Monthly Archives: mars 2013

Jord – David Vann

av Ann-Sofi S. Emilsen

Det er ikke første gang David Vann utforsker det komplekse forholdet mellom barn og foreldre, men denne gangen tøyer han strikken langt og enda lenger. I romanen «Jord» forteller han en dyster og mørk historie om en familie som ikke bare allerede har gått i oppløsning, men hvor alle gjør alt de kan for å slite hverandre i stykker før de går under.

Hovedpersonen i «Jord» er Galen, en ung mann i begynnelsen av 20-årene som bor alene sammen med moren på den landsbygda i California. Man blir raskt inneforstått med at de to har et spesielt forhold, preget av sære vaner og måter å kommunisere på. Hver dag drar de på besøk til bestemoren til Galen som er plassert på gamlehjem, mot sin vilje. Galen tror det er fordi moren vil snylte på bestemorens penger, mens moren hevder at hun gjør det av kjærlighet, fordi den gamle viser tegn til senilitet og kan ende opp med å skade seg selv. En dag de kommer hjem etter et besøk på gamlehjemmet, har tanten Helen og tenåringsdatteren Jennifer dukket opp.

Omgangen mellom de fire utvikler seg snart til en bisarr og negativ spiral av spydigheter, trusler og krangel om penger, med den svarte familiehistorien som bakteppe. Alle de kvinnelige karakterene er dominerende og manipulerende på hver sin måte; og der Jennifer bruker sin seksualitet og erfaring til å snurre uerfarne Galen rundt lillefingeren, er det tydelig at både Helen og søsteren utøver makt over sine barn. Og bestemoren, er hun egentlig så glemsk som hun later som? Er det sant at hun ble slått og dratt etter håret av sin avdøde mann, Galens bestefar som alltid hadde alkoholånde og en manisk trang til å jobbe fremfor å ta vare på familien?

Mens vi følger de ytre konfliktene mellom den lille familien på ett plan, bygger det seg opp en minst like dramatisk konflikt inne i Galens hode. Han er jomfru, har ingen utdannelse og bor alene sammen med moren uten å en gang vite hvem faren er. Galen er i en evig drakamp med seg selv fordi han både elsker og hater moren; hun har gjort ham hjelpeløst avhengig av henne, og skapt et hjem som både holder ham fanget og samtidig gir ham trygghet. Han leter etter en rømningsvei som kan ta ham ut av hatet mot familien og det konforme, men det ene forsøket etter det andre mislykkes. Han dukker ned i det spirituelle, mediterer og leser «Siddartha». Han går barbeint på kull, legger seg naken på bakken for å omsluttes av naturen og forsøker å bli vektløs og gå på vannet, men klarer ikke å løsrive seg nok til å oppnå åndelig frihet. Den seige, uslitelige strengen som binder ham til jorda og nekter å gi slipp, er moren.

«Jord» er visuelt helt perfekt. Den er full av lukter, farger og stemninger, av forfall, råskap og uuttalte følelser så desperate at de ligger tjukt i lufta og dirrer. Som leser føler man nesten et fysisk ubehag, som en våt ullgenser rett mot huden som stikker, klør og gjør at man nesten ikke får puste.

David Vann bruker 130 sider på det endelige oppgjøret mellom mor og sønn. Han drar det hele sakte ut, med nitidige og detaljerte beskrivelser av hver setning som ytres og hver bevegelse Galen foretar seg. Det er et godt bilde på hva som foregår inne i hovedpersonen, for han vet ikke sitt eget beste, han er ikke sikker på om det han gjør er rett eller galt, og tvilen kommer til uttrykk i handlingene og bevegelsene. Han må hele tiden overtale seg selv til å fortsette, og undertrykke stemmene i hodet som ber ham om å stoppe. «Jord» skildrer den evige runddansen av kjærlighet og hat mellom barn og foreldre på flere plan, og stiller spørsmålet om hvorfor man aldri klarer å rive seg løs fra opphavet. Når Vann til slutt setter to streker under svaret, er det en ekkel og dyster likning han har fått til å gå opp.

Gyldendal forlag

287 sider

Utgivelsesår: 2013

Oversatt av Hilde Stubhaug

Original engelsk utgave utgitt i 2012.

ISBN: 978-82-05-42695-5

Jord - David Vann

Merket med , , , , , , , , , , ,

Det bästa barnet – Sofia Olsson

av Ann-Sofi S. Emilsen

Ufrivillig barnløshet har lenge vært en politisk sak i både Norge og Sverige, og den betente tematikken blir stadig debattert i medier og andre fora. Men hva skjer egentlig i hjemmene til folk, i hverdagen, hos de som prøver og prøver men aldri får det til? Den svenske serieskaperen Sofia Olsson skildrer situasjonen med både humor og dypt alvor.

I «Det bästa barnet» følger vi paret  fra «Hetero i Hägersten» som kom ut mellom samlede permer i 2010. Historiene er fortsatt basert på Olssons egne erfaringer, men denne gang er hun enda mer naken og ærlig – det krever mot å blottlegge sine private og personlige problemer på den måten hun gjør i «Det bästa barnet», for det er ingen tvil om at ufrivillig barnløshet fortsatt er et vanskelig tema. Og ikke bare det, åpningen kaster leseren rett inn vepsebolet når Han forteller Henne at «jeg tror ikke jeg elsker deg lenger». Hvor går man videre fra noe sånt?

Fortellingen går så tilbake i tid, og leseren får være med når paret bestemmer seg for at de vil prøve å få barn. Som sagt, så gjort. Men forsøk etter forsøk fører ikke frem, og måned etter måned går uten at de lykkes. Frustrasjon, sinne, og sorg blandes sammen med behandlinger med hormonsprøyter og kunstig inseminasjon. Det gjør vondt, det tar tid og det er dyrt. Og det fører ikke til noe som helst. Va fan….. Hvem sin skyld er det egentlig? Og hvorfor må alle andre strutte rundt med gravide mager, mens venner og familie gnåler om «er det ikke deres tur snart, da?«. Og så, som en brutal, rusten spiker i älende-kisten, kommer nyheten om at Han er forelsket i en annen. Han har til og med hatt sex med med denne «annen» – mens Han og Hun har prøvd å bli gravide.

I en naivistisk strek som minner om danske Jakob Martin Strid, helt uten staffasje, skaper Sofia Olsson sine ekspressive karakterer, høyst levende der de sitter fastlåst i ei vogn på følelsenes berg-og-dalbane. Det er lett å sympatisere med både Han og Henne, for de fleste vet hvor vanskelig og vond kjærligheten kan være. Selv om man er i trettiårene og liksom skal være voksen, griner man så snørra renner og øynene blir røde og hovne. Man blir usaklig, urimelig og føler fortsatt sjalusi, misunnelse og hevntanker. Etter at Han flytter ut, er det med et tjukt lag av skadefryd Hun forteller etter en fest at hun ble sjekket opp av en annen mann. Ha! «Det bästa barnet» er lett å relatere til, selv om man ikke har hverken lykkes og/eller mislyktes i å få barn. Det er tydelig at Olsson er glad i karaterene sine, og det smitter over på leseren.

Galago förlag

Utgivelsesår: 2013

171 sider

ISBN:  978-917037-7181

Det bästa barnet

Merket med , , , , , , , , , , ,

A hologram for the king – Dave Eggers

av Ann-Sofi S. Emilsen

Med en fin blanding av sentimentalitet og ironi, er Dave Eggers´ siste roman en slags «globalisering for dummies». I «A hologram for the king» forklarer han hvorfor amerikansk politikk har sunket sakte ned i hengemyra de siste tre tiårene, og hvordan Kina har blitt den enerådende herskeren. Alt sett gjennom øynene til hovedpersonen Alan Clay, en middelaldrende forretningsmann på hell, både når det gjelder karriere og familieliv.

Alan jobber for Reliant, et IT-selskap som har fått en gyllen mulighet til å «hit the big time» – Alan og et team på tre jyplingkolleger har fått i oppdrag å reise til King Abdullah Economic City (KAEC) i Saudi-Arabia og presentere et avansert holografisk telekonferansesystem for selveste kongen. Klarer de å imponere ham, kan Reliant dra i land en mangesifret kontrakt som gjør dem til IT-leverandør for hele KAEC. Ikke skal det bare føre til at Alan blir rik, det skal også hjelpe ham ut av alle problemene han står nedgravd i.

Dette er den ytre rammen for historien, som åpner med at hovedpersonen etter to dager i fly fra hjembyen Boston endelig kan sette sine bein i Jeddah. Deretter veksler «A hologram for a king» mellom nåtid og fortid i det Alan stadig ser seg tilbake og reflekterer over livet og hvorfor det gikk som det gikk. Han tenker tilbake på årene sine som vellykket gründer og salgsmann hvor han gikk i gradene og lærte den samfunnsøkonomiske verdien av å holde produksjonen lokalt, i hjemlandet og aller helst i nærmiljøet. Før det selvsagt gikk raskt nedover, all produksjon ble flyttet utenlands for å redusere konstnadene og prinsippene ble kastet over båtripen fortere enn noen klarte å si «globalisering».

Samtidig er eks-kona Ruby et gnagsår på hælen som aldri leges, og han bekymrer seg konstant over hvordan han skal få råd til å betale for datteren Kits utdannelse. Hjemme i Boston har han lagt ut huset for salg, og i mellomtiden håper han å dra i land IT-kontrakten for Reliant i KAEC. Gjør han ikke det, er det over. Sjefen puster varm ånde nedover nakken hans med krav om stadige oppdateringer via telefon, og Alan vet hva som må gjøres. Det er nå eller aldri.

Clay er en likandes karakter. Han vekker umiddelbart sympati når han reflekterer over hvordan alt var bedre før, og Eggers gjør ham veldig menneskelig når han bekymrer seg over alt fra familieliv til hvordan kidsa i jobbteamet ser på ham. For ikke å glemme farens formaninger og den rare utveksten han oppdager i nakken. Ja, og så var det denne kongen som aldri dukker opp, da. Der sitter Alan og kollegene i et stusselig telt i en saudi-arabisk by som ikke er mer enn halvveis planlagt og ferdigstilt, uten internettforbindelse og de tekniske hjelpemidlene de trenger for den fancy presentasjonen de skal gjøre for kongen – om han skulle finne på å dukke opp – og venter. Det er alt de kan gjøre – å vente.

«A hologram for the king» er på bunnen ei bok om et stort og komplekst tema, men Dave Eggers forteller historien i et enkelt språk uten kompliserte vendinger. Den er lett å like, og man både kjenner seg igjen i og sympatiserer med Alan. Man kan selv velge hvor mye vekt man vil legge på samfunnskritikken, men det er tydelig at Eggers ønsker å si noe om samtiden, på en helhjertet måte, og om hvordan store, politiske beslutninger påvirker den lille hverdagsmannen.

Boka utgis på norsk på Gyldendal forlag i mai.

 

McSweeney´s Books

Utgivelsesår: 2012

307 sider

ISBN:978-1-936365-74-6

a hologram for the king

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,