Category Archives: Historisk

Historiefortelleren – Jodi Picoult

av Lene Sulusnes

Historier om Holocaust kan det ikke bli nok av, og den brutale historien kan ikke fortelles nok ganger. Tatiana de Rosnays ”Saras nøkkel” og Kristin Harmels ”Så lenge det fins stjerner på himmelen” er bare to av mange gode romaner som beskriver grusomhetene som skjedde for kun noen tiår siden.

Jodi Picoult forteller historien om det brutale folkemordet under 2. verdenskrig på sin måte i ”Historiefortelleren”. Og den fortjener en plass i rekken av bra bøker om denne viktige delen av verdenshistorien. Det er utrolig at det er mulig å overleve noe sånt. Hvordan blir livet etter å ha gjennomlevd noe slikt?

Hovedpersonen i ”Historiefortelleren” er Sage, en ung dame i 20-åra som jobber som baker. Yrkesvalget er ikke bare begrunnet med at hun er glad i å bake, men handler vel så mye om å unngå konfrontasjonen med den sosiale angsten. Etter en dramatisk bilulykke tre år tidligere, har hun fått et arr i ansiktet som hun skjuler så godt hun kan bak langt hår – og ved å unngå nye mennesker. I den samme ulykken mistet hun moren. For å komme gjennom sorgen, deltar hun i en sorggruppe hvor hun blir kjent med Josef – en gammel mann som har mistet kona etter mange års ekteskap. Josef er kjent i det lille amerikanske samfunnet som en snill mann og god samfunnsborger. Han har vært lærer, aktiv i det lokale idrettslaget og engasjert i ungdommen.

Bakgrunnen hans som tysk SS-offiser er det ingen som vet om, og ingen som heller kan forestille seg. Den snille mannen kan da umulig ha vært et uhyre av en drapsmaskin? Sage kan heller ikke forestille seg det. Men da han spør henne om hun kan hjelpe ham med å dø, må han fortelle sin egen livshistorie. Og med det får Sage ett annet bilde av den aldrende, gode samfunnsborgeren. Er det mulig å være så ond, og likevel snill? Det er vanskelig å forestille seg at offiserene som jobbet i konsentrasjonsleirene kan være snille og gode mennesker. Hvor er samvittigheten deres, om de har noen i det hele tatt?

At forfatteren tar opp dette temaet er dristig, og det gir historien dybde. Sage blir satt i kontakt med etterforskeren Leo som jobber med saker som omhandler krigsforbryteri, folkemord og tortur. For hvor riktig er det egentlig at mannen som har stått bak folkemord og tortur ikke skal straffes for det? Å få hjelp til å dø etter å ha gjort noe slikt, er det rettferdighet? Sage tenker at det eneste riktige er å få Josef utlevert og stilt for en domstol for sine handlinger. Men da trengs det bevis, så sammen avdekker Sage og Leo den tidligere SS-offiserens historie, i tillegg til at Sage endelig blir kjent med opprinnelige bakgrunnen til bestemoren. Sage vet at besteforeldrene flyktet fra Tyskland, men bestemoren har aldri villet snakke om fortiden. Ettersom historiene blir fortalt, er sammenhengen mellom dem påfallende. Er det Sages bestemor som til slutt kan bevise at Josef er den tyske offiseren han hevder å være?

I denne romanen om jødeforfølgelsen får vi ikke bare historien gjennom offerets øyne, men også beskrivelsen av det fra hennes torturist. Vi får vite historien til offiseren; vi blir kjent med familien og vennene hans, og får vite hvordan det hele startet. Vi får beskrivelsen fra den jødiske jenta som opplevde å miste friheten og identiteten sin, og som blir jaget ut av hjemmet sitt for så å bli sendt til konsentrasjonsleir. Vi får gjennom henne beskrevet redselen, sulten, lukten og nedverdigelsen som blir hverdagen i konsentrasjonsleiren. For hver side man leser, kjenner man frykten til de som flykter, samtidig som man følger den som jager de. Dette gjør historien spesiell, og derfor skiller den seg ut fra andre bøker om samme tema. Jodi Picoult fortjener all den gode kritikken hun har fått for romanen, og jeg føyer meg inn i rekken av de som opplever å ha historien i hodet lenge etter at den var ferdig lest.

Cappelen Damm

Utgitt 2015

Oversatt fra engelsk av Sissel Busk

Original tittel: The Storyteller, 2013

476 sider

ISBN: 978-82-02-42428-2

9788202424282

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

The Revenant – Michael Punke

av Ann-Sofi S. Emilsen

Livet til den amerikanske pelsjegeren og eventyreren Hugh Glass var fullt av fantastiske opplevelser, skrøner og myter. I en blanding av historiske fakta og fiksjon, har Michael Punke forsøkt å gjenskape Glass’ skjebnesvangre opplevelser med Rocky Mountain Fur Company i «The Revenant». Det er ingen stor roman på grunn av sine litterære kvaliteter, men simpelthen på grunn av Glass – en mann hvis liv fortjent har gitt ham legendestatus i amerikanske historiebøker.

Det var hårda bud i den amerikanske midtvesten på starten av 1800-tallet. En rekke indianerstammer og hvite amerikanere lå i konstant krig om landområder, mat og naturressurser. Hugh Glass var midt oppi dramaet da han i 1823 ble en del av pelsjegerlaget Rocky Mountain Fur Company. Han var en av de mest erfarne av det 11 mann store laget, og høyt respektert for sine evner som jeger og speider. Under ledelse av den hardt prøvede Captain Andrew Henry, var laget på vei opp elva Missouri i slutten av september i 1823.

En ettermiddag ble Glass sendt i forkant for å speide etter fiender og samtidig finne en egnet rasteplass for natten. Den ellers så drevne jegeren ble tatt fullstendig på senga da han plutselig snublet gjennom et buskas og rett inn i to lekende bjørnunger. Før han i det hele tatt rakk å plassere hånda på sin kjære Anstadt, ble han angrepet av en aggressiv grizzlybjørn ute etter å beskytte ungene sine. Den ga seg ikke før Glass var maltraktert; med hodeskallen hengende løst, et stort hull i halsen og ryggen revet opp som om den var kjøttdeig.

Alle visste at han kom til å dø. Det var bare et spørsmål om når; samme kveld eller neste morgen? Tre dager senere kommer det fortsatt hvesende lyder ut av hullet i halsen til den bevisstløse Glass, som Henry har lappet sammen så godt han kan. Men pelsjegerlaget mister dyrebar tid; for hver time de venter ved elva på at Glass skal dø, jo større er sjansen for å bli angrepet av indianere. Henry bestemmer seg for å betale to menn for å bli igjen hos Glass, og den sleske John Fitzgerald og unge Jim Berger melder seg frivillig. De skal vente til Glass er død, og deretter gi mannen en respektabel begravelse. Sånn skal det ikke gå.

Etter to dagers venting, er tålmodigheten til Fitzgerald slutt. Fanken, den halvdaue gubben puster jo fortsatt! Når en gruppe indianere så plutselig nærmer seg, avgjør Fitzgerald at de skal ribbe Glass for alt han har av våpen og proviant. Han kommer jo til å dø når som helst allikevel. Berger svelger samvittigheten med tårer i øynene, hardt truet av den eldre kompanjongen, før de forsvinner til skogs. Tilbake sitter en maltraktert og forsvarsløs Glass lent opp mot ett tre; med ingen andre eiendeler igjen enn klærne han har på kroppen. Og opp elva kommer bevæpnede Arikara-indianerne på jakt etter fiender.

Historien om Hugh Glass er makeløs. Det er den uslitelige og gjennomtrengende tanken på hevn som gjør at han, trass i at han er nesten lam i flere kroppsdeler, er fysisk helt immobil og ikke har et eneste våpen å forsvare seg med, overlever. Og ikke bare overlever; han kravler – på alle fire – en distanse på flere hundre kilometer (!) for å sørge for at de to svikerne skal få sin rettmessige straff. Man finner seg selv flere ganger sittende med munnen halvåpen in awe (som det heter) over Glass når man leser «The Revenant». Punke innrømmer at han har tatt seg store friheter med historien; men flere amerikanske historikere har også stadfestet at mange av opplysningene om Glass er korrekte.

Den meksikanske filmregissøren Alejandro González Iñárritu kjøpte rettighetene til Punkes roman for mange år siden, og er endelig i gang med å lage film av materialet – etter mange prøvelser og forsinkelser. Filmen spilles for tiden inn i Vancouver, Canada, med Leondardo DiCaprio i hovedrollen som Glass og Tom Hardy som Fitzgerald. Den skal etter planen ha premiere i desember 2015, og i den anledning kommer den litterære versjonen av «The Revenant» – ikke overraskende – ut i flere nyutgaver (først ut er Picador i januar). Hva annet kan man si enn at selv om romanen alene ikke er noen litterær klassiker, er Glass’ hevntokt alene nok til å fylle både 250 sider i ei bok og en stor Hollywood-produksjon i filmformat. Om det er grunn til å glede seg? Vel, hva tror du?

Carroll & Graf Publishers, New York

Ugitt i 2002

Nyutgave utgis på Picador, januar 2015

258 sider

ISBN: 9-780-786-7102-70

the revenant

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Skygger over Somerset – Leila Meacham

av Lene Sulusnes

Etter å ha lest en skikkelig god historie hender det noen ganger at man undrer seg; hva var forhistorien her? Hvordan har personene i historien blitt den de er? Hvem var forfedrene deres? Det er ikke ofte man får svar på slike spørsmål, men for alle som har lest ”Rosenes hemmelighet”, gled dere til ”Skygger over Somerset”, for nå kan dere nemlig få svar på noen av spørsmålene!

«Skygger over Somerset» er forløperen til «Rosenes hemmelighet” av samme forfatter. Sistnevnte tittel har jeg ikke lest, men det frister etter å ha lest ”Skygger over Somerset”. Man trenger ikke å lese de i bestemt rekkefølge, men litt ergelig er det at jeg ikke leste ”Rosenes hemmelighet” først når man for en gangs skyld har mulighet til å få den opplevelsen det er å lese forhistorien etterpå.

Meacham forteller her hvordan bomullsplantasjen Somerset i Texas ble til tidlig på 1800-tallet. Vi møter det unge paret Silas Toliver og Jessica Wyndham som ble mann og kone under svært spesielle omstendigheter. Silas er oppvokst på en plantasje i South Carolina i en familie av britisk hærkomst. De er velstående takket være de gode inntektene som hovedsaklig kommer av slavedrift. Familien Toliver er kjent for å behandle slavene sine bra. Det er interessant å lese om slavedrift fra et slikt synspunkt, hvor det ikke bare blir beskrevet som voldelig, ydmykende og trakasserende. La oss håpe at det faktisk eksisterte familier som Toliver som behandlet slavene sine pent – hvis det da overhode er mulig å omtale slavedrift med ordet ”pent”.

Jessica Wyndham er datteren på naboplantasjen. Hun er ung og vakker, men opprørsk. Hun er abolosjonist, motstander av slavehold, til familiens store fortvilelse. Jessica tar slaver i forsvar hvis hun mener de blir behandlet urimelig, og har et nært forhold til sine personlige husslaver. Dette gjelder særlig den jevngamle slaven Tippy. Dette er dog ikke akseptabelt i det lille lokalsamfunnet, og foreldrene sender Jessica på kostskole i Boston i håp om å få henne på ”bedre tanker”. Slik ble det ikke. Til slutt ser ikke faren noen annen utvei enn at datteren må bort, for hun bringer skam over familien med sine synspunkter og abolosjonistiske handlinger.

Jessicas far, Carson Wyndham, er en handlekraftig og pengesterk mann som er vant til å få det som han vil. Silas Toliver er gjort arveløs av sin far, mens broren arvet hele godset. Silas ønsker seg vekk. Han har store planer om å realisere drømmen om å etablere seg i Texas, noe han lenge har planlagt sammen med sin gode venn Jeremy. Men dette er svært kostbart, og uheldige omstendigheter fører til at Silas taper deler av sine oppsparte midler. Mr. Wyndham ser dette som en gylden anledning til å avhjelpe hans eget problem – nemlig datteren. Han gir Silas tilbud om ett lån, stort nok til å realisere drømmen om en ny start i Texas, mot at han gifter seg med Jessica. Det er bare det at Silas er forlovet med Lettie, som han virkelig elsker. Alikevel ser han ingen annen utvei. Han takker derfor ja til tilbudet, og legger ut på den lange og farlige reisen med Jessica. De har absolutt ingen følelser for hverandre, og begge ser på ekteskapet som en tvungen avtale. For Jessica var det ikke noe valg. Det til tider ulykkelige paret legger ut på en lang reise ingen av dem vet hvordan vil ende. De er som fremmede for hverandre, men i løpet av den flere måneder lange reisen mot Texas, oppstår det følelser.

Vi følger dem gjennom livet som et kjærlig ektepar som deler hverdagens små og store hendelser, lykke og glede, begravelser og fødsler. De jobber hardt med å etablere den nye plantasjen i en tid hvor motstanden mot slaveriet stadig får ett fastere grep i samfunnet. Noe som også er med å skape konflikt og avstand mellom nord- og sørstatene. Dette er en ting som stadig kaster skygge over ekteskapet siden Jessicas holdninger til slavedriften forblir uendret. I tillegg blir Silas hjemsøkt av morens redsel for at det vil hvile en forbannelse over sønnens nye plantasje, siden den ble skapt under slike ”uheldige omstendigheter”. I det tenker hun på omstendigheten rundt ekteskapet til sønnen, som ikke ble slikt hun hadde forestilt seg. Han undrer seg på om moren fikk rett i det ekteparet møter på mange vanskelige utfordringer og meningsløse ulykker.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Elisabeth W. Middelthon

Originaltittel: Somerset, utgitt i 2014

547 sider

ISBN: 978-82-05-46146-8

 Skygger-over-Somerset_productimage
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Sensommerlektyre: Den lange, hvite skyens land – Sarah Lark

av Lene Sulusnes

New Zealand på 1850-tallet er under britisk herredømme og under oppbygning. Nybyggerne kommer fra England og Australia i håp om eget land og bedre liv. For en billig penge kjøper de land og eiendommer av maoriene som har levd på New Zealand i mange år, og omskolerer dem til tjenestefolk i sine nybygde hus. For å komme til ”Den lange, hvite skyens land” fra England, må man reise med båt i tre måneder, og billetten er dyr. Det er kun et fåtall som får reise, og de fleste er velstående mennesker som tilhører den engelske sosieteten.

Rikmannsdatteren Gwyneira er en av dem, og hun blir ”lovet bort” av faren i ett pokerlag med den velstående sauebaronen, Gerald Warden. Mr. Warden er av britisk herkomst og har en stor gård på New Zealand. Som enkemann og far til Lucas, som er i gifteklar alder, ser han Gwyneira som passende selskap for sønnen. Gwyneira er energisk og fyrrig, men også ei vakker ung jente på 17 år. Hun er en dyktig rytterske og skulle gjerne ha byttet ut damesalen med en herresal, og i tillegg er hun en ener på å føre gjeterhunder. Hun foretrekker å lese westernromaner og å delta i gjeterkonkurranser fremfor kjedelige teselskaper hvor kvinnene snakker om roser og håndarbeid. Foreldrene vet at de får problemer med å finne en passende mann til henne i sosieteten, og synes derfor tross alt at dette giftermålet er en god løsning. Gwyneira godtar etter hvert sin skjebne, eventyrlysten som hun er. Men hun har sine betingelser; hun vil blant annet ha med seg hesten og gjeterhunden sin.

Helen Davenport er en ugift guvernante i en av Londons rikmannsfamilier. Hun er 27 år, og lengter etter en ektemann og egne barn. Helen fikk tidlig ansvar for sine småbrødre da foreldrene deres døde, så noen medgift følger ikke med henne inn i ett ekteskap. Det gjør det vanskelig å finne noen å gifte seg med, men på New Zealand er det overskudd av unge, gifteklare ungkarer. Hun tar sjansen på å besvare en ekteskapsannonse i et menighetsblad, og etter flere ukers ventetid kommer svaret i form av ett veldig romantisk brev fra Howard O’Keefe. Helen forelsker seg umiddelbart i denne ukjente bonden fra landet langt, langt borte. Hun svarer ham, men før hun rekker å få ett nytt brev, er hun på vei med båten ”Dublin” over havet til sitt nye liv. Tilfeldighetene vil nemlig ha det til at Helen blir spurt om å bli med som ledsager for noen barnehjemsjenter som skal til New Zealand for å jobbe som tjenestepiker. Selv om hun ikke vet om det blir noe giftemål med Mr. O’Keefe, reiser hun likevel.

Om bord på skipet ”Dublin” reiser Gwyneira og Helen på hver sin klasse, men de blir kjent med hverandre likevel og vennskapet de utvikler viser seg å bli svært verdifullt. Når de ankommer det ukjente landet og starter sine nye liv, er det mye som ikke blir slik de hadde sett for seg. Helens ukjente forelskelse er nok ikke så romantisk som han utga seg for å være, og gården er slett ikke slik hun hadde tenkt seg.

Gwyneira på sin side, gifter seg med Lucas i et storslagent bryllup. Gården og velstanden er som forventet, men likevel er det mye som ikke er helt som det skal i sosietetsfamilien Warden. Det nygifte paret sliter med å få barn, noe som ergrer Mr. Warden veldig. Han mobber og trakasserer dem, og til slutt føler Gwyneira seg tvunget til å finne en løsning på problemet alene. Det gir det nygifte paret fred for en liten stund, men svigerfaren blir aldri fornøyd og med tiden øker også drikkingen hans.

De engelske jentene gjør det beste ut av sin nye hverdag, og vi følger dem gjennom flere tiår med gleder, sorger og kriser. Det er en historie om ett knallhardt liv for å overleve, blandet med håp, drømmer, romantikk og pågangsmot. Man blir satt tilbake til en tid hvor jenter ikke blir hørt og deres rolle i samfunnet er forhåndsbestemt, likeså deres ektemenn. En tid hvor man kan ta loven i egne hender dersom man er velstående nok. En tid hvor man er heldig hvis man kan lese og skrive. En tid hvor man er helt avhengig av å stå på egne bein, og utnytte det naturen gir for å leve videre. Sarah Lark skildrer alt dette på mesterlig vis. Spenningen avløses av høydepunkter flere ganger før nye bygger seg opp igjen. Historien rører og engasjerer, det er vemodig når man kommer til siste side. «Den lange, hvite skyens land» strekker seg over 717 sider, men man leser hver eneste en av dem med glede og forventning. Gled deg!

Bazar forlag

Utgitt i 2013

Oversatt av fra tysk av Ute Neumann

Original tittel: Im land der weissen wolke

717 sider

ISBN: 978-82-8087-615-7

Den_laghvitskyd_op_6542

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , ,

Brevene fra øya – Jessica Brockmole

av  Lene Sulusnes

To verdenskriger, forbudt kjærlighet, en bunke med kjærlighetsbrev og en mors hemmelig livshistorie som datteren forsøker å finne ut av. Klisjé, sier du? Jo, kanskje, men…

Kjærlighetshistorien i Jessica Brockmoles romandebut «Brevene fra øya», fortelles gjennom brevene mellom forfatteren Elspeth Dunn, som er oppvokst på den skotske øya Skye, og amerikanske David Graham. Hun er forfatter, og har til tross for sin unge alder utgitt flere poesibøker. Det hele starter med ett uskyldig fanbrev fra David, rett før første verdenskrig bryter ut. Hun blir smigret, og besvarer det. Det blir starten på en langvarig brevveksling som etter hvert utvikler seg til voldsomme følelser og et kjærlighetsforhold. Men Elspeth er gift, noe hun ikke forteller i innledningen til brevvekslingen. Hun tenker ikke over at det har noen betydning, for brevene handler hovedsakelig om bøker, poesi og hverdagsliv. Men etter hvert som følelsene utvikler seg – i takt med at innholdet i brevene tar en annen retning – blir dette selvsagt ett dilemma for den gifte, unge forfatteren.

Så bryter første verdenskrig ut, og ektemannen hennes Iain verver seg. Det er harde kår for en kvinne å bo alene på et lite småbruk på en værbitt øy. Ektemannen er langt unna, og lar ikke høre fra seg. Det som er av nyheter om ham, får Elspeth vite gjennom broren som er sammen med ham og andre bekjente på øya. Iain fjerner seg mer og mer fra henne, samtidig som brevvekslingen med David fortsetter, selv etter at han også verver seg. Han reiser til Frankrike for å jobbe som ambulansesjafør, og kjører de skadde bort fra slagmarken. Elspeth og David møtes i London før han reiser til Frankrike, og de lever ut forholdet i noen dager. Brevvekslingen fortsetter, og de er ikke i tvil om at dette er ekte kjærlighet, trass i motstanden og hindringer som gjør forholdet ikke bare vanskelig, men rett og slett uakseptabelt. Når forholdet så blir kjent, får det fatale følger for hele familien til Elspeth. I tillegg slutter plutselig brevene fra hennes kjære David å komme. Hva har skjedd med ham? Har han omkommet i krigen?

I 1940 bryter en ny verdenskrig ut, og bombene faller over England. Elspeth får et brev fra datteren Margaret som forteller at barndomsvennen Paul har fridd til henne. Elspeths minner kommer tilbake med full kraft, og savnet etter hennes livs store kjærlighet fører henne tilbake til London i ett forsøk på å finne ham. Selv er Margaret er helt uvitende om brevvekslingen og morens kjærlighetshistorie. Dette er ett kapittel i livet som Elspeth har holdt skjult, og ungjenta vet ikke engang hvem faren hennes er. Helt til hun tilfeldigvis finner brevene gjemt i morens hus, som kort tid etter forsvinner.

Klisjé, sier du? Jo, historien er kanskje både klisjéaktig og litt forutsigbar. Men allikevel er «Brevene fra øya» godt skrevet, og med en svært rørende slutt blir den allikevel verdt å lese.

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Gøril Eldøen

Originaltittel: Letters from Skye, utgitt i 2013

265 sider

ISBN: 978-82-8087-575-4

BrevnFaOy_tbokfsid_6642

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Not the Israel my parents promised me – Harvey Pekar & JT Waldman

av Ann-Sofi S. Emilsen

Harvey Pekar vokste opp i Ohio, USA på 40-tallet med foreldre som var selverklærte sionister, og ble tvunget til å gå på spesialskole for å lære hebraisk. Først som ung voksen, og gjennom sitt eget politiske engasjement, forstod han at verden var ganske annerledes enn foreldrenes fremstilling. Og særlig da kampen om Israel, konflikten mellom israelere og palestinere og jødenes historie.

Han måkte unna mye dritt som ryddet vei for tegneserier som medium, Harvey Pekar, og sammen med sluggeren Robert Crumb gjorde han etter hvert suksess med American splendor, en mangeårig selvbiografisk stripeserie om hverdagsliv i hjembyen Cleveland i Ohio. Han samarbeidet med en lang rekke prominente tegnere opp gjennom årene (Pekar tegner ikke selv, men skriver kun manus), før han fikk diagnosen prostatakreft tidlig på 90-tallet. Etter mange år med behandlinger, friskmeldinger og nye diagnoser, døde Pekar i 2010. Not the Israel my parents promised me er den siste tegneserieromanen på CV´en hans, et samarbeid med den amerikanske kunstneren og serieskaperen JT Waldman.

Hva vil det si å være jøde? Hvorfor er Israel så viktig for jødene? Og hvordan i heiteste kan ett folk kreve at de eier og har krav på et helt land bare fordi en gud en gang for mange hundre år siden har sagt at sånn er det? Pekar er forbannet, oppgitt og sjokkert i Not the Israel my parents promised me, og legger ikke lokk på noe av det. Han kaster seg med hodet først inn i en debatt som har pågått siden han var barn, og som aldri (?) ser ut til å få en løsning alle parter kan leve med. Der hvor mange av oss andre synser og mener ting basert på løs kunnskap hentet fra avisenes overskrifter, går Pekar metodisk og nøye til verks. Han har en enorm kunnskap om jødenes historie, og et dypt og bredt stetoskop som går ned og inn i kjernen til konflikten og kampen om Israel.

Illustrert med Waldmans fantastiske kunstverk av noen tegninger, veksler boka mellom Pekars oppvekst og historiske, faktabaserte skisser av jødenes historie. Det begynner med guds løfte til Abraham om at han og hans folk skal arve Kanaan, det som i dag utgjør Israel, Palestina, Libanon og deler av Syria. Og det begynner med lille Harvey som på kjøkkenet hjemme i Ohio stadig hører mamma si at det jødiske folkeslag aldri vil kunne leve i sikkerhet før de får sitt eget land. Leseren får tre parallelle handlingsforløp; jødenes historie, Harveys oppvekst og i tillegg følger vi dagens Harvey (anno 2010) som sammen med Waldman reiser rundt på jakt etter kilder til nettopp den boka man holder i hånden. De snakker seg i mellom og direkte til leseren, noe som gir boka en nær og personlig vinkling.

Deler av det historiske innholdet kunne fort blitt vanskelig og tørt å følge med på, men på grunn av Waldmans mange originale, kunstneriske krumspring, blir Not the Israel my parents promised me visuelt veldig vakker. Han veksler hele tiden på lengden, utformingen og størrelsen på panelene, og formidler Pekars sinne og frustrasjon på en herlig måte. Waldman er dyktig på å skape både brudd og luft på mange av sidene, noe som er viktig siden Pekar har mye på hjertet = mye tekst. Man tar seg i å tenke at det er veldig synd at hovedpersonen ikke lever lenger, for boka er et krasst, friskt og modig innspill i en debatt som på mange måter går på repetetiv tomgang.

Hill and Wang

ISBN: 978-0-8090-9482-0

172 sider

Utgivelsesår: 2012

Not the Israel my parents promised me - Pekar

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , ,