Stikkordarkiv: 2013

Hatties tolv stammer – Ayana Mathis

av Lene Sulusnes

Etter å ha lest omtalen på baksiden av Ayana Mathis’ «Hatties tolv stammer», ble jeg raskt interessert i å lese boka. Omtalen beskriver hovedinnholdet i romanen som strekker seg fra 1920-årene til 1980-årene. Den handler om ungjenta Hattie som blir tidlig mor, og gifter seg inn i et kjærlighetsløst ekteskap. To av ekteparets barn dør allerede som spedbarn, og kjernen i historien handler om hvordan dette preger Hattie både som menneske og som mor til de gjenlevende barna. Jeg var ivrig etter å komme i gang med lesingen!

I første kapittel møter vi Hattie som desperat prøver å hjelpe de små tvillingbabyene sine som er feberhete og tunge i pusten av lungebetennelse. Året er 1925, og det er natt i Philadelphia. Hun sitter med de små babyene på badet i dampen i håp om at slimet i brystet deres skal løsne, og gir dem medisinen som legen har foreskrevet. Man kan føle den unge jentas redsel denne natten, og det er ikke hennes første redselsfulle natt uten søvn. Hun er utslitt etter flere dager med barnas sykdom, men den unge moren prøver tappert å beholde roen og holde motet oppe. Hattie er 17 år, men har ingen å støtte seg til. Mannen hennes, August er på jobb for å forsørge den lille familien, og moren døde da Hattie var gravid. Til slutt vekker hun nabokona og spør om hjelp. Nå er Hattie desperat, men det er for sent. Det er hjerteskjærende. Og det vil prege den unge jentas liv for alltid, naturlig nok.

I andre kapittel er året 1948, og vi blir presentert for en ung mann ved navn Floyd, en av Hatties sønner. Han er musiker og reiser fra by til by med trompeten sin for å spille på puber og utesteder. Han er pen, fri og frank og litt av en Don Juan. Så i neste kapittel treffer vi en av de andre sønnene til Hattie, Six. Som 15-åring har han blitt med byens pastor til et vekkelsesmøte i sørstatene for å holde en preken. Den unge gutten er usikker på sin egen tro, men ender opp med å holde en preken som både forsamlingen, og han selv, sent vil glemme.

De to neste kapitlene handler om lille Ruthie og lille Ella, to av døtrene til Hattie.  Og slik fortsetter de neste seks kapitlene. Hattie fikk elleve barn og ett barnebarn, og Mathis beskriver gjennom hver og én av dem hvordan den traumatiske hendelsen preget livet til Hattie. De har alle sin egen opplevelse av moren, og den sørgelige historien har formet livene deres i stor grad, om enn på forskjellige måter. Man får høre historien når barna har blitt voksne, og de beskriver hvordan barndommen har formet dem. Felles for dem alle er at de husker moren som sint og innesluttet, og kjærlighet og ømhet fra henne har vært ett savn. Faren August, huskes som en person som var i bakgrunnen, ofte mer opptatt av puben og andre kvinner.

Som leser var jeg ikke forberedt på måten romanen fortelles på. Da jeg var ferdig med å lese den, var den umiddelbare reaksjonen at det var for mange mennesker og skjebner å forholde seg til. På forhånd forventet jeg at tankene og følelsene til Hattie selv skulle få mye større plass, og for hvert kapittel ventet jeg på at teksten skulle vende tilbake til hovedpersonen. Jeg måtte derfor bruke litt tid på å fordøye historien før jeg kunne bestemme meg for hva jeg syntes, men konklusjonen er at forventningene mine til hvordan historien skulle være, farget leseropplevelse min mer enn jeg kan si at det var en dårlig måte å fortelle historien på. For «Hatties tolv stammer» er ei god bok som er verdt å lese, den er bare fortalt fra ett annet perspektiv enn det jeg hadde forestilt meg. Har du dette på minnet mens du leser, vil du absolutt like den.

Cappelen Damm

Utgitt i 2014

Oversatt fra engelsk av Bente Klinge

Originaltittel: The twelve tribes of Hattie

269 sider

ISBN: 978-82-02-42213-4

Mathies_HattiesTolvStammer

Reklamer
Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Du tilhører meg – Penny Hancock

av Lene Sulusnes

«Du tilhører meg» av Penny Hancock er en historie som beskriver hvor splittet ett menneskesinn kan være, og hvilken dobbeltrolle det kan spille. Sonia er hustru og mor til Kit som har blitt voksen og flyttet hjemmefra. Både Sonia og ektemannen Greg er svært musikkinteresserte, og har innredet et musikkrom som blant annet inneholder en stor platesamling. En dag kommer Jez, nevøen til Sonias venninne, innom for å låne en plate. Den unge 16-åringen vekker noen helst spesielle minner i Sonia, og med det også hennes syke sinn. Jez kommer ikke ut av ekteparets hjem ved Themsen med det første, for Sonia holder ham fanget på musikkrommet. Hun kommer seg etter hvert gjennom både politiavhør og kafébesøk med tanta til Jez uten å bli avslørt. Sonia utvikler svært spesielle og høyst unormale følelser for tenåringsgutten, og glimtvis får man en anelse om at dette er relatert til opplevelser hun hadde i barndommen og ungdomstiden.

Etter at Jez kom i huset, kommer minner fra ungdomstiden oftere og oftere tilbake til Sonia. Mange av dem handler om en gutt ved navn Seb, som hun mistet på en ufrivillig måte, uten at det fortelles hvordan. Man forstår at denne Seb ikke alltid var like snill med Sonia, og man lurer på om det kan forklare hvorfor hun kidnapper Jez og hennes merkelige følelser for ham. Eller ligger årsaken et sted i Sonias kjølige forhold til moren? For man lurer; hva er det som skjer med denne kvinnen? Hva er det som gjør at hun får slike følelser? Hvordan kan hun utsette den unge gutten for de tingene hun gjør? Selv om det ikke finnes verken tortur og blod i romanen, er det ingen tvil om at damen ikke er frisk!

Dette er en krimhistorie som fortelles fra innsiden og gjennom overgriperens øyne. Hendelsene beskrives fra Sonias ståsted, hvordan hun tenker og føler, samtidig som ikke alle hemmelighetene hennes blir avslørt. Det gjør denne krimboka litt spesiell, og skiller den ut fra mange andre i samme sjanger. I det ligger også at spenningen i teksten flyttes fra selve forsvinningen til Jez og spørsmålet om hvem som har gjort det, og over til hvordan dette ender og hva det er som driver Sonia til å gjøre slike handlinger.

Silke Forlag

Utgitt på norsk i 2013

Originaltittel:  «Tideline», utgitt i 2012

Oversatt fra engelsk av Lisa Vesterås

348 sider

ISBN: 978-82-8270-067-2

Du tilhører meg - Hancock

Merket med , , , , , , , , , , ,

Midnattsrosen – Lucinda Riley

av Lene Sulusnes

Man blir fylt med vemod når man har lest siste side av Lucinda Rileys «Midnattsrosen». Det føles som om man har tatt farvel med en god venn man ikke skal se igjen, men som har gjort ett uslettelig inntrykk. Den gode vennen er ikke bare hovedpersonene, men hele historien.

Riley har skrevet en historie som strekker seg over et århundre, og man møter to generasjoner av en indisk og en britisk slekt. Reisen starter i India i år 2000 med dødsfallet til Anahita, en gammel dame av indisk opprinnelse som etterlater seg en stor familie, deriblant oldebarnet Ari. På dødsleiet overlater hun Ari en brevbunke som inneholder historien om deler av et liv hun har holdt hemmelig for familien. Hun ber ham om å gå i hennes fotspor, og finne sønnen hennes som angivelig skal ha dødd som spedbarn i England. Til tross for dødsattesten, er Anahita overbevist om at han ikke døde som liten. Det skal gå 10 år før Ari leser brevene og blir kjent med oldemorens fascinerende historie.

Vi blir tatt med hundre år tilbake i tid, til Anahitas oppvekst i India hvor hun og foreldrene jobber som tjenere ved ett stort palass, og hvor hun som elleveåring treffer den bortskjemte prinsessen Indira. Anahita blir hennes selskapsvenninne, og får bli med på reiser og opplevelser hun ellers ikke ville hatt muligheten til.

Reisen til England hvor jentene skal gå på kostskole vil prege Anahita, som nå kalles Anni, for alltid. Hun og Indira er uadskillelige, og vennskapet mellom dem visker ut klasseforskjellene. For sosieteten rundt dem, derimot, er Anni Indiras tjenestepike. Anni jobber hardt på skolen for å få sin uavhengighet, for uten den kommer hun til å ende opp som tjenestepike sammen med de andre tjenestefolkene den dagen Indira blir giftet bort.

Så bryter andre verdenskrig, og det blir vanskelig å reise hjem til India i skolens sommerferie. Anni og Indira tilbringer sommeren på godset Astbury på den engelske landsbygda, og den flotte eiendommen eies av en rik adelsfamilie som er venner av prinsessens familie. Her blir hun kjent med de to jevnaldrende barna Selina og Donald, og deres utspekulerte mor.

Disse personene skal senere vise seg å bli svært betydningsfulle i Annis liv. Ari reiser til Astbury for å forske i oldemorens historie. På godset foregår det en filminnspilling, og han treffer den vakre, amerikanske skuespillerinnen Rebecca. Filmens handling er lagt til tidlig 1900-tallet, og likheten mellom Rebecca og Violet, en av godsets tidligere kvinner, er slående. Hva er forbindelsen? Og hva er egentlig tilknytningen mellom Aris oldemor og Astbury?

Historien veksler mellom nåtid og Annis fortid. Spenningen holdes gjennom hele boka, og helt til siste side. Personskildringene er solide, og forfatterens beskrivelser av både India og det engelske samfunnet i forrige århundre er en fryd å lese. Det er så godt beskrevet at man nærmest kan kjenne lukten av de indiske elefantene som de rike red på. Man ser for seg gullet og rikdommen i palasset som om man har sett det tidligere. Og man kan føle stemningen i den britiske sosieteten med alle de strenge sosiale reglene og normene. Anbefales!

Cappelen Damm

Utgitt på norsk i 2014

Originaltittel: «The midnight rose», utgitt i 2013

Oversatt fra engelsk av Benedicta Windt-Val

593 sider

ISBN: 978-82-02-43189-1

Riley - Midnattsrosen

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Til døden skiller oss ad – Ingrid Elfberg

av Lene Sulusnes

Ingrid Elfsbergs nye krimroman «Til døden skiller oss ad» handler om Erika som i mange år har levd i et helvete sammen med sin voldelige ektemann Gøran. Han slår, krenker og nedverdiger henne både psykisk og fysisk. Elfsberg er modig som tør å skrive om dette vanskelige og følsomme temaet, for som det står skrevet på omslaget, er dette ondskapen vi lukker øynene for. Som om ikke det var nok, velger hun i tillegg å la begge historiens hovedpersoner være utdannet politi og ansatt i den svenske politietaten. Dette gjør historien enda mer spesiell, synes jeg, for vi tror vel ikke at politimenn slår og mishandler andre? Det er jo nettopp de som skal beskytte samfunnets borgere mot slikt. Og politikvinner er jo tøffe jenter som ikke lar seg bli ydmyket og slått, men tar igjen med samme mynt?

Gjennom Erikas historie beskriver forfatteren politiet som en etat representert av helt vanlige mennesker fra alle samfunnslag, uten at etaten blir ”angrepet” eller stilt i ett dårlig lys av den grunn. Godt gjort. Hun beskriver gjennom Erika hva mishandlingen gjør med et menneske, og hvilke følelser og reaksjoner som kommer. Og ikke minst hvordan omgivelsene og menneskene rundt henne reagerer, eller skal vi si hvordan de lar være å reagere?

Historien innledes med at Erika klarer å rømme fra ektemannen. Hun oppsøker en studievenninne på en annen kant av landet hvor hun har fått et vikariat i politiet. Vi følger henne i ukene etter hvor hun er redd, alltid ser seg over skulderen og våkner om natten av den minste lyd med en kropp som alltid er i alarm- beredskap. Hun føler på skammen og blikkene til de nye kollegene. Hun er vant til å skjule blåmerkene og sårene, og har gjennom årene blitt god på å bortforklare brudd og blåveiser.

Anmeldelsene hun har levert til sin egen arbeidsgiver blir henlagt eller forsvinner, og i etterkant blir volden og truslene verre. I den nye jobben blir hun satt på etterforskningen av en forsvunnet kvinne som har sin arbeidsplass i plan- og bygningsetaten. Erika er en dyktig etterforsker, og sammen med sin nye kollega Per, avsløres den ene hemmeligheten etter den andre om den savnede kvinnen. Erika begraver seg i jobb samtidig som Gøran sakte, men sikkert, innhenter og finner henne. Han manipulerer kollegene hennes til å tro at hun er alkoholiker og utro i tjenesten. Han fremstår som den gode, men forlatte ektemannen som har prøvd å hjelpe sin kone.

Erika forstår at for å få stoppet ham, må hun være smartere og hun planlegger en måte som vil få ham til å vise sitt sanne jeg på. Men det er slett ikke ufarlig, og det er uvisst om det blir slik hun planlegger, men den sjansen må hun ta. Bare slik kan hun unngå å måtte leve i skjul og på flukt fra ham resten av livet. Samtidig jobber hun intenst med saken om den savnede kinnen, som har en overraskende slutt.

Man kan få inntrykk av at dette blir mye å skulle fordøye i én og samme roman, men når man leser den, er det ikke slik. Elfsberg balanserer dette mesterlig og jeg støtter fullt ut sitatet på bokomslaget fra tv-progammet Gomorron Sverige: Veldig bra.

Silke Forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra svensk av Astrid Eggesvik

Originaltittel: Til döden skiller oss ad

406 sider

ISBN:978-82-8270-064-1

elfberg
Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Det var stille, det snødde – Mariann Aaland

av Lene Sulusnes

Ei vanlig, ung jente tidlig i 20-åra er på hjemmebesøk fra studenttilværelsen i Oslo, og finner faren død hjemme i huset sitt. Han har hengt seg. Hennes egen far har tatt selvmord. Det er brutalt. Hvordan reagerer man i en slik situasjon? Er det noe som kan kalles en ”normal reaksjon”? Hun får sjokk, men føler seg nummen og vet ikke hvordan hun verken skal reagere eller oppføre seg. Hun føler på en måte at det som skjer ikke angår henne.

Morens hus fylles av familie og slektninger. Hun ringer kjæresten Anders, men klarer ikke å fortelle ham hva som har skjedd, for da blir det på en måte virkelig. Hun ringer en gang til, og han kommer med toget dagen etterpå. Uken som kommer er en uke ulik alle andre i hennes liv. Hvordan reagere ovenfor familien? Hvorfor gråter hun ikke slik som moren? Og hvilke salmer skal synges i begravelsen? Jobben, hun må ringe jobben og si at hun ikke kommer. Men hvordan skal hun si det? Hun tenker i stedet jeg kan ikke bli hjemme fra jobb nå, jeg har jo akkurat fått den.

Forfatteren tar oss med inn i tankene og følelsene til den unge jenta fra dagen hun fant faren sin og fram til begravelsen. Jeg har ikke lest mange bøker om dette temaet, men synes Aaland gir en god skildring av hvordan det kan oppleves. Å sette seg inn i hvordan det er å oppleve noe slikt, burde egentlig være umulig, men det klarer den unge forfatteren utmerket. Flere ganger lurte jeg på om dette er selvopplevd. Hun tar oss med inn i tankene til den etterlatte dattera, og vi opplever sjokket, sorgen og opplevelsen av dette gjennom hennes øyne.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2013

187 sider

ISBN: 978-82-05-45558-0

Det var stille, det snødde
Merket med , , , , , , , , , , , , ,

Den stumme gutten – Parinoush Saniee

av Lene Sulusnes

Tenk deg at du som lite barn har en barnepike som snakker et helt annet språk enn det foreldrene og søsknene dine gjør. Hver dag er du forvirret over ord du ikke forstår, samtidig som du så gjerne vil lære å utrykke deg. Og på toppen av det hele er det ingen som forstår forvirringen du opplever, men derimot stiller spørsmålstegn ved hvorfor du ikke snakker slik som alle andre barn på din alder gjør. Du vil så gjerne, men når du åpner munnen for å si noe, snører halsen seg sammen og du får ikke fram en lyd.

Du blir ikke møtt med forståelse av omgivelsene, snarere tvert i mot, for alle lurer høylytt på hva som er galt med deg. Av dine nærmeste blir du stemplet som en idiot. Du blir avvist av de som i utgangspunktet skal hjelpe og støtte deg. Er det da så rart du blir sint? Eller er det rart at du endrer væremåte og gjør ting som du ellers ikke ville ha gjort?

Dette opplever Shahab, den mellomste gutten i en søskenflokk på tre.Som lillebror til farens øyesten Arash, føler Shahab seg avvist og dette preger han gjennom hele oppveksten. Spenningsforholdet mellom far og sønn fører til at den lille gutten ikke snakker. Det starter med at barnepiken snakker tyrkisk, men morsmålet hans er persisk. Han opplever dette som forvirrende, samtidig som han er i en alder hvor det er naturlig at man begynner å snakke; noe også foreldrene forventer. Når dette ikke skjer, føler Shahab presset fra foreldrene og øvrig familie, som igjen fører til at han synes det er enda vanskeligere. Dermed er den onde sirkelen startet.

”Den stumme gutten” er Saniees andre roman om det iranske levesettet med dets kultur og skikker. Debuten ”Det som ventet meg”, er en god og engasjerende historie om hvordan det er å vokse opp i Iran, og oppfølgeren er absolutt en like bra historie. Stikkord er familiens ære og mannens dominans i familien. Ved å skildre forholdet mellom Shahab og faren, beskriver hun dette på en troverdig og ærlig måte. Det er vondt å lese hvordan ett lite barn kan bli behandlet og møtt av familien, og hvilket ansvar et barn blir pålagt av hensyn til en fars ære.

Font forlag

Utgitt i 2013

Oversatt fra persisk av Nina Zandjani

283 sider

ISBN: 978-82-8169-259-6

Den stumme gutten

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , ,

Å holde pusten – Agate Øksendal Kaupang

av Lene Sulusnes

En sekstenårig jente som lenge har røykt Lucky Strike, hun var den første til å ha sex med en gutt og har allerede hatt sex med flere. Hun har sjeldent gjort leksene, er den i klassen som er lengst oppe om kvelden og som skulker skolen uten at noen oppdager det. Vi har da vel alle møtt henne? Eller i alle fall ei som likner i større eller mindre grad. Men hvem er hun egentlig? Hun kan være som storesøsteren til Emilie som vi møter i romanen ”Å holde pusten”.

Dette er en ærlig og brutal historie om oppveksten til et søskenpar som vokser opp alene med sin psykisk syke mor.  Faren bor langt unna, og har etablert seg på nytt med ny dame og hennes barn. Hverdagen blir beskrevet gjennom den eldste av jentene som er 16 år. Det er hun som tar ansvar i huset, og som har passet på sin 10 år gamle lillesøster siden faren forlot dem. Det er hun som er tryggheten til lillesøsteren i hverdagen, for morens psykiske tilstand er uforutsigbar.

Moren veksler mellom å være veldig sint for deretter å kun ligge i sengen og gråte, eller å være veldig aktiv, sosial og blid. Det er ingen selvfølge at det er mat i huset eller rene klær, det er ingen som følger med på hvor jentene er eller hvem de er sammen med, og skolegangen får de selv ta ansvar for. Ved å få beskrevet en slik hverdag gjennom barns øyne og hvilke opplevelser det fører med seg, er det plutselig enkelt å forstå reaksjonsmønsteret til sekstenåringen som røyker, skulker skolen og ligger med gutter. Det er imponerende hvordan den unge debutanten Agate Øksendal Kaupang  på så enkelt vis beskriver et så vanskelig og ømfindtlig tema. Man sitter faktisk og ”holder pusten” av sympati for jentene, og undrer på hvordan den triste og vonde historien skal ende.

Gyldendal forlag

Utgitt i 2013

180 sider

ISBN:978-82-05-45374-6

Å holde pusten

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,
Reklamer