Stikkordarkiv: Sommerlektyre

Sommerlektyre: Dearie. The remarkable life of Julia Child – Bob Spitz

av Ann-Sofi S. Emilsen

Det var mange europeere som først hørte om Julia Child da Meryl Streep portretterte henne i filmen «Julie & Julia» i 2009. For amerikanere flest, derimot, er hun en levende legende. Uten Julia hadde verken Ingrid Espelid, Jamie Oliver eller Martha Stewart eksistert, for det var Child som første gang gjorde noe så outrert som å lage en omelett – på direktesendt TV!

I «Dearie» tar Bob Spitz med leseren på en kronologisk reise gjennom livet til Julia. Hun vokste opp som Julia McWilliams med to søsken i en velstående, republikansk familie i California på begynnelsen av 1900-tallet. Som jente markerte hun seg tidlig – hun var utadvendt, rebelsk, full av leken djevelskap og alltid midtpunktet. Og de fysiske attributtene hun 40 år senere skulle gjøre til et varemerke på TV, var tidlig på plass: den boblende, høyfrekvente stemmen og ikke minst høyden. Som voksen var Julia nesten 1,95 meter, og allerede i tenårene strakk hun seg et hode eller to over andre på samme alder.

Etter å ha virret retningsløst gjennom studieårene uten særlig mål og mening, flyttet hun til New York hvor hun i en periode jobbet som tekstforfatter – men det var ikke nok til å roe ned den rastløse ungjenta. Under andre verdenskrig meldte hun seg derfor til tjeneste for OSS, Office for Strategic Services, og steg kjapt i gradene som researcher. Så i 1944 ble hun utstasjonert på Sri Lanka, og det ble et opphold som skulle vise seg å forandre livet hennes på mer enn én måte. Aller viktigst var møtet med den sofistikerte og intellektuelle Paul Child.

Ikke bare ble Paul mannen hun skulle dele resten av livet med; det var han som fikk Julia interessert i mat. Etter to år som mann og kone, flyttet de i 1948 til Paris hvor Pauls oppgave var å fremme amerikansk kultur på vegne av myndighetene. Og det er her «Dearie» er på sitt beste, når Spitz beskriver de mange dekadente restaurantene paret besøkte og hvordan Julia sakte og virkelig får øynene (og smaksløkene) opp for det franske kjøkken. Man kan se det for seg; Paris på 50-tallet!

Og Julia, med sin barnslige iver, høylytte latter og utømmelige nysgjerrighet, sugde inn Paris for alt det var verdt. Hun begynte å ta kokketimer ved legendariske Le Cordon Bleu, hun ble en gjenganger på matmarkedene i den franske hovedstaden og hun tilbragte dager og uker hjemme på kjøkkenet – i full krig med ingredienser og redskaper for å lage den perfekte omeletten eller den perfekte bernaisesausen. Gjennom en matlagingsklubb møtte hun Louisette og Simone, og sammen utviklet de et nært forhold gjennom sin felles lidenskap for det franske kjøkken. Trioen lærte også amerikanere alt om fransk mat med bibelen «Mastering the art of French cooking»; ei kokebok som kom ut i 1961 og nesten tok 10 år å få ferdigstilt.

Det var ikke få ganger under det tidkrevende arbeidet med kokeboka at Julia sa til seg selv «aldri mer», men hun skulle fortsette matmisjoneringen sin i de neste 35 årene. Julia og Paul bodde i perioder både i Marseille, Tyskland og Norge (ikke overraskende ble hun aldri særlig glad i verken norsk eller tysk mat), og hvorenn de endte opp, fulgte de mest avanserte kokekar og redskaper med på flyttelasset. Kokkeleringen ble mer enn en fulltidsjobb for Julia; det ble en livsstil som opptok bokstavelig talt hver eneste våkne time av døgnet. Og etter TV-debuten i 1962 – hvor hun lagde en omelett (i svart-hvitt) på direkten – ble livet hennes snudd på hodet atter en gang.

Man trenger ikke engang å være middels interessert i mat for å kose seg med «Dearie». Selv om Bob Spitz helt åpenlyst var mer enn betatt av personen han skriver om, gjør han en veldig god jobb med å beskrive Julia Childs liv ikke bare bak grytene, men hele veien fra barndommen, gjennom voksenlivet og frem til hun døde som 91-åring i 2004. Child var ikke bare en reser til å lage mat; hun var så utrolig mye mer. Hun var et ikon som åpent og høylytt kjempet for abort (i en tid hvor det var mer enn kontroversielt), hun nektet i alle år å la seg kjøpe og utnytte av matprodusenter (men passet heller på å kritisere dem – ved navn – på direktesendt TV) og hun kjempet for å lære amerikanere at mat er mer enn det som kommer ferdig vakumpakket eller ligger i frysedisken. Hun ga blanke i konvensjoner, alt det som var opplest og vedtatt, og fulgte konsekvent sin egen vilje. Javisst var hun også ei sta og bortskjemt rikmannsdatter som nektet å ta nei for et nei, men så brøytet hun også vei for alle andre TV-kokker og kokebøker som fulgte i etterkant. Og ikke minst vekket hun «vanlige» folks interesse for mat og matlaging. Sånne liv blir det gode biografier av!

Knopf

Utgitt i 2012

557 sider

ISBN:  978-0307-4734-17

julia child

Reklamer
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Sommerlektyre: Livet tilbake – Lori Lansens

av Lene Sulusnes

”Livet tilbake” er Lori Lansens tredje roman på norsk, og mitt andre møte med denne kanadiske forfatteren. Alle hennes utgivelser har fått gode kritikker, og etter å ha lest ”Reisen hjem”, som jeg synes var en god historie, ble appetitten på å lese mer vekket.

I ”Livet tilbake” tar Lansens hovedsakelig for seg temaet overvekt, og beskriver gjennom hovedpersonen Mary Gooch hva det gjør med henne. I tillegg handler romanen om hvor lett det er å bli passiv i eget liv, og at man ubevisst bare flyter med. Dette uavhengig av årsak, det være seg overvekt, personlige problemer, rusmisbruk, dårlige samlivsforhold eller rett og slett en stressende hverdag. I perioder i livet kjenner vel alle på den følelsen?

43 år gamle Mary Gooch har hele livet hatt et spesielt forhold til mat, og har lidd av overvekt siden hun var en liten jente. Vi kommer inn i hennes liv på et tidspunkt hvor hun har vært gift med Jimmy i 25 år. De giftet seg unge, men samlivet har i stor grad vært preget av Marys overvekt som har ført til sosial isolasjon med en hverdag som består av det å spise. Etter hvert som hun blir større, blir hun latere og spiser enda mer – og slik fortsetter det. Det blir en ond sirkel som er vanskelig å bryte. Dette i seg selv høres kjent ut, men her blir vi kjent med og kommer på innsiden av denne onde sirkelen. Lansens skildrer godt Marys tanker og følelser rundt dette på en god og troverdig måte.

Mary legger ufrivillig ut på en reise, både fysisk og mentalt, når Jimmy ikke kommer hjem fra jobb på sølvbryllupsdagen. Han etterlater en lapp som forteller at han trenger tid og har reist bort for å tenke, uten å fortelle hvor. Mary følger de få sporene hun har i letingen etter ektemannen, og ender opp hos svigermoren i California i håp om at han skal komme dit. På sin vei blir hun kjent med nye mennesker, og gjør seg erfaringer som gradvis endrer kursen i hennes liv. Hun får kontakt med svigermoren og hennes samboer på nytt, og får venner i den meksikanske arbeideren Jesus Garcia og i Ronni etter å ha sittet barnevakt for hennes tre gutter.

Historien om Marys liv som overvektig blir troverdig ved hjelp av gode beskrivelser og skildringer av hovedpersonens tanker og føleleser. Det er nettopp dette som er bærebjelken i romanen, og jeg velger å tro at det også er meningen med denne boka. Forøvrig blir handlingen litt tynn og den mangler høydepunkt, som jeg mener ei bok bør ha. I tillegg savner jeg intensitet og driv i historien, noe som absolutt var til stede i ”Reisen hjem” .

Juritzen forlag

Utgitt i 2012

401 sider

Oversatt av Jorunn Leite

Original språk: Engelsk

ISBN: 978-82-8205-215-3

Livet-tilbake

Merket med , , , , , , , , , ,
Reklamer