Tag Archives: Pelikanen forlag

Rocky facer demonene – Martin Kellerman

av Ann-Sofi S. Emilsen

Det har vært litt av en reise å få være med på, utviklingen til Martin Kellermans Rocky som gjennom 15 år har gått fra å være en kåt og eplekjekk valp til å bli en rutinert, avslepen kjøter som står på dørterskelen til midtlivskrise og utsikter til et evig liv som barnløs og singel. Kvaliteten har blitt bevist ved at Kellerman hele veien har klart å bevare brodden med provokasjoner, saftig humor og utallige spark som gang på gang treffer svensk korrekthet rett under navlen. Og de biter på, hver bidige gang!

Det har gått med Rocky som det går med de fleste av oss. Vi starter opp som overmodige jyplinger i begynnelsen av tjueårene; vi tror vi eier verden, at alt er mulig og at ingenting kan stoppe oss. Stappfulle av overmot og dumdristighet, store i kjeften og med en følelse av å være uovervinnelige, drikker vi oss sanseløse hver helg, har sex uten beskyttelse, hopper fra jobb til jobb for moro skyld og skyr unna alt som lukter av «voksenliv» – gjør vi ikke?

Men så plutselig er slutten av tjueårene over, man har for lengst bikket over i trettiårene og finner plutselig seg selv i et fast forhold (i Rockys tilfelle med Edith), man flytter fra storbyen til «roligere» strøk (Rocky og Edith befinner seg plutselig i Fredrikstad*) (* = i den norske oversettelsen, vel og merke), man skaffer seg feriested (Rocky får seg hytte og eget landssted) og jaggu en voksenbil også (Rocky kjøper en alt for stor og bensinslukende firehjulstrekker). Og da var vel alt klart for å «slå seg til ro» for godt?

Som leser fikk man faktisk inntrykk av dette var «it» for Rocky – han virket klar for et rolig og stabilt liv, selv om Edith hadde sine åpenbare mentalt utstabile perioder. Men nei – det skulle ikke vare denne gangen heller. Så Rocky er tilbake til ungkarslivet, men denne gang ikke som «ung & sprek», men som tilårskommen snart-førtiåring. Og det er da man må stå ansikt til ansikt med demonene, som tittelen på denne stripesamlingen så fint (ironi) forklarer det. Det betyr å bli beskyldt for å komme med gamlispåskudd for å sjekke opp ungrips på byen, det betyr å ha vondt i leveren og frykte at det skyldes alkoholen, det betyr å bli allergisk mot grapefrukt, å prøve å bevise seg som fortsatt mandig og sprek ved å bestige fjelltopper og det betyr at man foretrekker en stille og rolig strandferie i Thailand fremfor de sedvanlige festeturene.

Den drøye, kvasse og høye latterkvekkfremkallende humoren, ironien og kynismen er allikevel fortsatt til stede, og det er heller ingen panikk å spore hos den aldrende kjøteren. Han tar faktisk livet med ganske så stor ro, trass i alle «demonene» som kommer med alderen, og det uten å bli slappere i observasjonsevnen. Og det er derfor Kellerman fortsatt er relevant og interessant som samfunnssatiriker.

Pelikanen forlag

391 sider

Oversatt fra svensk av Dag F. Gravem

Utgitt i 2013

ISBN: 978-82-93237-17-4

Rocky face demonene

Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,

Svar på brev frå Helga – Bergsveinn Birgisson

av Ann-Sofi S. Emilsen

Når man hører den ytre rammen for romanen «Svar på brev frå Helga» – en islandsk sauebonde ved navn Bjarne sitter som olding og ser tilbake på sitt liv og skriver endelig et svar på brev fra sitt livs store kjærlighet Helga – er det lett å tenke romantiske blødmer, søtladen mimring og lett klønete bonderomantikk. Så feil går det an å ta.

Islendingen Bergsveinn Birgisson startet som poet med sin første utgivelse i 1992, og hans tredje roman «Svar við bréfi Helgu» utkom i 2010. Den lille romanen har virkelig gjort vei i vellinga for Birgissons forfatterskap, og sikret ham både en nominasjon til Nordisk Råds Litteraturpris og den gjeve, hjemlige bokhandlerprisen. I tillegg er kjærlighetshistorien om Bjarne og Helga oversatt til flere språk, etter å ha gjort stor suksess på Island. Så hva er det som gjør at denne lille, store fortellingen fascinerer den litterære verden sånn?

Der Torgny Lindgren skriver om mannlige enstøinger på de svenske bygdene i Västerbotten, skriver Birgisson om bonde- og bygdefolk på den islandske landsbygda utenfor Reykjavik etter andre verdenskrig. Bjarne og Helga er naboer, gårdseiere og ulykkelig gift på hver sin kant. Kjærligheten mellom dem starter med ren kåtskap (bokstavelig talt) i halmen, og bygger seg sakte opp til kjærlighet og et forslag fra Helga om å stikke av sammen, til storbyen hvor de kan leve fritt, uten naboenes sladder og mistenksomme blikk. Bjarne trenger tid. Og mens tiden går, forsures forholdet gradvis inntil Helga ikke lenger vil vente. Hun skiller seg fra mannen sin, tar med seg barna og flytter til Reykjavik.

Ganske tidlig i lesningen får man inntrykk av at Bjarne er en litt naiv mann med en nesegrus beundring for og lengsel etter fortiden. Etter hvert blir bildet dog mer nyansert, og poesien, nerven og aller mest kjærligheten, ikke bare til Helga, men til naturen, det ekte og det autentiske reiser seg opp fra sidene. Og man oppdager styrken til en karakter som på tross av alt tar et bevisst valg, selv om han vet det vil føre med seg år med lidelse og savn. Samtidig finner han en indre ro i overbevisningen om at han simpelthen ikke kunne ha valgt annerledes. Han er på sett og vis beundringsverdig sterk og tro mot sine idealer, denne sauebonden, selv når kjærligheten, villskapen og lysten sliter i ham.

«Svar på brev frå Helga» er Bjarnes forklaring på de valgene han tok. Han sitter og ser tilbake, mimrer og tenker på tiden som har gått. Han forteller Helga alt, om hverdagslivet på gården med ei kone han ikke elsker og om hvordan Helga vekket en sterk lengsel og lidenskap i ham. Bergsveinn Birgisson skildrer dette på en frisk og likefram måte, for bonden Bjarne er ikke en mann med sans for rosa sukkerspinn og bomullsdrømmer. Han er allikevel en mann som savner noen å være glad i, noen å få barn og dele fremtiden med. Kan Helga gi ham det? Som leser tar man etter hvert et forsiktig hint om at dette ikke kommer til å ende godt, de to elskende kommer ikke til å få hverandre. Det er denne skjelvende, sårbare anelsen som bærer teksten frem. Ulykkelig og umulig kjærlighet har alltid hatt en stor plass i litteraturhistorien, og en sterk dragning på oss lesere. Det er noe med håpet, ønsket og mulighetene for at det kanskje kan ende bra, men å samtidig vite at dypt under alle lagene med håp, er en lykkelig slutt uoppnåelig.

Pelikanen forlag

ISBN: 978-82-93237-01-3

Utgivelsesår norsk utgave: 2012

Oversatt fra islandsk av Johannes Gjerdåker

111 sider

Merket med , , , , , , , , , , , ,

Rocky & Edith – Martin Kellerman

av Ann-Sofi S. Emilsen

For alle som fulgte forholdet mellom kjøteren Rocky og kjæresten Edith gjennom den norske bladutgaven, var det i blant en plage å måtte vente i flere uker på neste nummer. Det passer derfor perfekt at alle stripene nå er samlet mellom to stive permer, og kan leses som en mer helhetlig historie. En historie om oppturer, nedturer, tvil, sjalusi, utroskap og andre vanlige ingredienser som settes frem på bordet når to mennesker skal prøve å koke kjærlighet- og samlivssuppe. Har du et forhold til Rocky fra før, kommer det ikke som et stort sjokk at det hele går skikkelig på snørra.

Oppsummert er «Rocky & Edith» en illustrert bibel om hvorfor man ikke bør gå inn i et forhold og prøve å stole på et annet menneske. Martin Kellerman har i snart 20 år blottlagt det meste i sine selvbiografiske striper; fra sex og fyllekuler til venner og bekjentes privatliv, men mest av alt henger han ut seg selv. Når Rocky blir overfalt av den da ukjente Edith på en festival, hvor begge er fulle og ender i sengehalmen, er det ingen som vet at de har mer enn to år foran seg med følelsesmessig karusellkjøring av mørkeste sort. Som vanlig bringer damer frem det verste i Rocky, og han blir sjalu, mistenksom, overbeskyttende og selvrettferdig. Han blir også mjuk og ettergivende som enhver forelsket fjott, og ender faktisk opp med å gå til psykolog for første gang i sitt liv – fordi Edith mener han trenger det – og han slutter i en periode å drikke – fordi Edith mener han har et alkoholproblem. «Du har å gjøre med en tøffel av bibelske proporsjoner!» sier han selv.

Tror du at «Rocky & Edith» er en sentimental, tegnet roman om ulykkelig kjærliget, tar du mer enn feil. Du kan i stedet droppe å gå på Elixia den uka, for magemusklene får kjørt seg kraftigere gjennom de 350 sidene enn noen hard treningsøkt kan få til. Kellerman er så sarkastisk og sjølvironisk at det er bare å rydde gulvet så du får plass til å rulle rundt i spastiske latteranfall.

Dag F. Gravem har vært fast Rocky-oversetter siden serien begynte å gå i norske blader, og har alltid gjort en glimrende jobb. Mange svenske poenger går naturlig nok tapt, men Gravem har et genialt talent for å finne gode norske versjoner og alternativer. Dette kommer særlig frem når man leser en samling av striper (som til vanlig publiseres individuelt), og hvor flyten og koordineringen er så god at man rent glemmer at originalspråket er svensk.

Fra første tilfeldige møte, gjennom tvil og utroskap, lengsel og desperasjon, til flytting fra Oslo og samboerskap i utkantstrøket Fredrikstad (i den norske utgaven), til returen til Oslo og enighet om at de passer bedre som venner. Som leser blir man med på hele  heisaturen fra start til slutt. Så ligger han der alene igjen, da, på sofaen. Javisst kan Rocky slippe så mange brakere han bare vil som singel, men den gleden varer ikke lenge når du er 36 år og har klart å ødelegge enda et forhold.

Pelikanen forlag

ISBN: 978-8-2932-3705-1

Utgivelsesår: 2012 

Oversatt av Dag F. Gravem

350 sider

Merket med , , , , , , , , , ,