Stikkordarkiv: Parforhold

Til døden skiller oss ad – Ingrid Elfberg

av Lene Sulusnes

Ingrid Elfsbergs nye krimroman «Til døden skiller oss ad» handler om Erika som i mange år har levd i et helvete sammen med sin voldelige ektemann Gøran. Han slår, krenker og nedverdiger henne både psykisk og fysisk. Elfsberg er modig som tør å skrive om dette vanskelige og følsomme temaet, for som det står skrevet på omslaget, er dette ondskapen vi lukker øynene for. Som om ikke det var nok, velger hun i tillegg å la begge historiens hovedpersoner være utdannet politi og ansatt i den svenske politietaten. Dette gjør historien enda mer spesiell, synes jeg, for vi tror vel ikke at politimenn slår og mishandler andre? Det er jo nettopp de som skal beskytte samfunnets borgere mot slikt. Og politikvinner er jo tøffe jenter som ikke lar seg bli ydmyket og slått, men tar igjen med samme mynt?

Gjennom Erikas historie beskriver forfatteren politiet som en etat representert av helt vanlige mennesker fra alle samfunnslag, uten at etaten blir ”angrepet” eller stilt i ett dårlig lys av den grunn. Godt gjort. Hun beskriver gjennom Erika hva mishandlingen gjør med et menneske, og hvilke følelser og reaksjoner som kommer. Og ikke minst hvordan omgivelsene og menneskene rundt henne reagerer, eller skal vi si hvordan de lar være å reagere?

Historien innledes med at Erika klarer å rømme fra ektemannen. Hun oppsøker en studievenninne på en annen kant av landet hvor hun har fått et vikariat i politiet. Vi følger henne i ukene etter hvor hun er redd, alltid ser seg over skulderen og våkner om natten av den minste lyd med en kropp som alltid er i alarm- beredskap. Hun føler på skammen og blikkene til de nye kollegene. Hun er vant til å skjule blåmerkene og sårene, og har gjennom årene blitt god på å bortforklare brudd og blåveiser.

Anmeldelsene hun har levert til sin egen arbeidsgiver blir henlagt eller forsvinner, og i etterkant blir volden og truslene verre. I den nye jobben blir hun satt på etterforskningen av en forsvunnet kvinne som har sin arbeidsplass i plan- og bygningsetaten. Erika er en dyktig etterforsker, og sammen med sin nye kollega Per, avsløres den ene hemmeligheten etter den andre om den savnede kvinnen. Erika begraver seg i jobb samtidig som Gøran sakte, men sikkert, innhenter og finner henne. Han manipulerer kollegene hennes til å tro at hun er alkoholiker og utro i tjenesten. Han fremstår som den gode, men forlatte ektemannen som har prøvd å hjelpe sin kone.

Erika forstår at for å få stoppet ham, må hun være smartere og hun planlegger en måte som vil få ham til å vise sitt sanne jeg på. Men det er slett ikke ufarlig, og det er uvisst om det blir slik hun planlegger, men den sjansen må hun ta. Bare slik kan hun unngå å måtte leve i skjul og på flukt fra ham resten av livet. Samtidig jobber hun intenst med saken om den savnede kinnen, som har en overraskende slutt.

Man kan få inntrykk av at dette blir mye å skulle fordøye i én og samme roman, men når man leser den, er det ikke slik. Elfsberg balanserer dette mesterlig og jeg støtter fullt ut sitatet på bokomslaget fra tv-progammet Gomorron Sverige: Veldig bra.

Silke Forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra svensk av Astrid Eggesvik

Originaltittel: Til döden skiller oss ad

406 sider

ISBN:978-82-8270-064-1

elfberg
Reklamer
Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Det bästa barnet – Sofia Olsson

av Ann-Sofi S. Emilsen

Ufrivillig barnløshet har lenge vært en politisk sak i både Norge og Sverige, og den betente tematikken blir stadig debattert i medier og andre fora. Men hva skjer egentlig i hjemmene til folk, i hverdagen, hos de som prøver og prøver men aldri får det til? Den svenske serieskaperen Sofia Olsson skildrer situasjonen med både humor og dypt alvor.

I «Det bästa barnet» følger vi paret  fra «Hetero i Hägersten» som kom ut mellom samlede permer i 2010. Historiene er fortsatt basert på Olssons egne erfaringer, men denne gang er hun enda mer naken og ærlig – det krever mot å blottlegge sine private og personlige problemer på den måten hun gjør i «Det bästa barnet», for det er ingen tvil om at ufrivillig barnløshet fortsatt er et vanskelig tema. Og ikke bare det, åpningen kaster leseren rett inn vepsebolet når Han forteller Henne at «jeg tror ikke jeg elsker deg lenger». Hvor går man videre fra noe sånt?

Fortellingen går så tilbake i tid, og leseren får være med når paret bestemmer seg for at de vil prøve å få barn. Som sagt, så gjort. Men forsøk etter forsøk fører ikke frem, og måned etter måned går uten at de lykkes. Frustrasjon, sinne, og sorg blandes sammen med behandlinger med hormonsprøyter og kunstig inseminasjon. Det gjør vondt, det tar tid og det er dyrt. Og det fører ikke til noe som helst. Va fan….. Hvem sin skyld er det egentlig? Og hvorfor må alle andre strutte rundt med gravide mager, mens venner og familie gnåler om «er det ikke deres tur snart, da?«. Og så, som en brutal, rusten spiker i älende-kisten, kommer nyheten om at Han er forelsket i en annen. Han har til og med hatt sex med med denne «annen» – mens Han og Hun har prøvd å bli gravide.

I en naivistisk strek som minner om danske Jakob Martin Strid, helt uten staffasje, skaper Sofia Olsson sine ekspressive karakterer, høyst levende der de sitter fastlåst i ei vogn på følelsenes berg-og-dalbane. Det er lett å sympatisere med både Han og Henne, for de fleste vet hvor vanskelig og vond kjærligheten kan være. Selv om man er i trettiårene og liksom skal være voksen, griner man så snørra renner og øynene blir røde og hovne. Man blir usaklig, urimelig og føler fortsatt sjalusi, misunnelse og hevntanker. Etter at Han flytter ut, er det med et tjukt lag av skadefryd Hun forteller etter en fest at hun ble sjekket opp av en annen mann. Ha! «Det bästa barnet» er lett å relatere til, selv om man ikke har hverken lykkes og/eller mislyktes i å få barn. Det er tydelig at Olsson er glad i karaterene sine, og det smitter over på leseren.

Galago förlag

Utgivelsesår: 2013

171 sider

ISBN:  978-917037-7181

Det bästa barnet

Merket med , , , , , , , , , , ,
Reklamer