Tag Archives: Romandebut

Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe – Agnès Martin-Lugand

av Lene Sulusnes

Dette er historien er om Diane. En ung kvinne som altfor tidlig mister mannen sin Collin i en ulykke. Og han tar med seg den lille datteren deres, Sarah. I sin beste alder blir Diane enke. Hele fremtiden blir revet bort, og hun faller ned i ett svart hull.

Ett år har gått siden ulykken, men hun klarer ikke å vende tilbake til livet. Hun skulle bare ønske at hun hadde reist sammen med dem, og vært der hvor de er nå. Før ulykken gledet hun seg til å gå på jobb i bokkaféen hun driver sammen med den eksentriske kameraten Felix. Men nå klarer ikke å jobbe, og hun bryr seg ikke om noenting lenger. Felix er hennes kompanjong og eneste venn i sorgen. Alle andre stenger hun ute, ingen forstår henne, bortsett fra Felix, vinflaska og sigarettene.

Felix prøver å få Diane ut, men det er nytteløst. Helt til hun bestemmer seg for å reise til Irland. Dit hadde Collin ønsket å dra, og hun føler at hun på den måten kan komme nærmere ham igjen. Samtidig kan hun få være alene, slik hun ønsker, og komme seg vekk fra alle som maser om at hun må komme seg videre.

Diane leier en liten leilighet langs stranden i en landsby i det forblåste Irland. I starten går hun nesten ikke ut, men holder seg for seg selv og går kun noen turer på den folketomme stranden. Men beboerne i landsbyen er nysgjerrige, og inviterer henne inn i varmen. Huseierne inviterer henne stadig på kaffe, og Diane blir venner med datteren deres. Alle er vennlige, bortsett fra den nærmeste naboen Edward, som er en svært usympatisk type. Det irske oppholdet blir ganske så annerledes enn hun hadde tenkt seg, på godt og vondt.

Agnès Martin-Lugand er forfatteren bak denne historien om et menneskes tap og endeløse sorg. Samtidig forteller historien om menneskets indre kraft til å leve videre og komme seg igjen, selv om det ser aldri så mørkt ut. Dette beskriver hun så bra at det ikke overrasker en når det viser seg at hun er utdannet psykolog. Men det som derimot overrasker, er at «Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe» er hennes debutroman. Historien er ikke lang, kun 172 sider, men allikevel klarer Martin-Lugand å formidle en god og troverdig fortelling. Godt gjort!

Cappelen Damm

Utgitt i 2014

Oversatt fra fransk av Maya Veel Westberg

Originaltittel: Les gens heureux lisent et boivent du cafè, utgitt i 2013

172 sider

ISBN: 978-82-02-42556-2

9788202425562
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Leserne i Broken Wheel anbefaler – Katarina Bivald

av Lene Sulusnes

«Leserne i Broken Wheel anbefaler» er en fortelling om bøker. Da skal man være glad i å lese, både forfatteren og leseren. Men slapp helt av, denne kan du trygt lese uavhengig av om du har lest bøker før eller ikke, for bøkene danner kun bakteppet i denne debutromanen om vennskap, kjærlighet og småbysladder.

Hovedpersonen er svenske Sara, en ung kvinne i slutten av 20-åra som alltid har søkt tilflukt i bøkene og deres fascinerende historier. Hun har alltid hatt følelsen av å ikke helt passe inn, og synes at romanhistoriene er mye bedre enn virkeligheten. Hun jobber i en bokhandel og er en ganske enslig sjel, uten at hun av den grunn føler seg ensom. Gjennom bokhandelen kommer hun i kontakt med amerikanske Amy, som er like bokfrelst som Sara selv. De blir brevvenner, og utveksler bøker som de anbefaler til hverandre.

Så en dag inviterer Amy Sara til den lille hjembyen hennes Broken Wheel i USA. Sara gjør noe hun aldri har gjort før; tar sjansen og drar. Men når Sara endelig ankommer Broken Wheel, er Amy død. Heldigvis er den lille byen forberedt på gjesten som Amy har fortalt dem om. De få innbyggerne er riktignok skeptiske til den unge kvinnen som kommer helt fra Sverige. Hva i alle dager er det som gjør at hun kommer dit på ferie? Den lille byen med tre gater og knapt nok en butikk å handle det mest nødvendige i. De har jo ikke engang en egen bokhandel!

Men innbyggerne på det lille tettstedet er gjestfrie og vennlige. De insisterer på at Sara skal bo gratis i Amys hus, for det var slik Amy hadde villet det, sier de. Og de tilbyr seg å hjelpe med det de kan. George, en nylig tørrlagt alkoholiker, blir hennes sjåfør som kjører henne dit hun måtte ønske. Hun blir venner med byens eneste homofile par, og med isdronningen Caroline, som er en ivrig frivillig i byens menighet. Jen forfatter Broken Wheels nyhetsbrev, mens kaféeieren Grace er den som kan fortelle historier om de fleste. Og sist men ikke minst, blir Sara introdusert for Amys kjære nevø, Tom.

Naturlig nok synes Sara det er vanskelig å tilpasse seg den noe spesielle ferietilværelsen, og ikke minst føles det rart å bo i huset til Amy – helt til hun finner alle bøkene til den avdøde venninnen. Sara får en idé om hvordan hun kan vise sin takknemlighet til byen som har vært så sjenerøs og snill mot henne, og åpner en bokhandel med Amys bøker. Dette blir starten på en aldri så liten omveltning i det lille samfunnet som ikke har blitt gjestet av impulser utenfra på mange år.

”Leserne fra Broken Wheel anbefaler” er en søt historie om tilhørighet, vennskap og om det å finne sin identitet. Andre har omtalt denne boka som en skikkelig ”feelgood-story”, men dessverre kom ikke den følelsen til meg. Tross de gode personskildringene, synes jeg historien til tider ble litt kjedelig og innholdsfattig.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra svensk av Gøril Eldøen

Originaltittel: Läsarna i Broken Wheel rekommenderar, utgitt i 2013

394 sider

ISBN: 978-82-05-46013-3

Leserne-i-Broken-Wheel-anbefaler_productimage

 

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det var stille, det snødde – Mariann Aaland

av Lene Sulusnes

Ei vanlig, ung jente tidlig i 20-åra er på hjemmebesøk fra studenttilværelsen i Oslo, og finner faren død hjemme i huset sitt. Han har hengt seg. Hennes egen far har tatt selvmord. Det er brutalt. Hvordan reagerer man i en slik situasjon? Er det noe som kan kalles en ”normal reaksjon”? Hun får sjokk, men føler seg nummen og vet ikke hvordan hun verken skal reagere eller oppføre seg. Hun føler på en måte at det som skjer ikke angår henne.

Morens hus fylles av familie og slektninger. Hun ringer kjæresten Anders, men klarer ikke å fortelle ham hva som har skjedd, for da blir det på en måte virkelig. Hun ringer en gang til, og han kommer med toget dagen etterpå. Uken som kommer er en uke ulik alle andre i hennes liv. Hvordan reagere ovenfor familien? Hvorfor gråter hun ikke slik som moren? Og hvilke salmer skal synges i begravelsen? Jobben, hun må ringe jobben og si at hun ikke kommer. Men hvordan skal hun si det? Hun tenker i stedet jeg kan ikke bli hjemme fra jobb nå, jeg har jo akkurat fått den.

Forfatteren tar oss med inn i tankene og følelsene til den unge jenta fra dagen hun fant faren sin og fram til begravelsen. Jeg har ikke lest mange bøker om dette temaet, men synes Aaland gir en god skildring av hvordan det kan oppleves. Å sette seg inn i hvordan det er å oppleve noe slikt, burde egentlig være umulig, men det klarer den unge forfatteren utmerket. Flere ganger lurte jeg på om dette er selvopplevd. Hun tar oss med inn i tankene til den etterlatte dattera, og vi opplever sjokket, sorgen og opplevelsen av dette gjennom hennes øyne.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2013

187 sider

ISBN: 978-82-05-45558-0

Det var stille, det snødde
Merket med , , , , , , , , , , , , ,

Stein saks papir – Naja Marie Aidt

av Ann-Sofi S. Emilsen

Å skulle gå fra kortformatet med noveller til romanformatet er ikke så enkelt som det kanskje høres ut. De to litterære sjangerne har strenge regler for oppbygging og struktur, og når danskenes novelledronning Naja Marie Aidt debuterer som romanforfatter med «Stein saks papir», klarer hun ikke å gjennomføre det store spranget.

«Stein saks papir» er først og fremst en historie om Thomas, en mann i slutten av trettiårene som ser ut til å ha det meste på stell med en pen og smart samboer, gode venner og eget firma. Han tror han har lagt bak seg den trøblete oppveksten med den alkoholiserte og småkriminelle faren Jacques, men når faren dør i fengsel, kommer alt galopperende tilbake. Sammen med søsteren Jenny må Thomas møte både indre og ytre demoner på nytt, og ikke overraskende takler de dødsfallet på hver sin måte.

Så langt, så vel. Videre herfra kunne Aidt ha dykket ned i dype familiehemmeligheter og tatt seg all verdens tid med å brodere ut Thomas’ og søsterens traumer, men hun velger en annen vei. I stedet for en inngående skildring av et mislykket barn-forelder-forhold, får leseren presentert en smørje av bipersoner, hvor den ene er mer sprø enn den andre, uten at det gjør dem mer interessante eller relevante for historien. Niesen Alice, tanten Kristin, kollega og bestevenn Maloney og farens gamle drikkevenner er bare noen av dem. Ja, og så Luc/Luke, som Thomas aldri blir helt klok på og derfor anlegger et elsk/hat-forhold til.

Søsteren Jenny er den mest interessante karakteren av dem alle, og et speilbilde av Janice Soprano, for den som husker mafiabossen Tony Sopranos slitsomme og følelsesmessig manipulerende storesøster som kunne kunsten å skifte fra gråtende og angrende til en hatefull hevner med ett knips. Slik er Jenny også, men Thomas gjennomskuer henne hver gang.

Omtalen sier at romanen er et «ømt og nådeløst portrett av en mann og den vestlige kulturs myter om fedre og sønner», og det er nok dette Aidt forsøker på, men uten å lykkes. Det blir simpelthen alt for mye – spørsmål om kjønnsroller, seksualitet, maskulinitet og søskenforhold sauses sammen og man ender opp med å ikke ane hvor Aidt vil hen. Ikke minst er «Stein saks papir» alt for lang. Den langtekkelige sekvensen hvor familien samles hos Kristin for en helg, med en gjettelek om dikt som liksom skal være hele romanens «clue» om «poesien som helende kraft», er patetisk. Særlig når den kombineres med at alle spenningene skal få utløp og de konfliktfylte forholdene skal få sitt endelige oppgjør – og romanens tittel skal forklares.

Aidt er sylskarp som novelist, for da har hun stålkontroll på sine litterære rammer. Hun er dog milelangt unna å treffe målet med sin første roman. Historien spriker i for mange retnninger uten at hun klarer å sy dem sammen på en tilfredsstillende måte, og 384 sider er 150 sider for mye. Det er som om Naidt har så mye hun ønsker å si, at hun har kastet sin egen stilistiske stramhet, som fortjent har blitt hennes varemerke, over båtripa med et «skitt au».

Gyldendal forlag

Utgivelsesår: 2013

Dansk utgave utgitt i 2012

384 sider

Oversatt av Trude Marstein

ISBN: 978 8205-43612-1

Stein saks papir

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,