Monthly Archives: november 2013

Rocky facer demonene – Martin Kellerman

av Ann-Sofi S. Emilsen

Det har vært litt av en reise å få være med på, utviklingen til Martin Kellermans Rocky som gjennom 15 år har gått fra å være en kåt og eplekjekk valp til å bli en rutinert, avslepen kjøter som står på dørterskelen til midtlivskrise og utsikter til et evig liv som barnløs og singel. Kvaliteten har blitt bevist ved at Kellerman hele veien har klart å bevare brodden med provokasjoner, saftig humor og utallige spark som gang på gang treffer svensk korrekthet rett under navlen. Og de biter på, hver bidige gang!

Det har gått med Rocky som det går med de fleste av oss. Vi starter opp som overmodige jyplinger i begynnelsen av tjueårene; vi tror vi eier verden, at alt er mulig og at ingenting kan stoppe oss. Stappfulle av overmot og dumdristighet, store i kjeften og med en følelse av å være uovervinnelige, drikker vi oss sanseløse hver helg, har sex uten beskyttelse, hopper fra jobb til jobb for moro skyld og skyr unna alt som lukter av «voksenliv» – gjør vi ikke?

Men så plutselig er slutten av tjueårene over, man har for lengst bikket over i trettiårene og finner plutselig seg selv i et fast forhold (i Rockys tilfelle med Edith), man flytter fra storbyen til «roligere» strøk (Rocky og Edith befinner seg plutselig i Fredrikstad*) (* = i den norske oversettelsen, vel og merke), man skaffer seg feriested (Rocky får seg hytte og eget landssted) og jaggu en voksenbil også (Rocky kjøper en alt for stor og bensinslukende firehjulstrekker). Og da var vel alt klart for å «slå seg til ro» for godt?

Som leser fikk man faktisk inntrykk av dette var «it» for Rocky – han virket klar for et rolig og stabilt liv, selv om Edith hadde sine åpenbare mentalt utstabile perioder. Men nei – det skulle ikke vare denne gangen heller. Så Rocky er tilbake til ungkarslivet, men denne gang ikke som «ung & sprek», men som tilårskommen snart-førtiåring. Og det er da man må stå ansikt til ansikt med demonene, som tittelen på denne stripesamlingen så fint (ironi) forklarer det. Det betyr å bli beskyldt for å komme med gamlispåskudd for å sjekke opp ungrips på byen, det betyr å ha vondt i leveren og frykte at det skyldes alkoholen, det betyr å bli allergisk mot grapefrukt, å prøve å bevise seg som fortsatt mandig og sprek ved å bestige fjelltopper og det betyr at man foretrekker en stille og rolig strandferie i Thailand fremfor de sedvanlige festeturene.

Den drøye, kvasse og høye latterkvekkfremkallende humoren, ironien og kynismen er allikevel fortsatt til stede, og det er heller ingen panikk å spore hos den aldrende kjøteren. Han tar faktisk livet med ganske så stor ro, trass i alle «demonene» som kommer med alderen, og det uten å bli slappere i observasjonsevnen. Og det er derfor Kellerman fortsatt er relevant og interessant som samfunnssatiriker.

Pelikanen forlag

391 sider

Oversatt fra svensk av Dag F. Gravem

Utgitt i 2013

ISBN: 978-82-93237-17-4

Rocky face demonene

Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,

Før flommen tar oss – Helena Thorfinn

av Lene Sulusnes

Tv-aksjoner med innsamling til fattige mennesker i den tredje verden avholdes noen ganger i løpet av året. Vi sitter foran tv-skjermen, gjerne med noe godt å spise og ”uffer og ojjer” oss over hvor forferdelig det er å se bildene av sultne barn som leter etter mat på søppeldynga. Vi letter på samvittigheten ved å ta fram den nye mobiltelefonen og sende en sms for å gi en symbolsk sum til organisasjonene som hjelper disse stakkars menneskene. Så er tv-sendingen over for denne gang. Dagen derpå er det salg på kjøpesenteret, og vi styrter til for å fylle opp de allerede overfylte klesskapene våre med billige klær som vi kanskje får bruk for en vakker dag.

Men stopp en halv: hvem syr den billige buksa vi kjøper med rød prislapp, og hvem setter trykket på den kule t-skjorta som bare måtte kjøpes? Mest sannsynlig moren eller søsteren til den lille gutten eller jenta på søppeldynga. Og hvor mye av bistandspengene er det egentlig som går til de som skal hjelpes? Hvem er menneskene som drar dit for å hjelpe og forhåpentligvis utgjøre en forskjell?

Dette beskrives veldig godt av Helena Thorfinn gjennom denne historien fra Bangladesh. I «Før flommen tar oss» skaper den svenske forfatteren et godt bilde av samfunnet i det fattige og flomutsatte landet ved å skildre livet til søskenparet Mina og Nazrin, deres familie og naboer. De to jentene flykter fra landsbyen etter at deres eldste søster blir myrdet av sin muslimske svigerfamilie.

Fra Sverige drar en familie på fire, Janne og Sofia og deres to små barn, til Bangladesh hvor Sofia har fått en stilling ved den svenske ambassaden i Dhaka. De opplever det som et kultursjokk å leve et liv i luksus som ambassade-ansatte, og samtidig må de lære det nye samfunnet å kjenne og forholde seg til sine egne personlige problemer.

Forfatteren beskriver tekstilindustrien blant annet gjennom den suksessrike, danske fabrikkeieren Bjarne som ved hjelp av danske bistandspenger har fått muligheten til å starte opp sin forretning. Videre fortelles det om Kadija Anam, som leder en veldedig organisasjon som har gjennomført mange vellykkede operasjoner på landsbygda. Hun må forholde seg til presset fra giverlandenes revisorer og korrupsjonen som er så vanlig i landet hun skal yte bistand i.

Thorfinn klarer på en elegant måte å beskrive problematikken fra flere sider. Alle personlighetene berører hverandres liv på forskjellige måter, noe som gir et nyansert bilde av både samfunnet og hverdagen deres. Sammenhengen skildres på en enkel og forståelig måte, og man blir godt kjent med de forskjellige personene og deres liv. «Før flommen tar oss» er en god historie, samtidig som den er realistisk og gir mange inntrykk til ettertanke. Rett og slett verdt å lese!

Silke forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra svensk av Børge Lund

495 sider 

ISBN: 978-82-8270-062-7

før flommen tar oss
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Yahya Hassan – Yahya Hassan

av Ann-Sofi S. Emilsen

Å pisse piggtråd. Å tråkke barbeint på glasskår. Å skjære seg i fingertuppen med en sløv kjøkkenkniv. Å stikke hull på en svulmende vannblemme. Slik føles det å lese Yahya Hassan, den unge mannen og debutanten som har sprengt seg gjennom den tjukke mursteinveggen av vedtatte regler innen litteraturverdenen med sin diktsamling; stappfull av mentalt sprengstoff, frustrasjon og sinne fra oppveksten som statsløs palestiner i velfødde og striglede Skandinavia.

Yahya Hassans foreldre kom til Danmark på slutten av 1980-tallet som palestinske flyktninger fra Libanon. Selv vokste Hassan opp i Århus, i det som etter hvert ble mer og mer som en ghetto, og han levde ut rollen som en kriminell, sint og frustrert ung gutt som ble arrestert første gang som 13-åring, og deretter fulgte opp med flere institusjonsopphold før en lærer oppdaget at han kunne skrive. Nå er Hassan student ved forfatterskolen i København, og har med debuten satt ord på oppveksten sin og det han kaller den foreldreløse generasjon.

For å i stedet for å gå den åpenbare og forutsigbare veien med å rakke ned på det danske velferdssystemet, i stedet for å tråkke på enhver dansk sosialarbeider og påberope seg å være misforstått og misbrukt, er Hassans diktsamling aller mest et knallhardt ballespark – ordbruken føles helt på sin plass – til sitt eget folk, til sin egen familie og til alle innvandrere som lever opp til høyrevridde stereotypier á lá Frp om snylting, latskap og utnyttelse av det demokratiske velferdssystemet.

Hassan nøler tilsynelatende ikke ett sekund med å beskrive nære familiemedlemmer i mildt sagt lite ærefulle vendinger, og han snur flomlyset rett mot det han ser på som mange konservative muslimers hyklerske livsstil. Likestilling, tvangsekteskap, kriminalitet, trygdesnylting, narkotikamisbruk, flerkoneri og Israels overgrep i Palestina er bare noen av temaene han berører i tekstene, men aller mest er han forbannet på sine egne foreldre som han føler forlot ham og søsknene. Faren er voldelig, brutal og hyklersk, og forteller barna at moren deres er et ludder og at han skulle ønske de aldri var født. Samtidig snur moren troskyldigst ryggen til, før hun forlater familien og blir erstattet av ei ny kone. Alt kan vel rettferdiggjøres ved å gå i moskeen og be, Insha’Allah?

Yahya Hassan er ingen språklig virtuos, men det er nettopp det nakne, ujålete språket som skaper nærvær, som hogger tak og gjør diktene så sterke. Som i «En radius af 100 meter», som åpner med linjen «For nylig slog far mine søstre ned på åben gade» og i «Februaruforudsigelighed» med linjene «Jeg er det svævende det bevidstløse, kønsløs i nøgen luft«. Det er ikke lenge igjen av 2013, så det er lett å våge påstanden om at dette er et av årets aller beste og viktigste litterære utgivelser.

Cappelen Damm har kjøpt rettighetene til Hassans diktsamling, og den norske oversettelsen forventes utgitt våren 2014.

Gyldendal Danmark

Utgitt i 2013

169 sider

ISBN: 978-87-02-15352-1

Yahya Hassan

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Schroder – Amity Gaige

av Lene Sulusnes

Dessverre er det et faktum at mange barn vokser opp som skilsmissebarn, og dette er intet unntak i USA. En skilsmisse gjør noe med de voksne også, selv om barna alltid blir de skadelidende. Amity Gaige beskriver dette temaet i romanen «Schroder» gjennom pappaen Eric.

Han føler seg vraket og opprørt over skilsmissen, og håper lenge at han og Laura kan finne sammen igjen. Det var hun som ønsket å av slutte ekteskapet, og han håper lenge at hun skal ombestemme seg. Eks-kona derimot, er sikker i sin avgjørelse. Samlivsbruddet skjer samtidig som finanskrisen rammer USA, noe som fører til at Eric blir arbeidsledig. Etter hvert tilspisser konflikten seg mellom det tidligere kjæresteparet, i tråd med med samarbeidet om deres seks år gamle datter Meadow. Eric føler at han mister fotfestet samtidig som han savner Meadow og opplever at Laura saboterer samværet med hans kjære datter.

Som leser tenker man at Eric må ta opp kampen og kjempe for datteren – men han har en hemmelighet som gjør ham maktesløs i denne situasjonen. Hemmeligheten strekker seg tilbake til den dagen han var en 14 år gammel tenåring som ved påmelding til en sommerleir bytter ut sitt tyske navn med det amerikanske navnet Kennedy. Dette for å skjule sin tyske identitet. Han føler seg dermed godtatt, og at han får bedre innpass i det amerikanske samfunnet etter navnebyttet.

Hemmeligheten om sitt opphav og egentlige navn har han siden klart å holde skjult, og han lever på en løgn som nå innhenter ham. Skal han møte eks-kona i retten i en barnefordelingssak, vil han bli avslørt. Løgnen som tidligere opplevdes som en befrielse, gjør ham nå til fange og som et resultat av dette, tar Eric noen valg som får fatale konsekvenser. Han bryter samværsavtalen uten å levere Meadow tilbake til moren til avtalt tid, og tar datteren med på en liten reise hvor han selv blir konfrontert med fortiden og barndommen, og de gamle og gjemte minnene kommer tilbake. Gaige beskriver den fortvilte pappaens følelser svært godt, og enda man vet at det han gjør er galt, får man medfølelse for ham.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra engelsk av Johanne Fronth-Nygren

298 sider

ISBN: 978-82-05-44359-4

Schroder

Merket med , , , , , , , , , , , , ,