Kategoriarkiv: Amerikansk

De gule fuglene – Kevin Powers

av Ann-Sofi S. Emilsen

«De gule fuglene» er en roman om krig. Om unge soldater som lærer seg å drepe andre mennesker før de egentlig kjenner seg selv som mennesker, før de vet hva de vil bli når de «blir store». Historien tar utgangspunkt i den knapt 20 år gamle amerikanske soldaten John Bartle som har vervet seg for å tjenestegjøre ett år i Irak. Det er langt fra hjemstaten Virginia til Irak, og historien hopper mellom livet før, under og etter krigen. Forfatter Kevin Powers er selv eks-soldat, og den semi-selvbiografiske romanen hviler i stor del på hans egne erfaringer fra frontlinjen.

Det finnes et eget sett med stereotypier, kan man nesten si, om livet som soldat i krig. De har blitt overlevert fra både filmer og litteratur, og har en del typiske karakterer og/eller handlingsmønstre: den venneløse, usikre soldaten som blir hele kompaniets mobbeoffer. Den sadistiske, snørrspyttende sersjanten som elsker å gjøre livet surt for alt og alle, og ikke minst den intellektuelle soldaten som er modig nok til å stå utenfor fellesskapet. I tillegg kommer de ofte overraskende og snåle vennskapsbåndene som knyttes, de tomme løftene som blir gitt til familiene der hjemme, om at «jeg lover at jeg skal komme tilbake, uskadd og i live» og brevene hjemmefra med bilder av soldatenes søte kjærester. «De gule fuglene» viderefører flere av disse stereotypiene, så når hovedpersonen John blir bestevenn med den litt rare Daniel «Murph» Murphy, blir man ikke overrasket. Heller ikke når sersjant Sterling viser sitt bøllete, mandige jeg.

Kevin Powers er poet, og man tenker at kanskje det er grunnen til det litt stive, formsatte språket. Mer enn å brutalt og ærlig skildre krigshandlinger og visuelle opplevelser, bruker han mye plass på å la John gruble, meditere og filosofere over sin egen situasjon. Og det med til tider tung bruk av adjektiver og beskrivelser som føles påtatte og oppstyltet. Eller er det oversetter Vibeke Saugestad som ikke har maktet å overføre et billedlig, metafortungt engelsk til godt norsk? Teksten er i hvertfall veldig stiv og formell, og har et flinkispreg over seg som ikke passer når handlingene som skildres er de mest naturgitte og banale i menneskers liv – nemlig kampen for å overleve.

Man skulle ønske at Powers tok det «ned» på nivået til soldatene som faktisk ligger med trynet i søla, det hadde kledd romanen mye bedre enn de anstrengte forsøkene på å beskrive krigshandlingene på en var og poetisk måte. «De gule fuglene» er klart best når leseren følger Bartle og Murph ute i kamp. Når det ligger døde kropper foran dem med invollene på bakken, når det lukter av kulebrent hud og soldatene og sersjantene snakker om øl og puling. Når de viser hvilket banalt nivå mennesker ofte senker seg ned på som en beskyttelsesmekanisme for å kunne takle det som egentlig ikke kan takles, det er denne psykologien som er mest interessant i Powers´ roman, men vi får alt for lite av den. Allikevel er det en viktig bok; viktig fordi den skildrer opplevelser av krig som ikke kan beskrives i media, for man kommer ikke nærmere frontlinjene enn gjennom øynene på de som har vært der selv. De som har holdt i geværene, de som har kjent lukten av råtne lik rive i nesa, de som har slitt seg søvnløst gjennom utallige netter.

Gyldendal forlag

Utgivelsesår: 2013

232 sider

Oversatt av Vibeke Saugestad

Original utgave utgitt på engelsk i 2012

Original tittel: The yellow birds

ISBN: 978-82-05-42554-5

De gule fuglene

Merket med , , , , , , , ,

Jord – David Vann

av Ann-Sofi S. Emilsen

Det er ikke første gang David Vann utforsker det komplekse forholdet mellom barn og foreldre, men denne gangen tøyer han strikken langt og enda lenger. I romanen «Jord» forteller han en dyster og mørk historie om en familie som ikke bare allerede har gått i oppløsning, men hvor alle gjør alt de kan for å slite hverandre i stykker før de går under.

Hovedpersonen i «Jord» er Galen, en ung mann i begynnelsen av 20-årene som bor alene sammen med moren på den landsbygda i California. Man blir raskt inneforstått med at de to har et spesielt forhold, preget av sære vaner og måter å kommunisere på. Hver dag drar de på besøk til bestemoren til Galen som er plassert på gamlehjem, mot sin vilje. Galen tror det er fordi moren vil snylte på bestemorens penger, mens moren hevder at hun gjør det av kjærlighet, fordi den gamle viser tegn til senilitet og kan ende opp med å skade seg selv. En dag de kommer hjem etter et besøk på gamlehjemmet, har tanten Helen og tenåringsdatteren Jennifer dukket opp.

Omgangen mellom de fire utvikler seg snart til en bisarr og negativ spiral av spydigheter, trusler og krangel om penger, med den svarte familiehistorien som bakteppe. Alle de kvinnelige karakterene er dominerende og manipulerende på hver sin måte; og der Jennifer bruker sin seksualitet og erfaring til å snurre uerfarne Galen rundt lillefingeren, er det tydelig at både Helen og søsteren utøver makt over sine barn. Og bestemoren, er hun egentlig så glemsk som hun later som? Er det sant at hun ble slått og dratt etter håret av sin avdøde mann, Galens bestefar som alltid hadde alkoholånde og en manisk trang til å jobbe fremfor å ta vare på familien?

Mens vi følger de ytre konfliktene mellom den lille familien på ett plan, bygger det seg opp en minst like dramatisk konflikt inne i Galens hode. Han er jomfru, har ingen utdannelse og bor alene sammen med moren uten å en gang vite hvem faren er. Galen er i en evig drakamp med seg selv fordi han både elsker og hater moren; hun har gjort ham hjelpeløst avhengig av henne, og skapt et hjem som både holder ham fanget og samtidig gir ham trygghet. Han leter etter en rømningsvei som kan ta ham ut av hatet mot familien og det konforme, men det ene forsøket etter det andre mislykkes. Han dukker ned i det spirituelle, mediterer og leser «Siddartha». Han går barbeint på kull, legger seg naken på bakken for å omsluttes av naturen og forsøker å bli vektløs og gå på vannet, men klarer ikke å løsrive seg nok til å oppnå åndelig frihet. Den seige, uslitelige strengen som binder ham til jorda og nekter å gi slipp, er moren.

«Jord» er visuelt helt perfekt. Den er full av lukter, farger og stemninger, av forfall, råskap og uuttalte følelser så desperate at de ligger tjukt i lufta og dirrer. Som leser føler man nesten et fysisk ubehag, som en våt ullgenser rett mot huden som stikker, klør og gjør at man nesten ikke får puste.

David Vann bruker 130 sider på det endelige oppgjøret mellom mor og sønn. Han drar det hele sakte ut, med nitidige og detaljerte beskrivelser av hver setning som ytres og hver bevegelse Galen foretar seg. Det er et godt bilde på hva som foregår inne i hovedpersonen, for han vet ikke sitt eget beste, han er ikke sikker på om det han gjør er rett eller galt, og tvilen kommer til uttrykk i handlingene og bevegelsene. Han må hele tiden overtale seg selv til å fortsette, og undertrykke stemmene i hodet som ber ham om å stoppe. «Jord» skildrer den evige runddansen av kjærlighet og hat mellom barn og foreldre på flere plan, og stiller spørsmålet om hvorfor man aldri klarer å rive seg løs fra opphavet. Når Vann til slutt setter to streker under svaret, er det en ekkel og dyster likning han har fått til å gå opp.

Gyldendal forlag

287 sider

Utgivelsesår: 2013

Oversatt av Hilde Stubhaug

Original engelsk utgave utgitt i 2012.

ISBN: 978-82-05-42695-5

Jord - David Vann

Merket med , , , , , , , , , , ,

A hologram for the king – Dave Eggers

av Ann-Sofi S. Emilsen

Med en fin blanding av sentimentalitet og ironi, er Dave Eggers´ siste roman en slags «globalisering for dummies». I «A hologram for the king» forklarer han hvorfor amerikansk politikk har sunket sakte ned i hengemyra de siste tre tiårene, og hvordan Kina har blitt den enerådende herskeren. Alt sett gjennom øynene til hovedpersonen Alan Clay, en middelaldrende forretningsmann på hell, både når det gjelder karriere og familieliv.

Alan jobber for Reliant, et IT-selskap som har fått en gyllen mulighet til å «hit the big time» – Alan og et team på tre jyplingkolleger har fått i oppdrag å reise til King Abdullah Economic City (KAEC) i Saudi-Arabia og presentere et avansert holografisk telekonferansesystem for selveste kongen. Klarer de å imponere ham, kan Reliant dra i land en mangesifret kontrakt som gjør dem til IT-leverandør for hele KAEC. Ikke skal det bare føre til at Alan blir rik, det skal også hjelpe ham ut av alle problemene han står nedgravd i.

Dette er den ytre rammen for historien, som åpner med at hovedpersonen etter to dager i fly fra hjembyen Boston endelig kan sette sine bein i Jeddah. Deretter veksler «A hologram for a king» mellom nåtid og fortid i det Alan stadig ser seg tilbake og reflekterer over livet og hvorfor det gikk som det gikk. Han tenker tilbake på årene sine som vellykket gründer og salgsmann hvor han gikk i gradene og lærte den samfunnsøkonomiske verdien av å holde produksjonen lokalt, i hjemlandet og aller helst i nærmiljøet. Før det selvsagt gikk raskt nedover, all produksjon ble flyttet utenlands for å redusere konstnadene og prinsippene ble kastet over båtripen fortere enn noen klarte å si «globalisering».

Samtidig er eks-kona Ruby et gnagsår på hælen som aldri leges, og han bekymrer seg konstant over hvordan han skal få råd til å betale for datteren Kits utdannelse. Hjemme i Boston har han lagt ut huset for salg, og i mellomtiden håper han å dra i land IT-kontrakten for Reliant i KAEC. Gjør han ikke det, er det over. Sjefen puster varm ånde nedover nakken hans med krav om stadige oppdateringer via telefon, og Alan vet hva som må gjøres. Det er nå eller aldri.

Clay er en likandes karakter. Han vekker umiddelbart sympati når han reflekterer over hvordan alt var bedre før, og Eggers gjør ham veldig menneskelig når han bekymrer seg over alt fra familieliv til hvordan kidsa i jobbteamet ser på ham. For ikke å glemme farens formaninger og den rare utveksten han oppdager i nakken. Ja, og så var det denne kongen som aldri dukker opp, da. Der sitter Alan og kollegene i et stusselig telt i en saudi-arabisk by som ikke er mer enn halvveis planlagt og ferdigstilt, uten internettforbindelse og de tekniske hjelpemidlene de trenger for den fancy presentasjonen de skal gjøre for kongen – om han skulle finne på å dukke opp – og venter. Det er alt de kan gjøre – å vente.

«A hologram for the king» er på bunnen ei bok om et stort og komplekst tema, men Dave Eggers forteller historien i et enkelt språk uten kompliserte vendinger. Den er lett å like, og man både kjenner seg igjen i og sympatiserer med Alan. Man kan selv velge hvor mye vekt man vil legge på samfunnskritikken, men det er tydelig at Eggers ønsker å si noe om samtiden, på en helhjertet måte, og om hvordan store, politiske beslutninger påvirker den lille hverdagsmannen.

Boka utgis på norsk på Gyldendal forlag i mai.

 

McSweeney´s Books

Utgivelsesår: 2012

307 sider

ISBN:978-1-936365-74-6

a hologram for the king

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Not the Israel my parents promised me – Harvey Pekar & JT Waldman

av Ann-Sofi S. Emilsen

Harvey Pekar vokste opp i Ohio, USA på 40-tallet med foreldre som var selverklærte sionister, og ble tvunget til å gå på spesialskole for å lære hebraisk. Først som ung voksen, og gjennom sitt eget politiske engasjement, forstod han at verden var ganske annerledes enn foreldrenes fremstilling. Og særlig da kampen om Israel, konflikten mellom israelere og palestinere og jødenes historie.

Han måkte unna mye dritt som ryddet vei for tegneserier som medium, Harvey Pekar, og sammen med sluggeren Robert Crumb gjorde han etter hvert suksess med American splendor, en mangeårig selvbiografisk stripeserie om hverdagsliv i hjembyen Cleveland i Ohio. Han samarbeidet med en lang rekke prominente tegnere opp gjennom årene (Pekar tegner ikke selv, men skriver kun manus), før han fikk diagnosen prostatakreft tidlig på 90-tallet. Etter mange år med behandlinger, friskmeldinger og nye diagnoser, døde Pekar i 2010. Not the Israel my parents promised me er den siste tegneserieromanen på CV´en hans, et samarbeid med den amerikanske kunstneren og serieskaperen JT Waldman.

Hva vil det si å være jøde? Hvorfor er Israel så viktig for jødene? Og hvordan i heiteste kan ett folk kreve at de eier og har krav på et helt land bare fordi en gud en gang for mange hundre år siden har sagt at sånn er det? Pekar er forbannet, oppgitt og sjokkert i Not the Israel my parents promised me, og legger ikke lokk på noe av det. Han kaster seg med hodet først inn i en debatt som har pågått siden han var barn, og som aldri (?) ser ut til å få en løsning alle parter kan leve med. Der hvor mange av oss andre synser og mener ting basert på løs kunnskap hentet fra avisenes overskrifter, går Pekar metodisk og nøye til verks. Han har en enorm kunnskap om jødenes historie, og et dypt og bredt stetoskop som går ned og inn i kjernen til konflikten og kampen om Israel.

Illustrert med Waldmans fantastiske kunstverk av noen tegninger, veksler boka mellom Pekars oppvekst og historiske, faktabaserte skisser av jødenes historie. Det begynner med guds løfte til Abraham om at han og hans folk skal arve Kanaan, det som i dag utgjør Israel, Palestina, Libanon og deler av Syria. Og det begynner med lille Harvey som på kjøkkenet hjemme i Ohio stadig hører mamma si at det jødiske folkeslag aldri vil kunne leve i sikkerhet før de får sitt eget land. Leseren får tre parallelle handlingsforløp; jødenes historie, Harveys oppvekst og i tillegg følger vi dagens Harvey (anno 2010) som sammen med Waldman reiser rundt på jakt etter kilder til nettopp den boka man holder i hånden. De snakker seg i mellom og direkte til leseren, noe som gir boka en nær og personlig vinkling.

Deler av det historiske innholdet kunne fort blitt vanskelig og tørt å følge med på, men på grunn av Waldmans mange originale, kunstneriske krumspring, blir Not the Israel my parents promised me visuelt veldig vakker. Han veksler hele tiden på lengden, utformingen og størrelsen på panelene, og formidler Pekars sinne og frustrasjon på en herlig måte. Waldman er dyktig på å skape både brudd og luft på mange av sidene, noe som er viktig siden Pekar har mye på hjertet = mye tekst. Man tar seg i å tenke at det er veldig synd at hovedpersonen ikke lever lenger, for boka er et krasst, friskt og modig innspill i en debatt som på mange måter går på repetetiv tomgang.

Hill and Wang

ISBN: 978-0-8090-9482-0

172 sider

Utgivelsesår: 2012

Not the Israel my parents promised me - Pekar

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Indignasjon – Philip Roth

av Ann-Sofi S. Emilsen

Marcus Messner er en intelligent, ung mann full av sterke følelser. Han vokser opp i New Jersey på 40-tallet, som sønn av en respektert slakter. Han har et godt og nært forhold til foreldrene i barndommen, men når det nærmer seg tiden for løsrivelse, blir livets plutselig komplisert. Marcus frykter etter hvert både faren og sitt eget sinne så mye at han velger å forlate det trygge og begynner på college i Ohio, lengst mulig unna sitt jødiske opphav. Som mørke uværsskyer på himmelen, henger trusselen om Koreakrigen over Marcus, en krig som Messner-familien allerede har mistet to medlemmer i.

Rammen rundt «Indignasjon» er en på mange måter klassisk fortelling om et ungt menneske som skal lære seg å stå på egne bein. Hovedpersonen Marcus er 19 år, og står i startgropa til å bli mann. I alle år har han blitt sett på som en pålitelig, hyggelig og hjelpsom sønn som har blitt godt oppdratt ved å jobbe i foreldrenes slakteri. Her har han lært mye om mange av livets nødvendigheter, som å «å dra innvollene ut av ræva på døde kyllinger» til tross for at han hater det. Han er en pliktoppfyllende sønn som får toppkarakterer på skolen og sjarmerer de gamle, jødiske damene som kommer til kosherslakteren for å kjøpe kjøtt.

Når det så blir dags for college, velger Marcus ett som ligger i hjemstaten slik at han kan fortsette å bo hos foreldrene. Det er et valg han fort angrer på, for faren slår seg vrang og ender opp med å låse sønnen sin ute en kveld han kommer for sent hjem. Oppgjøret som følger, blir avgjørende for at han velger å reise langt vekk, vekk fordi han er redd for at hans eget sinne skal ta livet av faren. På det lille colleget Winesburg i Ohio skal han fullføre advokatstudiene i fred og ro. Virkeligheten slår han i fjeset når han ikke klarer å tilpasse seg studielivet og de strenge kodeksene. Som én av veldig få jødiske studenter, er Marcus allerede fra starten av annerledes, og verre skal det bli.

Gjennom vonde oppgjør med både foreldre, studiekamerater og autoriteter, er Marcus en sta, intelligent og selvsikker enstøing som tar uvanlige valg – og står for dem med rak rygg. Han ber skolens dekan om å kysse seg bak, han nekter å delta på de obligatoriske andaktene og han forelsker seg i Olivia, ei jente synonymt med trøbbel og med synlige arr på håndleddet. Samtidig kjemper han en indre kamp med redselen for å bli kalt inn til krig, og med sinnet over å hele tiden bli plassert i bås – som jøde, ateist, asosial og som den perfekte sønn.

«Indignasjon» er en roman som freser over det meningsløse ved religionstvang og det meningsløse med krig, sett gjennom øynene til en ung mann. Philip Roth har skrevet en god, «enkel» og likefram fortelling om det mennesker må gå gjennom for å ta skrittet fra ungdom til voksenlivet. Vi skal frigjøre oss, og lære å ta egne valg og de mange konsekvensene som følger med det. Alene skal vi vakle avgårde på livets minebelagte veier på ustødige bein, som nyfødte rådyrkalver. Handlingen er lagt til USA og starten på 50-tallet, men kunne ha funnet sted i en hvilken som helst tid og verdensdel, for krig, fordommer og mangel på religionsfrihet er like aktuelle temaer i dag. Roth kunne gjerne ha brukt mer plass på å skildre det vaklende forholdet mellom far og sønn, men klarer allikevel med et konsist språk å legge mye mellom linjene. Helt fri for staffasje og overflødig daukjøtt, er «Indignasjon» en direkte, ærlig fortelling om hvor vanskelig det er å bli voksen.

Aschehoug forlag

ISBN: 978-8-203-21157-7

Utgivelsesår: 2012 (først utgitt på engelsk i 2008).

Original tittel: Indignation

Oversatt av Tone Formo

199 sider

Merket med , , , , , , , , , ,