Maorienes sang – Sarah Lark

av Lene Sulusnes

Dette er oppfølgeren til Sarah Larks «Den lange hvite skyens land». Igjen er vi tilbake på New Zealand på 1800-tallet, til de britiske nybyggerne og de lokale maoriene. Vi er tilbake på Kiward Station hvor Gwyneira bor med sin kjære James. Hun driver fortsatt på med collier, hesteoppdrett og er like driftig som før. Helen driver pensjonatet sitt godt i Queenstown. Fleurette og Ruben har lykkes med varehuset sitt. Siden sist har barnebarna til venninnene Gwyneira og Helen blitt tenåringer. Gwyneiras sønnedatter Kura-Maro-Tini vokser opp på Kiward-station hos farmoren, men til hennes store fortvilelse er barnebarnet overhode ikke interessert i dyr eller gårdsdrift. Hun er bortskjemt og sær, og  kun interessert i sang og musikk. Hennes store drøm i livet er å bli operasangerinne. Hun er kjent for sin voldsomme skjønnhet, men også for sin kjølige og egoistiske personlighet.

Kuras rake motsetning er kusinen Elaine som vokser opp i Queenstown, en liten by langt unna Kiward Station. Men Elaine har arvet Gwynerias lidenskap for gjeterhunder og hesteoppdrett. Hun er stadig å finne på ridetur med collien Callie som selskap, når hun ikke hjelper til på farmorens pensjonat. En dag kommer iren William til Queenstown. Han har nylig kommet til New Zealand i håp om ett bedre liv, og treffer Elaine på pensjonatet da han skal leie seg ett rom for natten. De to blir betatt av hverandre, og snart er de å regne som ett par. William blir etter hvert akseptert av Elaines far, mens moren Fleurette stoler ikke på ham. Hva har han å skjule?

Will er fornøyd med sitt parti, helt til han treffer kjærestens vakre kusine Kura. Det begynner med at Kura er mye sammen med de to. Etter hvert sitter Elaine med en følelse av at det er hun som er sammen med dem. Det ender med at Kura og Will blir tatt på fersken i het omfavnelse, og med det blir Will bortvist fra byen. Elaine er helt knust, mens Will reiser etter sin store kjærlighet Kura og det går ikke lang tiden før det er bryllup på Kiward Station. Will får sin Kura, hun får mannen hun følte en voldsom lidenskap for og Gwyneira en svigersønn med gårdserfaring. Men det går ikke lang tid før idyllen sprekker. Kura klarer ikke å glemme drømmen om å bli operasangerinne, og verken ekteskap eller gårdsdrift kan stoppe henne. Hun er villig til å ofre mye for at drømmen skal gå i oppfyllelse. Og hvor stor erfaring har egentlig Will med sauer og gårdsdrift?

Elaine strever med å finne tilbake til seg selv etter sviket. Tilliten til andre er borte. Dyrene blir hennes beste venn og terapi sammen med New Zealands fantastiske landskap. Etter en stund er det igjen farmorens pensjonat som er stedet hvor hun blir introdusert for mannen hun senere gifter seg med. Ett ekteskap som får fatale følger for ungjentas liv, for mannen viser seg å være en tyrann. Elaine blir sperret inne i hjemmet deres, ydmyket og trakassert på verst tenkelig vis. Hun blir mer og mer desperat for å finne en utvei. Den ender dramatisk, og plutselig er Elaine på flukt i sitt eget land. Ved en tilfeldighet ender hun opp i den lille byen Greymouth hvor hun blir til Lainie og skaper seg ett nytt liv. Hun får seg jobb som pianist i byens noe tvilsomme hotell, hun skaffer seg sitt eget husvære og finner seg til rette i gruvebyen. Men tilliten til det motsatte kjønn er fullstendig ødelagt – helt hun møter Timothy, sønn og arving til en av byens gruveeiere.

Helt siden jeg lukket boka «Den lange hvite skyens land», har jeg ventet på «Maorienes sang». Den er et gledelig gjensyn med landet, de to damene og deres familiebånd. Ikke minst er det fint å bli kjent med barnebarna Kura og Elaine, og deres relasjon. Begge blir preget av livets hendelser, og i løpet av livet er det deres forandringer som fører dem sammen igjen. Historien strekker seg over 698 sider, men med Larks troverdige skildringer av personene og overbevisende fortellerevne, er det ikke en side som er overflødig i denne fantastiske romanen. Jeg er klar hvis det skulle komme en historie om Gwyneira og Helens oldebarn også!

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra tysk av Ute Neumann

Original tittel: Das Lied der Maori

698 sider

ISBN: 978-82-8087-600-3

Sensommerlektyre: Den lange, hvite skyens land – Sarah Lark

av Lene Sulusnes

New Zealand på 1850-tallet er under britisk herredømme og under oppbygning. Nybyggerne kommer fra England og Australia i håp om eget land og bedre liv. For en billig penge kjøper de land og eiendommer av maoriene som har levd på New Zealand i mange år, og omskolerer dem til tjenestefolk i sine nybygde hus. For å komme til ”Den lange, hvite skyens land” fra England, må man reise med båt i tre måneder, og billetten er dyr. Det er kun et fåtall som får reise, og de fleste er velstående mennesker som tilhører den engelske sosieteten.

Rikmannsdatteren Gwyneira er en av dem, og hun blir ”lovet bort” av faren i ett pokerlag med den velstående sauebaronen, Gerald Warden. Mr. Warden er av britisk herkomst og har en stor gård på New Zealand. Som enkemann og far til Lucas, som er i gifteklar alder, ser han Gwyneira som passende selskap for sønnen. Gwyneira er energisk og fyrrig, men også ei vakker ung jente på 17 år. Hun er en dyktig rytterske og skulle gjerne ha byttet ut damesalen med en herresal, og i tillegg er hun en ener på å føre gjeterhunder. Hun foretrekker å lese westernromaner og å delta i gjeterkonkurranser fremfor kjedelige teselskaper hvor kvinnene snakker om roser og håndarbeid. Foreldrene vet at de får problemer med å finne en passende mann til henne i sosieteten, og synes derfor tross alt at dette giftermålet er en god løsning. Gwyneira godtar etter hvert sin skjebne, eventyrlysten som hun er. Men hun har sine betingelser; hun vil blant annet ha med seg hesten og gjeterhunden sin.

Helen Davenport er en ugift guvernante i en av Londons rikmannsfamilier. Hun er 27 år, og lengter etter en ektemann og egne barn. Helen fikk tidlig ansvar for sine småbrødre da foreldrene deres døde, så noen medgift følger ikke med henne inn i ett ekteskap. Det gjør det vanskelig å finne noen å gifte seg med, men på New Zealand er det overskudd av unge, gifteklare ungkarer. Hun tar sjansen på å besvare en ekteskapsannonse i et menighetsblad, og etter flere ukers ventetid kommer svaret i form av ett veldig romantisk brev fra Howard O’Keefe. Helen forelsker seg umiddelbart i denne ukjente bonden fra landet langt, langt borte. Hun svarer ham, men før hun rekker å få ett nytt brev, er hun på vei med båten ”Dublin” over havet til sitt nye liv. Tilfeldighetene vil nemlig ha det til at Helen blir spurt om å bli med som ledsager for noen barnehjemsjenter som skal til New Zealand for å jobbe som tjenestepiker. Selv om hun ikke vet om det blir noe giftemål med Mr. O’Keefe, reiser hun likevel.

Om bord på skipet ”Dublin” reiser Gwyneira og Helen på hver sin klasse, men de blir kjent med hverandre likevel og vennskapet de utvikler viser seg å bli svært verdifullt. Når de ankommer det ukjente landet og starter sine nye liv, er det mye som ikke blir slik de hadde sett for seg. Helens ukjente forelskelse er nok ikke så romantisk som han utga seg for å være, og gården er slett ikke slik hun hadde tenkt seg.

Gwyneira på sin side, gifter seg med Lucas i et storslagent bryllup. Gården og velstanden er som forventet, men likevel er det mye som ikke er helt som det skal i sosietetsfamilien Warden. Det nygifte paret sliter med å få barn, noe som ergrer Mr. Warden veldig. Han mobber og trakasserer dem, og til slutt føler Gwyneira seg tvunget til å finne en løsning på problemet alene. Det gir det nygifte paret fred for en liten stund, men svigerfaren blir aldri fornøyd og med tiden øker også drikkingen hans.

De engelske jentene gjør det beste ut av sin nye hverdag, og vi følger dem gjennom flere tiår med gleder, sorger og kriser. Det er en historie om ett knallhardt liv for å overleve, blandet med håp, drømmer, romantikk og pågangsmot. Man blir satt tilbake til en tid hvor jenter ikke blir hørt og deres rolle i samfunnet er forhåndsbestemt, likeså deres ektemenn. En tid hvor man kan ta loven i egne hender dersom man er velstående nok. En tid hvor man er heldig hvis man kan lese og skrive. En tid hvor man er helt avhengig av å stå på egne bein, og utnytte det naturen gir for å leve videre. Sarah Lark skildrer alt dette på mesterlig vis. Spenningen avløses av høydepunkter flere ganger før nye bygger seg opp igjen. Historien rører og engasjerer, det er vemodig når man kommer til siste side. «Den lange, hvite skyens land» strekker seg over 717 sider, men man leser hver eneste en av dem med glede og forventning. Gled deg!

Bazar forlag

Utgitt i 2013

Oversatt av fra tysk av Ute Neumann

Original tittel: Im land der weissen wolke

717 sider

ISBN: 978-82-8087-615-7