Musikk for rasende kvinner – Line Baugstø

av Ann-Sofi S. Emilsen

De små detaljene. De finstemte, skjøre nyansene. De tilsynelatende uskyldige kommentarene og blikkene. Line Baugstø skildrer mellommenneskelige forhold på en usminket, naken måte og får leseren til å vri seg i stolen av ubehag – og gjenkjennelse.

Vi mennesker er noen rare vesener. Vi elsker og lever for å bli elsket av andre, og er på mange måter de mest avanserte skapningene på denne jord. Allikevel er vi også til tider fordømt enkle. Og selvsentrerte. Og beskyttende, ærgjerrige og sentimentale. I novellesamlingen «Musikk for rasende kvinner», løfter Baugstø på teppet og viser glimt av hva som ligger under overflaten til ordinære hverdagsmennesker, altså deg og meg. Med et presist språk uten staffasje og antydninger, setter hun karakterene sine på utstilling, ofte i grelt motlys fra de mange lyskasterne som nådeløst skinner på sine objekter.

Som i «Møte», hvor en kvinnes jobbintervju går i vasken på gunn av en rekke mindre uhell. Det som fra utsiden ser ut som små bagateller, blir for hovedpersonen et sammensurium av vanskeligheter: nye sko som gnager , et lite brannsår som skriker etter aloe vera, svetteringer på blusen og en butikkalarm som går av. Hele tiden leter hun etter en rasjonalitet midt oppe i alt det urasjonelle, og trøster seg selv med at det går nok bra.

Menneskers smålighet på sitt verste avdekkes i «Den røde steinen», en av samlingens beste noveller. Her havner leseren midt oppe i den klassiske nabokrangelen, hvor to parter lenge har gått rundt og skulet på hverandret grunnet stinkende grillos over gjerdet, en alt for stor trampoline og forbudt bilkjøring på fortauet. Når så den ene naboen endelig får nok og skal markere seg, gjør han det ved å plassere en stor, rød stein midt i veien. Hå, ingen skal klare å komme forbi denna, nei! Du kan høre selvtilfredsheten, ikke sant? Det er det som gjør Baugstøs fortellinger så ektefølte, nemlig at vi alle kan kjenne oss igjen i situasjonene hun beskriver.

«En hund etter hyttebøker» er en annen genial historie som gjør at man må gapskratte over hvor tullete vi mennesker er, og hvor langt vi er villig til å gå for å ikke tape ansikt. Vi er alle så opptatt av hva andre tenker og synes om oss, og vi strever for å opprettholde den fasaden vi sjøl mener er riktig, sier Line Baugstø. Det gjør oss ikke nødvendigvis til dårlige mennesker, men sikkert er det at det blir ganske latterlig.

Forlaget Oktober
ISBN: 978-82-495-1053-5
Utgivelsesår: 2012
184 sider

Reklamer
Merket med , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Reklamer
%d bloggere like this: