor hun og foreldrene jobber som tjenere ved ett stort palass, og hvor hun som elleveåring treffer den bortskjemte prinsessen Indira. Anahita blir hennes selskapsvenninne, og får bli med på reiser og opplevelser hun ellers ikke ville hatt muligheten til.

Reisen til England hvor jentene skal gå på kostskole vil prege Anahita, som nå kalles Anni, for alltid. Hun og Indira er uadskillelige, og vennskapet mellom dem visker ut klasseforskjellene. For sosieteten rundt dem, derimot, er Anni Indiras tjenestepike. Anni jobber hardt på skolen for å få sin uavhengighet, for uten den kommer hun til å ende opp som tjenestepike sammen med de andre tjenestefolkene den dagen Indira blir giftet bort.

Så bryter andre verdenskrig, og det blir vanskelig å reise hjem til India i skolens sommerferie. Anni og Indira tilbringer sommeren på godset Astbury på den engelske landsbygda, og den flotte eiendommen eies av en rik adelsfamilie som er venner av prinsessens familie. Her blir hun kjent med de to jevnaldrende barna Selina og Donald, og deres utspekulerte mor.

Disse personene skal senere vise seg å bli svært betydningsfulle i Annis liv. Ari reiser til Astbury for å forske i oldemorens historie. På godset foregår det en filminnspilling, og han treffer den vakre, amerikanske skuespillerinnen Rebecca. Filmens handling er lagt til tidlig 1900-tallet, og likheten mellom Rebecca og Violet, en av godsets tidligere kvinner, er slående. Hva er forbindelsen? Og hva er egentlig tilknytningen mellom Aris oldemor og Astbury?

Historien veksler mellom nåtid og Annis fortid. Spenningen holdes gjennom hele boka, og helt til siste side. Personskildringene er solide, og forfatterens beskrivelser av både India og det engelske samfunnet i forrige århundre er en fryd å lese. Det er så godt beskrevet at man nærmest kan kjenne lukten av de indiske elefantene som de rike red på. Man ser for seg gullet og rikdommen i palasset som om man har sett det tidligere. Og man kan føle stemningen i den britiske sosieteten med alle de strenge sosiale reglene og normene. Anbefales!

Cappelen Damm

Utgitt på norsk i 2014

Originaltittel: «The midnight rose», utgitt i 2013

Oversatt fra engelsk av Benedicta Windt-Val

593 sider

ISBN: 978-82-02-43189-1

Riley - Midnattsrosen

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Not the Israel my parents promised me – Harvey Pekar & JT Waldman

av Ann-Sofi S. Emilsen

Harvey Pekar vokste opp i Ohio, USA på 40-tallet med foreldre som var selverklærte sionister, og ble tvunget til å gå på spesialskole for å lære hebraisk. Først som ung voksen, og gjennom sitt eget politiske engasjement, forstod han at verden var ganske annerledes enn foreldrenes fremstilling. Og særlig da kampen om Israel, konflikten mellom israelere og palestinere og jødenes historie.

Han måkte unna mye dritt som ryddet vei for tegneserier som medium, Harvey Pekar, og sammen med sluggeren Robert Crumb gjorde han etter hvert suksess med American splendor, en mangeårig selvbiografisk stripeserie om hverdagsliv i hjembyen Cleveland i Ohio. Han samarbeidet med en lang rekke prominente tegnere opp gjennom årene (Pekar tegner ikke selv, men skriver kun manus), før han fikk diagnosen prostatakreft tidlig på 90-tallet. Etter mange år med behandlinger, friskmeldinger og nye diagnoser, døde Pekar i 2010. Not the Israel my parents promised me er den siste tegneserieromanen på CV´en hans, et samarbeid med den amerikanske kunstneren og serieskaperen JT Waldman.

Hva vil det si å være jøde? Hvorfor er Israel så viktig for jødene? Og hvordan i heiteste kan ett folk kreve at de eier og har krav på et helt land bare fordi en gud en gang for mange hundre år siden har sagt at sånn er det? Pekar er forbannet, oppgitt og sjokkert i Not the Israel my parents promised me, og legger ikke lokk på noe av det. Han kaster seg med hodet først inn i en debatt som har pågått siden han var barn, og som aldri (?) ser ut til å få en løsning alle parter kan leve med. Der hvor mange av oss andre synser og mener ting basert på løs kunnskap hentet fra avisenes overskrifter, går Pekar metodisk og nøye til verks. Han har en enorm kunnskap om jødenes historie, og et dypt og bredt stetoskop som går ned og inn i kjernen til konflikten og kampen om Israel.

Illustrert med Waldmans fantastiske kunstverk av noen tegninger, veksler boka mellom Pekars oppvekst og historiske, faktabaserte skisser av jødenes historie. Det begynner med guds løfte til Abraham om at han og hans folk skal arve Kanaan, det som i dag utgjør Israel, Palestina, Libanon og deler av Syria. Og det begynner med lille Harvey som på kjøkkenet hjemme i Ohio stadig hører mamma si at det jødiske folkeslag aldri vil kunne leve i sikkerhet før de får sitt eget land. Leseren får tre parallelle handlingsforløp; jødenes historie, Harveys oppvekst og i tillegg følger vi dagens Harvey (anno 2010) som sammen med Waldman reiser rundt på jakt etter kilder til nettopp den boka man holder i hånden. De snakker seg i mellom og direkte til leseren, noe som gir boka en nær og personlig vinkling.

Deler av det historiske innholdet kunne fort blitt vanskelig og tørt å følge med på, men på grunn av Waldmans mange originale, kunstneriske krumspring, blir Not the Israel my parents promised me visuelt veldig vakker. Han veksler hele tiden på lengden, utformingen og størrelsen på panelene, og formidler Pekars sinne og frustrasjon på en herlig måte. Waldman er dyktig på å skape både brudd og luft på mange av sidene, noe som er viktig siden Pekar har mye på hjertet = mye tekst. Man tar seg i å tenke at det er veldig synd at hovedpersonen ikke lever lenger, for boka er et krasst, friskt og modig innspill i en debatt som på mange måter går på repetetiv tomgang.

Hill and Wang

ISBN: 978-0-8090-9482-0

172 sider

Utgivelsesår: 2012

Not the Israel my parents promised me - Pekar

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , ,