Stikkordarkiv: Vold

Til døden skiller oss ad – Ingrid Elfberg

av Lene Sulusnes

Ingrid Elfsbergs nye krimroman «Til døden skiller oss ad» handler om Erika som i mange år har levd i et helvete sammen med sin voldelige ektemann Gøran. Han slår, krenker og nedverdiger henne både psykisk og fysisk. Elfsberg er modig som tør å skrive om dette vanskelige og følsomme temaet, for som det står skrevet på omslaget, er dette ondskapen vi lukker øynene for. Som om ikke det var nok, velger hun i tillegg å la begge historiens hovedpersoner være utdannet politi og ansatt i den svenske politietaten. Dette gjør historien enda mer spesiell, synes jeg, for vi tror vel ikke at politimenn slår og mishandler andre? Det er jo nettopp de som skal beskytte samfunnets borgere mot slikt. Og politikvinner er jo tøffe jenter som ikke lar seg bli ydmyket og slått, men tar igjen med samme mynt?

Gjennom Erikas historie beskriver forfatteren politiet som en etat representert av helt vanlige mennesker fra alle samfunnslag, uten at etaten blir ”angrepet” eller stilt i ett dårlig lys av den grunn. Godt gjort. Hun beskriver gjennom Erika hva mishandlingen gjør med et menneske, og hvilke følelser og reaksjoner som kommer. Og ikke minst hvordan omgivelsene og menneskene rundt henne reagerer, eller skal vi si hvordan de lar være å reagere?

Historien innledes med at Erika klarer å rømme fra ektemannen. Hun oppsøker en studievenninne på en annen kant av landet hvor hun har fått et vikariat i politiet. Vi følger henne i ukene etter hvor hun er redd, alltid ser seg over skulderen og våkner om natten av den minste lyd med en kropp som alltid er i alarm- beredskap. Hun føler på skammen og blikkene til de nye kollegene. Hun er vant til å skjule blåmerkene og sårene, og har gjennom årene blitt god på å bortforklare brudd og blåveiser.

Anmeldelsene hun har levert til sin egen arbeidsgiver blir henlagt eller forsvinner, og i etterkant blir volden og truslene verre. I den nye jobben blir hun satt på etterforskningen av en forsvunnet kvinne som har sin arbeidsplass i plan- og bygningsetaten. Erika er en dyktig etterforsker, og sammen med sin nye kollega Per, avsløres den ene hemmeligheten etter den andre om den savnede kvinnen. Erika begraver seg i jobb samtidig som Gøran sakte, men sikkert, innhenter og finner henne. Han manipulerer kollegene hennes til å tro at hun er alkoholiker og utro i tjenesten. Han fremstår som den gode, men forlatte ektemannen som har prøvd å hjelpe sin kone.

Erika forstår at for å få stoppet ham, må hun være smartere og hun planlegger en måte som vil få ham til å vise sitt sanne jeg på. Men det er slett ikke ufarlig, og det er uvisst om det blir slik hun planlegger, men den sjansen må hun ta. Bare slik kan hun unngå å måtte leve i skjul og på flukt fra ham resten av livet. Samtidig jobber hun intenst med saken om den savnede kinnen, som har en overraskende slutt.

Man kan få inntrykk av at dette blir mye å skulle fordøye i én og samme roman, men når man leser den, er det ikke slik. Elfsberg balanserer dette mesterlig og jeg støtter fullt ut sitatet på bokomslaget fra tv-progammet Gomorron Sverige: Veldig bra.

Silke Forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra svensk av Astrid Eggesvik

Originaltittel: Til döden skiller oss ad

406 sider

ISBN:978-82-8270-064-1

elfberg
Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Jord – David Vann

av Ann-Sofi S. Emilsen

Det er ikke første gang David Vann utforsker det komplekse forholdet mellom barn og foreldre, men denne gangen tøyer han strikken langt og enda lenger. I romanen «Jord» forteller han en dyster og mørk historie om en familie som ikke bare allerede har gått i oppløsning, men hvor alle gjør alt de kan for å slite hverandre i stykker før de går under.

Hovedpersonen i «Jord» er Galen, en ung mann i begynnelsen av 20-årene som bor alene sammen med moren på den landsbygda i California. Man blir raskt inneforstått med at de to har et spesielt forhold, preget av sære vaner og måter å kommunisere på. Hver dag drar de på besøk til bestemoren til Galen som er plassert på gamlehjem, mot sin vilje. Galen tror det er fordi moren vil snylte på bestemorens penger, mens moren hevder at hun gjør det av kjærlighet, fordi den gamle viser tegn til senilitet og kan ende opp med å skade seg selv. En dag de kommer hjem etter et besøk på gamlehjemmet, har tanten Helen og tenåringsdatteren Jennifer dukket opp.

Omgangen mellom de fire utvikler seg snart til en bisarr og negativ spiral av spydigheter, trusler og krangel om penger, med den svarte familiehistorien som bakteppe. Alle de kvinnelige karakterene er dominerende og manipulerende på hver sin måte; og der Jennifer bruker sin seksualitet og erfaring til å snurre uerfarne Galen rundt lillefingeren, er det tydelig at både Helen og søsteren utøver makt over sine barn. Og bestemoren, er hun egentlig så glemsk som hun later som? Er det sant at hun ble slått og dratt etter håret av sin avdøde mann, Galens bestefar som alltid hadde alkoholånde og en manisk trang til å jobbe fremfor å ta vare på familien?

Mens vi følger de ytre konfliktene mellom den lille familien på ett plan, bygger det seg opp en minst like dramatisk konflikt inne i Galens hode. Han er jomfru, har ingen utdannelse og bor alene sammen med moren uten å en gang vite hvem faren er. Galen er i en evig drakamp med seg selv fordi han både elsker og hater moren; hun har gjort ham hjelpeløst avhengig av henne, og skapt et hjem som både holder ham fanget og samtidig gir ham trygghet. Han leter etter en rømningsvei som kan ta ham ut av hatet mot familien og det konforme, men det ene forsøket etter det andre mislykkes. Han dukker ned i det spirituelle, mediterer og leser «Siddartha». Han går barbeint på kull, legger seg naken på bakken for å omsluttes av naturen og forsøker å bli vektløs og gå på vannet, men klarer ikke å løsrive seg nok til å oppnå åndelig frihet. Den seige, uslitelige strengen som binder ham til jorda og nekter å gi slipp, er moren.

«Jord» er visuelt helt perfekt. Den er full av lukter, farger og stemninger, av forfall, råskap og uuttalte følelser så desperate at de ligger tjukt i lufta og dirrer. Som leser føler man nesten et fysisk ubehag, som en våt ullgenser rett mot huden som stikker, klør og gjør at man nesten ikke får puste.

David Vann bruker 130 sider på det endelige oppgjøret mellom mor og sønn. Han drar det hele sakte ut, med nitidige og detaljerte beskrivelser av hver setning som ytres og hver bevegelse Galen foretar seg. Det er et godt bilde på hva som foregår inne i hovedpersonen, for han vet ikke sitt eget beste, han er ikke sikker på om det han gjør er rett eller galt, og tvilen kommer til uttrykk i handlingene og bevegelsene. Han må hele tiden overtale seg selv til å fortsette, og undertrykke stemmene i hodet som ber ham om å stoppe. «Jord» skildrer den evige runddansen av kjærlighet og hat mellom barn og foreldre på flere plan, og stiller spørsmålet om hvorfor man aldri klarer å rive seg løs fra opphavet. Når Vann til slutt setter to streker under svaret, er det en ekkel og dyster likning han har fått til å gå opp.

Gyldendal forlag

287 sider

Utgivelsesår: 2013

Oversatt av Hilde Stubhaug

Original engelsk utgave utgitt i 2012.

ISBN: 978-82-05-42695-5

Jord - David Vann

Merket med , , , , , , , , , , ,