Stikkordarkiv: Omtale

Den andre historien – Tatiana de Rosnay

av Lene Sulusnes

Tatiana de Rosnay er i forfatteren bak suksessen ”Saras nøkkel” som har solgt ni millioner eksemplarer i 42 forskjellige land. Romanen ble filmatisert, og også filmversjonen ble godt mottatt av publikum. Etter denne braksuksessen har hun utgitt ”Bumerang”, ”Huset du elsket” og ”Mokka”. Fellesnevneren for alle, er at de har sterke historier og gode personskildringer. Det som dog gjør de ekstra spesielle, er at de rett og slett har sjel. Nå har endelig hennes siste utgivelse kommet på norsk, «Den andre historien».

I denne romanen forteller hun franskmannen Nicolas Duhamels historie. Han er i slutten av tjueårene, og har de siste årene levd ett liv i sus og dus etter den svært suksessfulle romandebuten ”Konvolutten”. ”Konvolutten” er egentlig hans egen livshistorie kamuflert gjennom hovedpersonen i boka og noen andre omgjorte omstendigheter. I forbindelse med fornyelse av passet sitt, oppdager han til sin store overraskelse at faren hans er russisk. Faren døde i en ulykke da Niolas var 12 år gammel. Liket ble aldri funnet, og svaret på hva som skjedde den skjebnesvangre dagen har han og moren aldri fått. Ei heller har han blitt fortalt at han har russiske forfedre. Han blir naturligvis sjokkert over oppdagelsen, og følger de få spor han har for å finne ut mer om bakgrunnen sin. Ved utgivelsen av boka tar han det russiske familienavnet Kolt som sitt eget etternavn.

Boka blir en fabelaktig bestselger, oversatt til flere språk og filmatisert. Og med det forandrer både ham og hele hans tilværelse seg. Den ellers så smått traurige hverdagen med vikarundervisning på skolen, blir byttet ut med reising, boklanseringer, TV-intervjuer, fotoshoots, reklamekampanjer og fasjonable fester rundt omkring i verden. Alle vet hvem den unge, kjekke forfatteren Nicolas Kolt er. Alle vil ha en bit av ham, og han gir dem mye. Det har sin pris. Samboeren forlater ham, han mister kontakten med gamle venner og moren ser han nesten aldri lenger. De oppfatter ham som arrogant og selvopptatt, og kjenner ham ikke igjen.

Nå har det gått noen år siden utgivelsen. Kontrakt med forlaget om en ny roman er signert for lenge siden. Romanen skal snart være ferdig. Problemet er bare at det er ingen ny roman på gang. Nicolas har ikke klart å skrive ett eneste ord. Han har ingen historie å skrive. På notatblokka finnes bare kruseduller og meningsløse setninger for å gi et inntrykk av at han jobber. Folk spør om den nye romanen, og forlagsredaktøren vil vite hvordan det går med skrivingen. Hva handler historien om? Hvor langt har han kommet? Når blir den ferdig? Presset øker, og Nicolas føler at han snart blir avslørt. Hva skal han gjøre? Han reiser bort en langhelg med sin nye kjæreste Malvina, dels for å feire hennes bursdag, men óg som en unnskyldning for å komme seg bort for å ”skrive”. De reiser til eksklusive Gallo Nero i Italia. Det blir en langhelg med uante opplevelser og overraskelser som må få konsekvenser for fremtiden hans. Men får det ham ut av skrivesperren?

Som nevnt har Tatiana de Rosnay flere litterære suksesser bak seg, og historien om Nicolas Kolt har også høstet gode kritikker. Sammenliknet med de nevnte titlene over, synes jeg ikke denne historien kommer opp på samme nivå. Jeg undret meg flere ganger over om det er realistisk at man blir så kjent og betydningsfull av én eneste roman? de Rosnay beskriver debutforfatteren som en verdenskjendis med ett stort navn, som har vart over en lang periode. Jeg kjenner ikke forlagsbransjen, men kan forestille meg at det er mulig å bli kjendis for en periode når man skriver en boksuksess som blir allemannseie. Men at det varer over så lang tid, uten at forfatteren har gitt ut noe mer? Det virker rett og slett ikke troverdig.

Og når det kommer til historiens sjel, slik som de andre romanene til de Rosnay har,  mangler den her. Riktignok kan ingen av dem måle seg med «Saras nøkkel», men den gripende følelsen man sitter igjen med når de Rosnays historier er ferdig fortalt, uteblir når siste side av ”Den andre historien” er lest. Det som er bra i denne boka, er personskildringene. De er gode og gjenkjennelige. Temaet er i utgangspunktet også godt; hva suksess kan gjøre med en og hvordan man kan forandre seg i kjølvannet av en slik opplevelse. Men altså ikke helt troverdig. Oppsummert er det en grei historie, men ingen stor leseropplevelse slik jeg kjenner Tatiana de Rosnay.

Bazar forlag

Utgitt i 2014

Oversatt av Gøril Eldøen

Originaltittel: A l’encre russe, utgitt i 2013

287 sider

ISBN: 978-82-8087-642-3

den andre historien

 

Reklamer
Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,

The Revenant – Michael Punke

av Ann-Sofi S. Emilsen

Livet til den amerikanske pelsjegeren og eventyreren Hugh Glass var fullt av fantastiske opplevelser, skrøner og myter. I en blanding av historiske fakta og fiksjon, har Michael Punke forsøkt å gjenskape Glass’ skjebnesvangre opplevelser med Rocky Mountain Fur Company i «The Revenant». Det er ingen stor roman på grunn av sine litterære kvaliteter, men simpelthen på grunn av Glass – en mann hvis liv fortjent har gitt ham legendestatus i amerikanske historiebøker.

Det var hårda bud i den amerikanske midtvesten på starten av 1800-tallet. En rekke indianerstammer og hvite amerikanere lå i konstant krig om landområder, mat og naturressurser. Hugh Glass var midt oppi dramaet da han i 1823 ble en del av pelsjegerlaget Rocky Mountain Fur Company. Han var en av de mest erfarne av det 11 mann store laget, og høyt respektert for sine evner som jeger og speider. Under ledelse av den hardt prøvede Captain Andrew Henry, var laget på vei opp elva Missouri i slutten av september i 1823.

En ettermiddag ble Glass sendt i forkant for å speide etter fiender og samtidig finne en egnet rasteplass for natten. Den ellers så drevne jegeren ble tatt fullstendig på senga da han plutselig snublet gjennom et buskas og rett inn i to lekende bjørnunger. Før han i det hele tatt rakk å plassere hånda på sin kjære Anstadt, ble han angrepet av en aggressiv grizzlybjørn ute etter å beskytte ungene sine. Den ga seg ikke før Glass var maltraktert; med hodeskallen hengende løst, et stort hull i halsen og ryggen revet opp som om den var kjøttdeig.

Alle visste at han kom til å dø. Det var bare et spørsmål om når; samme kveld eller neste morgen? Tre dager senere kommer det fortsatt hvesende lyder ut av hullet i halsen til den bevisstløse Glass, som Henry har lappet sammen så godt han kan. Men pelsjegerlaget mister dyrebar tid; for hver time de venter ved elva på at Glass skal dø, jo større er sjansen for å bli angrepet av indianere. Henry bestemmer seg for å betale to menn for å bli igjen hos Glass, og den sleske John Fitzgerald og unge Jim Berger melder seg frivillig. De skal vente til Glass er død, og deretter gi mannen en respektabel begravelse. Sånn skal det ikke gå.

Etter to dagers venting, er tålmodigheten til Fitzgerald slutt. Fanken, den halvdaue gubben puster jo fortsatt! Når en gruppe indianere så plutselig nærmer seg, avgjør Fitzgerald at de skal ribbe Glass for alt han har av våpen og proviant. Han kommer jo til å dø når som helst allikevel. Berger svelger samvittigheten med tårer i øynene, hardt truet av den eldre kompanjongen, før de forsvinner til skogs. Tilbake sitter en maltraktert og forsvarsløs Glass lent opp mot ett tre; med ingen andre eiendeler igjen enn klærne han har på kroppen. Og opp elva kommer bevæpnede Arikara-indianerne på jakt etter fiender.

Historien om Hugh Glass er makeløs. Det er den uslitelige og gjennomtrengende tanken på hevn som gjør at han, trass i at han er nesten lam i flere kroppsdeler, er fysisk helt immobil og ikke har et eneste våpen å forsvare seg med, overlever. Og ikke bare overlever; han kravler – på alle fire – en distanse på flere hundre kilometer (!) for å sørge for at de to svikerne skal få sin rettmessige straff. Man finner seg selv flere ganger sittende med munnen halvåpen in awe (som det heter) over Glass når man leser «The Revenant». Punke innrømmer at han har tatt seg store friheter med historien; men flere amerikanske historikere har også stadfestet at mange av opplysningene om Glass er korrekte.

Den meksikanske filmregissøren Alejandro González Iñárritu kjøpte rettighetene til Punkes roman for mange år siden, og er endelig i gang med å lage film av materialet – etter mange prøvelser og forsinkelser. Filmen spilles for tiden inn i Vancouver, Canada, med Leondardo DiCaprio i hovedrollen som Glass og Tom Hardy som Fitzgerald. Den skal etter planen ha premiere i desember 2015, og i den anledning kommer den litterære versjonen av «The Revenant» – ikke overraskende – ut i flere nyutgaver (først ut er Picador i januar). Hva annet kan man si enn at selv om romanen alene ikke er noen litterær klassiker, er Glass’ hevntokt alene nok til å fylle både 250 sider i ei bok og en stor Hollywood-produksjon i filmformat. Om det er grunn til å glede seg? Vel, hva tror du?

Carroll & Graf Publishers, New York

Ugitt i 2002

Nyutgave utgis på Picador, januar 2015

258 sider

ISBN: 9-780-786-7102-70

the revenant

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det forbudte barnet – Katherine Webb

av Lene Sulusnes

Katherine Webb har flere kritikerroste romaner bak seg, og ”Det forbudte barnet” er min tredje leseropplevelse fra denne forfatteren, etter ”En sang fra fortiden” og ”Arven”. I mine øyne er britiske Webb god til å lage familiehistorier med hemmeligheter hvor hovedpersonenes skjebner og valg flettes i hverandre og påvirker mange flere enn dem selv – gjerne over flere generasjoner. Dette er ingen enkel oppgave å gi seg i kast med, men igjen har hun klart nettopp det. Så vel som i ”Arven” og en ”Sang fra fortiden” blir vi også denne gang tatt med tilbake i tid, nærmere bestemt til 1800-tallets England.

Historiens hovedpersoner er de tre kvinnene Rachel, Stær og avdøde Alice. Alice var en ung jente som vokste opp uten å vite verken hvem foreldrene var eller hvor hun kom fra. Hun ble tatt vare på av den velstående Lord Faukes, som fortalte henne at han var en god venn av foreldrene som døde da Alice var ung. Han ansatte Bridget som hennes guvernante og leide et eget hus til dem.

Stær er en liten, forslått og utmagret jentunge som plutselig en dag kommer traskende inn på tunet til Alice og Bridget. Den omstreifende jenta er møkkete og utsultet, og Alice som alltid drømte om å ha en stor søskenflokk, tar henne til seg, noe som på mirakuløst vis blir godtatt av Lord Faukes. I savnet av en egen familie, blir Alice og Stær svært knyttet til hverandre tross aldersforskjellen. De blir som søstre. Så en dag forsvinner Alice sporløst. Tilbake sitter Stær med mange ubesvarte spørsmål om søsterens mystiske forsvinning.

20 år senere møter vi Rachel, som helt uvitende er Alice sin ”dobbeltgjenger”. Rachel kommer fra en fin familie med et godt rennomé, men mistet foreldrene i en ulykke som ung. Hun har jobbet som guvernante i mange år før hun gifter seg med vinhandleren Richard Weeks. Weeks virker som en anstendig gentleman, og hun tør ikke la denne sjansen til giftermål gå fra seg. Hun flytter fra hjembyen til ektemannens leilighet i byen Bath, og forsøker så godt hun kan å skape seg en tilværelse. Gjennom Richard blir hun introdusert for den rike og mektige familien Alleyn. Fru Alleyn er en god kunde av Richard, og takket være henne har han fått en stor kundekrets. Men familien har sine hemmeligheter. Sønnen Jonathan har blitt gal og ødelagt etter å ha vært soldat i krigen, og lever innelukket i husets andre etasje. Moren har uten hell forsøkt å hjelpe ham, men sønnen isolerer seg fra omverdenen; aggressiv og paranoid. Han skremmer bort både tjenestefolk og gamle bekjente, bortsett fra én – Stær.

Når Rachel besøker Alleyn-familien for første gang, forundrer hun seg over reaksjonene deres. Fru Alleyn forklarer at hun likner veldig på ei jente som het Alice, som betydde mye for sønnen hennes, men som plutselig forsvant for mange år siden. Fru Alleyn tenker at likheten mellom Rachel og Alice  kan ha en god innvirkning på den isolerte sønnen,  og spør Rachel om hun ikke kan besøke ham og kanskje lese litt for ham? Det første møtet mellom Rachel og Jonathan blir skrekkelig, men Rachel gir ikke opp. Etter hvert som hun blir kjent med denne skadede og bitre mannen, dukker mange spørsmål opp. Hva hendte egentlig med Alice? Hvorfor er Jonathan så sint på moren? Hva var det han opplevde i krigen? Og er det krigen som er den egentlige årsaken til at han har blitt den han har blitt?

Stær jobber som tjenestepike hos familien Alleyn, og blir nysgjerrig på denne Rachel – kvinnen som visstnok likner så veldig på hennes kjære Alice. Stær har sin egen teori om hva som skjedde med Alice, og vet ting om både Alice og Jonathan som svært få gjør. Hun er overbevist om at stesøsteren ble drept, og blir besatt av at drapsmannen skal avsløre seg. Kan Rachel hjelpe henne? Nysgjerrigheten er gjensidig, i det Stær stadig «tilfeldig» dukker opp når Rachel besøker Alleyn-godset. Rachel føler seg iakttatt, og tar Stær på fersken i å spionere på henne og Jonathan. Etter hvert blir de to kjent med hverandre, og Rachel blir stadig mer nysgjerrig på å finne ut hva som hendte med den unge jenta alle likte så godt. For det viser seg at det er en sammenheng mellom Jonathan psykiske problemer og Alice sin forsvinning. Men hva er sammenhengen og hva hendte? Jo nærmere sannheten hun kommer, jo mer går det opp for henne at de menneskene hun omgås ikke er slik hun tror de er. Og når familien Alleyns grusomme historie kommer for en dag, hva vil da skje med de det angår? Plutselig befinner Rachel seg i en verden hvor hun ikke vet hvem hun kan stole på, ikke en gang ektemannen som viser seg å være langt fra den han utga seg for.

Igjen har Katherine Webb laget en god historie om en familie med en mørk fortid. ”Det forbudte barnet” er en historie om sårbare mennesker hvis skjebne ligger i andres hender.H vis det skal nevnes noe som trekker ned på den ellers så gode romanen, er det lengden. Webb kunne klart å gjøre historien vel så god om hun hadde kortet den ned litt, for mot slutten føles det som om ting ble gjentatt. Samtidig stopper ”drivet” litt opp i den ellers så spennende historien, så da slutten kom, satt jeg med en følelse av at den kunne ha kommet litt før. Bortsett fra det: les den!

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss

Originaltittel: The Misbegotten, utgitt i 2013

527 sider

ISBN: 978-82-05-46082-9

det forbudte barnet webb

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Skygger over Somerset – Leila Meacham

av Lene Sulusnes

Etter å ha lest en skikkelig god historie hender det noen ganger at man undrer seg; hva var forhistorien her? Hvordan har personene i historien blitt den de er? Hvem var forfedrene deres? Det er ikke ofte man får svar på slike spørsmål, men for alle som har lest ”Rosenes hemmelighet”, gled dere til ”Skygger over Somerset”, for nå kan dere nemlig få svar på noen av spørsmålene!

«Skygger over Somerset» er forløperen til «Rosenes hemmelighet” av samme forfatter. Sistnevnte tittel har jeg ikke lest, men det frister etter å ha lest ”Skygger over Somerset”. Man trenger ikke å lese de i bestemt rekkefølge, men litt ergelig er det at jeg ikke leste ”Rosenes hemmelighet” først når man for en gangs skyld har mulighet til å få den opplevelsen det er å lese forhistorien etterpå.

Meacham forteller her hvordan bomullsplantasjen Somerset i Texas ble til tidlig på 1800-tallet. Vi møter det unge paret Silas Toliver og Jessica Wyndham som ble mann og kone under svært spesielle omstendigheter. Silas er oppvokst på en plantasje i South Carolina i en familie av britisk hærkomst. De er velstående takket være de gode inntektene som hovedsaklig kommer av slavedrift. Familien Toliver er kjent for å behandle slavene sine bra. Det er interessant å lese om slavedrift fra et slikt synspunkt, hvor det ikke bare blir beskrevet som voldelig, ydmykende og trakasserende. La oss håpe at det faktisk eksisterte familier som Toliver som behandlet slavene sine pent – hvis det da overhode er mulig å omtale slavedrift med ordet ”pent”.

Jessica Wyndham er datteren på naboplantasjen. Hun er ung og vakker, men opprørsk. Hun er abolosjonist, motstander av slavehold, til familiens store fortvilelse. Jessica tar slaver i forsvar hvis hun mener de blir behandlet urimelig, og har et nært forhold til sine personlige husslaver. Dette gjelder særlig den jevngamle slaven Tippy. Dette er dog ikke akseptabelt i det lille lokalsamfunnet, og foreldrene sender Jessica på kostskole i Boston i håp om å få henne på ”bedre tanker”. Slik ble det ikke. Til slutt ser ikke faren noen annen utvei enn at datteren må bort, for hun bringer skam over familien med sine synspunkter og abolosjonistiske handlinger.

Jessicas far, Carson Wyndham, er en handlekraftig og pengesterk mann som er vant til å få det som han vil. Silas Toliver er gjort arveløs av sin far, mens broren arvet hele godset. Silas ønsker seg vekk. Han har store planer om å realisere drømmen om å etablere seg i Texas, noe han lenge har planlagt sammen med sin gode venn Jeremy. Men dette er svært kostbart, og uheldige omstendigheter fører til at Silas taper deler av sine oppsparte midler. Mr. Wyndham ser dette som en gylden anledning til å avhjelpe hans eget problem – nemlig datteren. Han gir Silas tilbud om ett lån, stort nok til å realisere drømmen om en ny start i Texas, mot at han gifter seg med Jessica. Det er bare det at Silas er forlovet med Lettie, som han virkelig elsker. Alikevel ser han ingen annen utvei. Han takker derfor ja til tilbudet, og legger ut på den lange og farlige reisen med Jessica. De har absolutt ingen følelser for hverandre, og begge ser på ekteskapet som en tvungen avtale. For Jessica var det ikke noe valg. Det til tider ulykkelige paret legger ut på en lang reise ingen av dem vet hvordan vil ende. De er som fremmede for hverandre, men i løpet av den flere måneder lange reisen mot Texas, oppstår det følelser.

Vi følger dem gjennom livet som et kjærlig ektepar som deler hverdagens små og store hendelser, lykke og glede, begravelser og fødsler. De jobber hardt med å etablere den nye plantasjen i en tid hvor motstanden mot slaveriet stadig får ett fastere grep i samfunnet. Noe som også er med å skape konflikt og avstand mellom nord- og sørstatene. Dette er en ting som stadig kaster skygge over ekteskapet siden Jessicas holdninger til slavedriften forblir uendret. I tillegg blir Silas hjemsøkt av morens redsel for at det vil hvile en forbannelse over sønnens nye plantasje, siden den ble skapt under slike ”uheldige omstendigheter”. I det tenker hun på omstendigheten rundt ekteskapet til sønnen, som ikke ble slikt hun hadde forestilt seg. Han undrer seg på om moren fikk rett i det ekteparet møter på mange vanskelige utfordringer og meningsløse ulykker.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Elisabeth W. Middelthon

Originaltittel: Somerset, utgitt i 2014

547 sider

ISBN: 978-82-05-46146-8

 Skygger-over-Somerset_productimage
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe – Agnès Martin-Lugand

av Lene Sulusnes

Dette er historien er om Diane. En ung kvinne som altfor tidlig mister mannen sin Collin i en ulykke. Og han tar med seg den lille datteren deres, Sarah. I sin beste alder blir Diane enke. Hele fremtiden blir revet bort, og hun faller ned i ett svart hull.

Ett år har gått siden ulykken, men hun klarer ikke å vende tilbake til livet. Hun skulle bare ønske at hun hadde reist sammen med dem, og vært der hvor de er nå. Før ulykken gledet hun seg til å gå på jobb i bokkaféen hun driver sammen med den eksentriske kameraten Felix. Men nå klarer ikke å jobbe, og hun bryr seg ikke om noenting lenger. Felix er hennes kompanjong og eneste venn i sorgen. Alle andre stenger hun ute, ingen forstår henne, bortsett fra Felix, vinflaska og sigarettene.

Felix prøver å få Diane ut, men det er nytteløst. Helt til hun bestemmer seg for å reise til Irland. Dit hadde Collin ønsket å dra, og hun føler at hun på den måten kan komme nærmere ham igjen. Samtidig kan hun få være alene, slik hun ønsker, og komme seg vekk fra alle som maser om at hun må komme seg videre.

Diane leier en liten leilighet langs stranden i en landsby i det forblåste Irland. I starten går hun nesten ikke ut, men holder seg for seg selv og går kun noen turer på den folketomme stranden. Men beboerne i landsbyen er nysgjerrige, og inviterer henne inn i varmen. Huseierne inviterer henne stadig på kaffe, og Diane blir venner med datteren deres. Alle er vennlige, bortsett fra den nærmeste naboen Edward, som er en svært usympatisk type. Det irske oppholdet blir ganske så annerledes enn hun hadde tenkt seg, på godt og vondt.

Agnès Martin-Lugand er forfatteren bak denne historien om et menneskes tap og endeløse sorg. Samtidig forteller historien om menneskets indre kraft til å leve videre og komme seg igjen, selv om det ser aldri så mørkt ut. Dette beskriver hun så bra at det ikke overrasker en når det viser seg at hun er utdannet psykolog. Men det som derimot overrasker, er at «Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe» er hennes debutroman. Historien er ikke lang, kun 172 sider, men allikevel klarer Martin-Lugand å formidle en god og troverdig fortelling. Godt gjort!

Cappelen Damm

Utgitt i 2014

Oversatt fra fransk av Maya Veel Westberg

Originaltittel: Les gens heureux lisent et boivent du cafè, utgitt i 2013

172 sider

ISBN: 978-82-02-42556-2

9788202425562
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Leserne i Broken Wheel anbefaler – Katarina Bivald

av Lene Sulusnes

«Leserne i Broken Wheel anbefaler» er en fortelling om bøker. Da skal man være glad i å lese, både forfatteren og leseren. Men slapp helt av, denne kan du trygt lese uavhengig av om du har lest bøker før eller ikke, for bøkene danner kun bakteppet i denne debutromanen om vennskap, kjærlighet og småbysladder.

Hovedpersonen er svenske Sara, en ung kvinne i slutten av 20-åra som alltid har søkt tilflukt i bøkene og deres fascinerende historier. Hun har alltid hatt følelsen av å ikke helt passe inn, og synes at romanhistoriene er mye bedre enn virkeligheten. Hun jobber i en bokhandel og er en ganske enslig sjel, uten at hun av den grunn føler seg ensom. Gjennom bokhandelen kommer hun i kontakt med amerikanske Amy, som er like bokfrelst som Sara selv. De blir brevvenner, og utveksler bøker som de anbefaler til hverandre.

Så en dag inviterer Amy Sara til den lille hjembyen hennes Broken Wheel i USA. Sara gjør noe hun aldri har gjort før; tar sjansen og drar. Men når Sara endelig ankommer Broken Wheel, er Amy død. Heldigvis er den lille byen forberedt på gjesten som Amy har fortalt dem om. De få innbyggerne er riktignok skeptiske til den unge kvinnen som kommer helt fra Sverige. Hva i alle dager er det som gjør at hun kommer dit på ferie? Den lille byen med tre gater og knapt nok en butikk å handle det mest nødvendige i. De har jo ikke engang en egen bokhandel!

Men innbyggerne på det lille tettstedet er gjestfrie og vennlige. De insisterer på at Sara skal bo gratis i Amys hus, for det var slik Amy hadde villet det, sier de. Og de tilbyr seg å hjelpe med det de kan. George, en nylig tørrlagt alkoholiker, blir hennes sjåfør som kjører henne dit hun måtte ønske. Hun blir venner med byens eneste homofile par, og med isdronningen Caroline, som er en ivrig frivillig i byens menighet. Jen forfatter Broken Wheels nyhetsbrev, mens kaféeieren Grace er den som kan fortelle historier om de fleste. Og sist men ikke minst, blir Sara introdusert for Amys kjære nevø, Tom.

Naturlig nok synes Sara det er vanskelig å tilpasse seg den noe spesielle ferietilværelsen, og ikke minst føles det rart å bo i huset til Amy – helt til hun finner alle bøkene til den avdøde venninnen. Sara får en idé om hvordan hun kan vise sin takknemlighet til byen som har vært så sjenerøs og snill mot henne, og åpner en bokhandel med Amys bøker. Dette blir starten på en aldri så liten omveltning i det lille samfunnet som ikke har blitt gjestet av impulser utenfra på mange år.

”Leserne fra Broken Wheel anbefaler” er en søt historie om tilhørighet, vennskap og om det å finne sin identitet. Andre har omtalt denne boka som en skikkelig ”feelgood-story”, men dessverre kom ikke den følelsen til meg. Tross de gode personskildringene, synes jeg historien til tider ble litt kjedelig og innholdsfattig.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2014

Oversatt fra svensk av Gøril Eldøen

Originaltittel: Läsarna i Broken Wheel rekommenderar, utgitt i 2013

394 sider

ISBN: 978-82-05-46013-3

Leserne-i-Broken-Wheel-anbefaler_productimage

 

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Sensommerlektyre: Den lange, hvite skyens land – Sarah Lark

av Lene Sulusnes

New Zealand på 1850-tallet er under britisk herredømme og under oppbygning. Nybyggerne kommer fra England og Australia i håp om eget land og bedre liv. For en billig penge kjøper de land og eiendommer av maoriene som har levd på New Zealand i mange år, og omskolerer dem til tjenestefolk i sine nybygde hus. For å komme til ”Den lange, hvite skyens land” fra England, må man reise med båt i tre måneder, og billetten er dyr. Det er kun et fåtall som får reise, og de fleste er velstående mennesker som tilhører den engelske sosieteten.

Rikmannsdatteren Gwyneira er en av dem, og hun blir ”lovet bort” av faren i ett pokerlag med den velstående sauebaronen, Gerald Warden. Mr. Warden er av britisk herkomst og har en stor gård på New Zealand. Som enkemann og far til Lucas, som er i gifteklar alder, ser han Gwyneira som passende selskap for sønnen. Gwyneira er energisk og fyrrig, men også ei vakker ung jente på 17 år. Hun er en dyktig rytterske og skulle gjerne ha byttet ut damesalen med en herresal, og i tillegg er hun en ener på å føre gjeterhunder. Hun foretrekker å lese westernromaner og å delta i gjeterkonkurranser fremfor kjedelige teselskaper hvor kvinnene snakker om roser og håndarbeid. Foreldrene vet at de får problemer med å finne en passende mann til henne i sosieteten, og synes derfor tross alt at dette giftermålet er en god løsning. Gwyneira godtar etter hvert sin skjebne, eventyrlysten som hun er. Men hun har sine betingelser; hun vil blant annet ha med seg hesten og gjeterhunden sin.

Helen Davenport er en ugift guvernante i en av Londons rikmannsfamilier. Hun er 27 år, og lengter etter en ektemann og egne barn. Helen fikk tidlig ansvar for sine småbrødre da foreldrene deres døde, så noen medgift følger ikke med henne inn i ett ekteskap. Det gjør det vanskelig å finne noen å gifte seg med, men på New Zealand er det overskudd av unge, gifteklare ungkarer. Hun tar sjansen på å besvare en ekteskapsannonse i et menighetsblad, og etter flere ukers ventetid kommer svaret i form av ett veldig romantisk brev fra Howard O’Keefe. Helen forelsker seg umiddelbart i denne ukjente bonden fra landet langt, langt borte. Hun svarer ham, men før hun rekker å få ett nytt brev, er hun på vei med båten ”Dublin” over havet til sitt nye liv. Tilfeldighetene vil nemlig ha det til at Helen blir spurt om å bli med som ledsager for noen barnehjemsjenter som skal til New Zealand for å jobbe som tjenestepiker. Selv om hun ikke vet om det blir noe giftemål med Mr. O’Keefe, reiser hun likevel.

Om bord på skipet ”Dublin” reiser Gwyneira og Helen på hver sin klasse, men de blir kjent med hverandre likevel og vennskapet de utvikler viser seg å bli svært verdifullt. Når de ankommer det ukjente landet og starter sine nye liv, er det mye som ikke blir slik de hadde sett for seg. Helens ukjente forelskelse er nok ikke så romantisk som han utga seg for å være, og gården er slett ikke slik hun hadde tenkt seg.

Gwyneira på sin side, gifter seg med Lucas i et storslagent bryllup. Gården og velstanden er som forventet, men likevel er det mye som ikke er helt som det skal i sosietetsfamilien Warden. Det nygifte paret sliter med å få barn, noe som ergrer Mr. Warden veldig. Han mobber og trakasserer dem, og til slutt føler Gwyneira seg tvunget til å finne en løsning på problemet alene. Det gir det nygifte paret fred for en liten stund, men svigerfaren blir aldri fornøyd og med tiden øker også drikkingen hans.

De engelske jentene gjør det beste ut av sin nye hverdag, og vi følger dem gjennom flere tiår med gleder, sorger og kriser. Det er en historie om ett knallhardt liv for å overleve, blandet med håp, drømmer, romantikk og pågangsmot. Man blir satt tilbake til en tid hvor jenter ikke blir hørt og deres rolle i samfunnet er forhåndsbestemt, likeså deres ektemenn. En tid hvor man kan ta loven i egne hender dersom man er velstående nok. En tid hvor man er heldig hvis man kan lese og skrive. En tid hvor man er helt avhengig av å stå på egne bein, og utnytte det naturen gir for å leve videre. Sarah Lark skildrer alt dette på mesterlig vis. Spenningen avløses av høydepunkter flere ganger før nye bygger seg opp igjen. Historien rører og engasjerer, det er vemodig når man kommer til siste side. «Den lange, hvite skyens land» strekker seg over 717 sider, men man leser hver eneste en av dem med glede og forventning. Gled deg!

Bazar forlag

Utgitt i 2013

Oversatt av fra tysk av Ute Neumann

Original tittel: Im land der weissen wolke

717 sider

ISBN: 978-82-8087-615-7

Den_laghvitskyd_op_6542

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , ,